– Det føles godt å kunne bidra til at noen får en god og trygg start på livet

– Da svangerskapet mitt endte med keisersnitt 13 dager over termin, ble jeg allerede på operasjonsstuen informert om at ammingen kunne være litt trå i starten siden kroppen ved et keisersnitt ikke gjennomgår de samme prosessene som ved en vaginal fødsel, og dermed ikke nødvendigvis starter produksjonen av melk automatisk, forteller Lotte Skullerud (35).

Hun er bosatt i Svelvik rett utenfor Drammen sammen med ektemannen Leando (38) og sønnen Matheo (4,5 mnd.).

Gleden var derfor stor da hun oppdaget at melken kom allerede første natten på barsel. Ønsket om å fullamme hadde vært så sterkt, så at melken kom så fort var en enorm lettelse.

På forhånd hadde Lotte hørt at ammingen kunne være både vanskelig og ikke minst smertefull, men for henne og sønnen fungerte dette samspillet veldig bra fra første stund.

– Eneste tilpasningen vi måtte gjøre, var at jeg måtte benytte meg av ammeskjold de første ukene for å hjelpe han til å få bedre og lettere tak. Ammingen opplevde jeg som helt fantastisk, og husker jeg fikk et adrenalin- og endorfinrush av en annen verden da jeg kjente melkestrømmen for aller første gang.

Den tilknytningen mellom mor og baby akkurat der, var så intens og sterk. Lotte beskriver det som en liten sorg at hun aldri skal få oppleve akkurat denne følelsen for første gang igjen.

– Jeg synes på alle måter ammeopplevelsen fra første stund var fantastisk, og den var langt bedre enn forventet. Jeg hadde hørt så mange fortellinger om såre brystvorter og tette melkeganger. Hjemme har jeg stabler med brystkompresser jeg enda ikke har fått bruk for en eneste gang.

Les også: Rikke (19) ammer ikke babyen sin: – Jeg fikk kommentarer om at Emily kommer til å dø

Melkebanken

En kollega på jobb hadde tidligere snakket om melkedonasjon, at hun selv hadde meldt seg som donor og skrøt veldig av oppfølgingen til personalet på melkebanken. Da Lotte snart oppdaget hvor mye melk hun faktisk hadde, og hvor greit ammerutinen kom i gang, var det egentlig ingenting å tenke på.

– Jeg visste at jeg ville bidra hvis jeg hadde overskudd av melk. Tanken på å kunne hjelpe de minste og svakeste i samfunnet til å få en god og trygg start på livet var på mange måter en selvfølge, og vissheten om at det en gang kanskje kunne være mitt barn som hadde behov for donormelk, gjorde valget veldig enkelt, forteller mammaen, og legger til:

– Jeg fant den banken som tok imot melk nærmest meg, og sendte en e-post om at jeg ønsket å melde meg som melkedonor. Allerede morgenen etter hadde jeg fått svar, så det var åpenbart et stort behov.

Et par dager senere mottok Lotte frysebokser fra sykehuset, og disse merkes med givernummer og dato for pumping. Selve pumpingen gjøres hjemme, og i prinsippet kan hun levere så ofte eller sjeldent hun vil. Som oftest stabler hun opp noen liter med melk før hun kjører inn med dem til Rikshospitalet.

– Det er viktig at jeg er nøye med å sterilisere utstyret mitt mellom hver pumping, samt at jeg ikke pumper etter inntak av alkohol eller medisiner som kan gå over i melken. Koffein er jeg også forsiktig med. Jeg har ikke hatt problemer med sår eller rifter som kan bli betente, men sjekker alltid at pumpeforholdene er optimale før jeg begynner.

– Og det tar virkelig ikke lang tid i det hele tatt! Jeg bruker maks 20 minutter om dagen, så for dem som lar seg stoppe av at de tror det er tidkrevende å være donor, kan jeg avkrefte dette, sier mammaen med et smil.

Lotte føler seg privilegert som har mer melk enn det hun trenger til sitt eget barn, og mener det å være melkedonor er en meningsfylt og viktig aktivitet hun kan gjøre i barselpermisjonen.

– Alle vil jo gi barnet sitt den mest optimale starten på livet. Dersom det var meg som befant meg på den andre siden, ville jeg vært evig takknemlig for den melken barnet mitt hadde fått.

Til alle som er så heldige å ha nok melk, og har kommet i gang med en god ammerutine for eget barn, har den nybakte mammaen en klar oppfordring:

– Det koster så lite, men betyr så mye! Tiden det tar å være melkedonor er liten, med tanke på hvor mange små liv man kan være med på å forbedre med den innsatsen man legger ned. Det stilles ingen krav til deg om antall leveranser, eller mengde donert melk. Og samarbeidet med melkebanken er knirkefritt!

Les også: (+) Er det greit å glede seg til livet etter barselpermisjonen?

Dråper av gull

«Etter å ha vært innlagt på nyfødt intensiv og sett alle de bittesmå nyfødte som lå der sammen med oss, bestemte jeg meg for at jeg ville være med og hjelpe til med det jeg kan for at disse små har et litt bedre utgangspunkt i livet.»

«Morsmelk er dråper av gull som ikke kan gå til spille. Jeg føler meg privilegert som har mulighet til å gi noen av disse edle dråpene til noen som virkelig trenger det.»

«Det er en vinn-vinn situasjon. Jeg får gitt bort overskudds melk til et godt formål som kan hjelpe små nyfødte barn. Godt for kroppen min og godt for hjertet mitt.»

Disse tre sitatene er hentet fra en Instagram kampanje Melkebanken hadde i 2021 for å rekruttere flere givere.

Anne Grøvslien er leder for melkebanken ved Oslo Universitetssykehus, og hun forteller at melkebanken har ansvar for å fordele donormelk til for tidlig fødte og syke barn, der mor ikke har nok melk selv. Morsmelk er det beste de kan få, med tanke på å hindre infeksjoner og styrke immunforsvaret.

Hos nesten alle premature starter man opp med morsmelk til barnet i første levedøgn. De fleste mødre trenger noe tid før de klarer å produsere nok melk til eget barn, og da brukes donormelk til disse første måltidene.

– Denne melken er unikt tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm. Behovet vurderes ut fra sykdomsbilde og tilgang. Noen har behov for bankmelk i lang tid, mens andre kanskje bare trenger et enkelt måltid. Foreldrene til alle som er mottakere skal samtykke i at barnet får donormelk, forklarer Grøvslien.

Noen kan kanskje synes det blir mye jobb med koking av utstyr og mye håndvask, men de fleste synes det er verdt arbeidet som ligger bak, når de vet at deres overskudd kommer de aller minste pasientene til gode. I tillegg vil du alltid ha nok melk til ditt eget barn og slippe belastningen med økedøgn som de fleste opplever, påpeker hun.

– Alle som vil donere melk må ha en samtale med melkebanken. Man får så utdelt bokser til å oppbevare melken i, og så fryser man denne hjemme. Noen kommer innom med nedfrosset melk hver uke, mens andre kommer hver måned.

Det er ikke nødvendig at det er donor selv som leverer melken: Melkebanken har både fedre, besteforeldre, venninner og naboer som hjelper til med levering. Noen melkebanker har i tillegg mulighet til å bistå med henting av melk, men dette er det dessverre ikke ressurser til alle steder.

– Om du ønsker å bli melkedonor, så tenker jeg det er lurt å ta kontakt med melkebanken allerede før fødsel, slik at du får litt informasjon på forhånd. De første ukene etter fødsel går så veldig fort. Det er ingen som vet om man får til å donere melk før man har forsøkt, sier Grøvslien, og legger til:

– Noen leverer litt, og andre mye. Vi er takknemlige for alt. Og om det ikke skulle gå, så blir vi veldig glade for alle som vil bli «ambassadører» ved å informere andre om muligheten. Vi er helt avhengige av at nye mødre får vite om melkebankene og mulighetene som finnes.

Les også: Hadde man visst hva som var galt med Thea under svangerskapet, ville hun kanskje aldri ha blitt født

Fakta om morsmelkbanker:

Det er i dag 12 morsmelkbanker i Norge fordelt over hele landet. Alle melkebankene ligger på sykehus i tilknytning til Nyfødt Intensiv avdelinger.

Det er cirka 400 donorer i Norge hvert år, og disse leverer til sammen cirka 4000 liter melk.

De som gir melk, er friske kvinner og som har et overskudd av melk.

Kravene til en morsmelkgiver er tilnærmet kravene som stilles til en blodgiver. Den som gir melk skal ikke kunne gjøre seg kjent med hvem som mottar den. Motsatt kan mottakeren ikke få vite hvem melken stammer fra.

Alle som ønsker å blir morsmelkgiver må testes for blant annet HIV, hepatitt B og hepatitt C.

Det er strenge hygieniske regler for alle rutinene ved melkebanken. Melken blir undersøkt med en bakteriologisk test før den blir godkjent.

Man bør komme i gang med donering før barnet er cirka 2 måneder gammelt. Hvor lenge man kan donere avhenger av tilgang på melk i melkebanken. De fleste slutter når eget barn er 6-8 måneder gammelt.

Stort sett tar man i mot nye donorer kontinuerlig, men noen ganger har det vært stor pågang, og da kan det hende behovet ikke er til stede akkurat da.

Sjekk ut Facebook: Melkebank i Norge og Instagram: @melkebank for mer info

Kilde: Anne Grøvslien, leder melkebanken, Spesialkjøkkenet for barneernæring, Oslo Universitetssykehus

Denne saken ble første gang publisert 11/03 2022, og sist oppdatert 11/03 2022.