Hvordan ber jeg venninnen min slutte å snakke om barnebarna?

En leser er lei av å høre om venninnens barnebarn. Hvordan skal hun si fra?  

VIBEKE DORPH: Forfatter og samlivsekspert. Vibeke svarer på spørsmål om parforhold, familiekonflikter, kjærlighetssorg og andre problemer.
Publisert

Jeg har en herlig venninne som jeg har kjent i snart en mannsalder. Vi er begge i slutten av 50-årene og fikk barn omtrent samtidig, så vi har fulgt hverandre gjennom voksenlivets mange faser. 

Venninnen min har blitt bestemor til to små barnebarn. Selv har jeg en sønn som bor sammen med kjæresten sin, men som ennå ikke har fått barn, fordi de har valgt å vente litt med den delen.

Venninnen min og jeg har alltid delt alt. Vi snakker sammen på telefon minst et par ganger i uken og møtes jevnlig. Det har vært som å komme «hjem» når vi var sammen, men slik er det ikke lenger. 

Saken er at hun har blitt fullstendig oppslukt av bestemorrollen sin og virker til å mene at jeg også burde være fascinert av å høre om hva de to små gjør og foretar seg. I starten forsto jeg godt at dette var stort for henne, så jeg lot henne snakke og så velvillig på de mange bildene hennes av de små barnebarna. 

Det har imidlertid ikke tatt slutt. Hun snakker stadig om dem, nok også fordi det stort sett er det eneste hun er opptatt av. Før var hun en svært nysgjerrig, bereist og initiativrik venninne, men hele den morsomme og sprudlende delen av henne er borte fordi hun er så oppslukt av bestemorrollen sin. 

Jeg er ærlig talt lei av å høre om bakedager og barnesykdommer, men hvis jeg prøver å skifte tema, er hun raskt tilbake igjen. Jeg savner henne slik hun var, men er det greit å si det til henne? Jeg vil jo ikke ødelegge vennskapet, selv om det akkurat nå føles ganske slitt.

Vibeke Dorph råder leseren til å være ærlig

Vi mennesker har ofte et utgangspunkt om at det som opptar oss selv, helt sikkert også vil oppta omgivelsene våre like mye. Heldigvis er det en antakelse vi vokser fra med tiden, fordi vi må konstatere at det slett ikke er slik.

Omgivelsene våre blir rett og slett lei av å høre på oss, for et forhold mellom mennesker blir bare godt og givende dersom interessen går begge veier. Derfor må de fleste av oss også erkjenne at vi må øve oss på å holde munn og heller lytte.

Du skriver at du og venninnen din har vært venner lenge, så mon tro om du ikke kan finne en skånsom måte å si det til henne på, uten at det skårer i vennskapet?

Si bare at du virkelig er glad på hennes vegne, men at du også savner å snakke om mange av de andre tingene dere snakket om og delte før. Sammen med deg har hun jo også muligheten til å snakke om alt mulig annet enn barnebarna. Dem har hun allerede rikelig anledning til å prate om med både barnas foreldre og mannen sin.

Foreslå for henne - gjerne med et smil - at dere kan bruke fem minutter på å snakke om barnebarna, men at dere deretter også må snakke om noe annet. For det trenger du, og det tror jeg faktisk også at venninnen din gjør.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.