– Vi savner å være alene med barnebarnet vårt

Sønnen vår ble skilt fra sin kone for tre år siden. Sammen har de en liten datter. Et halvt år senere møtte han en ny kvinne, som han nå har flyttet sammen med. Hun er selv alenemor til to barn som er et par år eldre enn barnebarnet vårt.

Problemet mitt er at mannen min og jeg savner å være alene med barnebarnet vårt. Sønnen min og den nye kjæresten hans mener nemlig at de tre barna skal behandles likt. 

Når vi skal være sammen med barnebarnet vårt her, må vi altså også ta oss av kjærestens to barn. Tidligere pleide vi å hente barnebarnet vårt én dag i uken i barnehagen og være sammen med henne her, og vi passet henne også ofte i helgene. 

Det var til stor glede for både henne og oss, men vi har måttet slutte med ordningen med å hente og passe henne, for vi klarer ikke å passe alle tre barna samtidig. 

Vi har heller ikke de samme følelsene for de nye stebarnebarna våre, selv om vi selvsagt gjør vårt for å ta dem til oss.

Vi er lei oss, og jeg får også inntrykk av at barnebarnet vårt er det. Hun er i utgangspunktet en stille jente som var glad for å komme hit, og jeg synes også at hun blir litt klemt mellom de to nye og eldre stesøsknene sine. 

Foreldrene til vår nye svigerdatter bor i den andre enden av landet, og kanskje er det derfor både hun og sønnen min er opptatt av at vi også skal være besteforeldre for hennes barn.

Når jeg forsiktig har forsøkt å snakke med sønnen min, gjentar han argumentet om at det ikke skal gjøres forskjell. Det vet jeg godt, men vi savner barnebarnet vårt, og hun savner oss, så hva gjør vi?

Vibeke Dorph råder leseren til å være ærlig

Sønnen din og kjæresten har neppe barnas beste i tankene når de krever at de tre stesøsknene på død og liv skal behandles som biologiske søsken.

For det er de jo ikke. De er en del av en sammensatt familie, men de har svært ulike bakgrunner. Det er barna selv fullt klar over, og barna blir bare presset og forvirret hvis de tvinges til å føle noe de naturligvis ikke har en sjanse til å oppleve som naturlig, fordi det ikke er det.

Du kommer nok ikke langt hvis du forsøker å forklare dette for sønnen din, for det virker som om han akkurat nå går helhjertet inn for sitt sammensatte familieprosjekt. 

Det du i stedet kan forsøke, er å gjøre det klart for ham at følelsene du har for barnebarnet ditt, er annerledes enn dem du har for kjærestens barn. Det er slik du føler det, og følelsene dine er bare dine og står derfor ikke til diskusjon. 

Du og mannen din savner rett og slett å være alene med henne, og du fornemmer også at jenta savner tid sammen med dere. Derfor ønsker du at dere får tid til å være alene med henne nå og da.

Hvis du er klok, legger du til at du selvfølgelig også gjerne vil bli bedre kjent med kjærestens barn og gjøre ditt for at de skal føle seg velkommen i familien, men at dette fremover må skje i et litt roligere tempo.

For det blir en for stor munnfull for dere å passe alle tre barna i det omfanget som forventes av dere nå. Jeg tenker nemlig at det bak sønnen din og kjærestens insisterende familieprosjekt også ligger et behov for å få litt tid for seg selv innimellom.

Her kan du komme til unnsetning, dersom du samtidig også får det slik både du og barnebarnet ditt ønsker.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.

Føler at eksmannens nye kone tar sønnen min fra meg. Hva gjør jeg?