Skal jeg fortelle venninnen min at mannen hennes er utro?

Jeg er skilt og mor til en snart voksen sønn. For åtte år siden forlot eksmannen min meg veldig brått fordi han hadde forelsket seg i en annen kvinne, som han i dag bor sammen med.

Vi har i dag et greit forhold, men da han forlot meg, gikk jeg helt i kjelleren. Jeg var nødt til å flytte fra huset vårt, slet med økonomien og måtte ta meg av vår ulykkelige sønn, samtidig som jeg selv hadde det forferdelig.

Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom den perioden hvis det ikke hadde vært for venninnen min. Alt jeg ikke klarte selv den gangen, ordnet hun.

Vi ble veldig nære hverandre i den perioden, og det er vi heldigvis fortsatt. Venninnen min er gift med en mann som reiser mye i jobben. Kanskje er det derfor jeg ikke kjenner ham så godt; han virker hyggelig, men nok også litt glatt og fornøyd med seg selv.

Problemet er at jeg har hørt rykter om at han er utro og blant annet har hatt et forhold til en kollega på jobben. Det er en bekjent, hvis mann har jobbet sammen med ham, som har fortalt meg dette.

Hvorfor hun valgte å fortelle det, vet jeg ikke, men hun kjenner til vennskapet vårt, så kanskje tenkte hun at jeg burde eller ville fortelle det videre. Jeg er imidlertid i tvil om jeg bør gjøre det.

Venninnen min omtaler alltid ekteskapet sitt som riktignok litt alternativt – ettersom mannen er så mye borte – men likevel veldig lykkelig, og jeg ønsker ikke å ødelegge det. Samtidig er jeg redd for å være en dårlig venninne dersom jeg ikke sier noe.

Har du et råd?

Vibeke råder til å holde seg utenfor

Det er litt av et dilemma den bekjente har satt deg i. Hun har fortalt deg noe alvorlig som kan skape dype sprekker i venninnens ellers så harmoniske ekteskap, og jeg forstår godt at denne viten er en tung byrde å bære.

Hadde jeg stått i dine sko, er jeg likevel ganske sikker på at jeg ville valgt å holde informasjonen for meg selv, og for øvrig gjort mitt beste for å glemme ordene fra den pratsomme bekjente.

Annenhånds betroelser er ikke alltid til å stole på. Du har tross alt bare påstanden om utroskap fra en bekjent som igjen har det fra mannen sin. Jeg mener dette er litt for langt ute i leddene til at det kan kalles en pålitelig kilde.

Selv om det skulle stemme, ville jeg likevel holdt munn. Verken du eller jeg aner om venninnen din allerede kjenner godt til mannens eskapader og har valgt å leve med dem. Hun gir jo selv uttrykk for at ekteskapet er lykkelig, og i de fleste velfungerende ekteskap vet partene det de har behov for å vite om hverandre.

Prøv derfor å legge dette fra deg. Skulle venninnen din en dag komme til deg og fortelle om utroskapen, får du heller late som om du aldri har hørt om det før. Det er ikke å lyve – det er å være diplomatisk. Det er ingen grunn til å gjøre andre unødig ulykkelige eller bekymrede, særlig ikke på et så tynt grunnlag.