Sosiale medier

Hva slags facebookmamma er du?

Matbilder er "ut". I fremtiden vil du skryte smartere i sosiale medier.

DETTE ER UT: "Bare en kjedelig tirsdagsmiddag i dag. Men lillegull spiste heldigvis opp all laksen og grønnsakene.  #hjemmelaget  #instafood #barnemat #lillegull"
DETTE ER UT: "Bare en kjedelig tirsdagsmiddag i dag. Men lillegull spiste heldigvis opp all laksen og grønnsakene. #hjemmelaget #instafood #barnemat #lillegull" Foto: Foto: Linn Hanssen
Sist oppdatert

Er du blant dem som jevnlig forteller om familielivets gleder på Facebook og legger ut koselige, men langt fra tilfeldige, bilder på Instagram?

Er du en snikskryter?

Skriver du rett fram at du er stolt av datteren som har lært å sykle, eller at familien endelig har kommet seg ut i skogen på søndagstur?

Eller er du en snikskryter, en som pakker skrytet inn et annet budskap (ekstern lenke)? Som for eksempel: "Veiarbeid i nabolaget. Måtte legge om den faste joggeruta nok en gang". Eller: "Jeg anbefaler alle å lese denne artikkelen om barneoppdragelse fra Morgenbladet." Eller: "Pokker, så vanskelig det er å få glasuren til å stivne." (under et bilde av en perfekt sjørøverskutekake til morgendagens barnebursdag.)

Kanskje er du blant opprørerne som velger humorlinjen og skriver at 4-åringen insisterer på å sitte inne og se på tv i sola, mens 1-åringen kun vil spise ferdig barnemat fra glass.

Eller er du blant dem som har bestemt deg for at barna ikke skal eksponeres i sosiale medier i det hele tatt?

En redigert versjon

SOSIALE MEDIER FOR SMÅBARNSFORELDRE

Slik bruker du sosiale medier fra nå av:

Skryter smart. Er ærlig om du er stolt av noe. Snikskryting blir avslørt.

Tenker praktisk. Bruker sosiale medier om du trenger å låne en reiseseng eller lurer på om noen vil overta lekegrinda. Deler artikler og forteller om arrangementer du tror andre kan ha glede av. Følger sider som interesserer deg og gir deg nyttig informasjon.

Deler ikke alt med alle. Trivelle opplysninger om barnas ferdigheter er gøy for bestemor, men uinteressant for gamle klassekamerater. Lager virtuelle barselgruppe for å diskutere og dele råd og erfaringer med andre i samme situasjon.

Bruker riktig kanal. Det er for eksempel mer akseptert å pøse på med hverdagsbilder på Instagram enn Facebook.

Unngår spam. Du legger ikke ut for mye reklame. Det er ok å fortelle om produkter du selger eller "lanounger" du vil folk skal stemme på, men du gjentar ikke samme budskap ofte.

Er orginal. Stadig færre lar seg imponere av vanlige bilder av fine middager og 4-åringer med ski på beina. Du tenker på publikumet ditt. Litt humor slår alltid an.

Tenker deg om. Legger ikke ut noe som barna vil bli flaue av om 10 år, eller noe du ikke ville snakket høyt om på restaurant. Private kommentarer sendes via private meldinger.

Ikke alle vil innrømme det, men de aller fleste av oss er opptatt av hvordan vi fremstår i sosiale medier.

Vi velger oss en strategi og redigerer en versjon av oss selv som passer med den vi gjerne vil være. Og denne versjonen inneholder, naturlig nok, oftere hjemmelaget mat, skogsturer og søskenkjærlighet, enn posesuppe, sofasitting, dataspill og unger som krangler.

Ny skrytekultur

De fleste er klar over at det er slik, og de færreste tror nok at de vellykkede facebookvennene er like vellykkede hele tida.

Og kanskje er det nettopp fordi vi har begynt å gjennomskue hverandre at skrytekulturen er i ferd med å endre seg.

Lurer du på hvordan småbarnsforeldre kommer til å bruke sosiale medier i framtida? Ingen vet sikkert, men ekspertene har begynt å fange opp noen tendenser.

Først: Av hensyn til barna, skal du selvsagt ikke skrive eller legge ut noe som krenker dem. Det er altså gode grunner til ikke å være ærlig om krangling og raserianfall.

Eksponerer oss for flere

Selv om vi alltid har likt å skryte, har skryten endret både form og rekkevidde. Tidligere var vi opptatt av husets fasade og hva de nærmeste naboene trodde.

- Nå kan jeg sitte i Trondheim og lure på hva bekjente i Oslo synes om hagen min. Ved eksponerer oss for flere, sier Thomas Wold, som er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU og forsker på sosiale medier.

Nye statussymboler

Idealene har også endret seg. De fleste mødre er blitt yrkesaktive, og det er derfor blitt mer vi skal rekke i løpet av døgnets 24 timer. Da gir det status å behersker alt sammen, både jobb, trening og hjemmebakt brød.

Dette vil vi gjerne vil vise fram. Statussymbolene er ikke de samme som før.

- I dag har de fleste nordmenn muligheten til å kjøpe seg noe fint, men ikke alle klarer å lage noe fint, sier Wold.

Utilgjengelig og dyrbar

Det er også blitt mer akseptert å innrømme at man ønsker å eksponere seg selv, selv om behovet for eksponering varierer.

HVILKEN TYPE ER DU?

1. Den ærlige: Du skriver du rett fram at du er stolt av datteren som har lært å sykle, at du har laget en kjempefin kake, eller at familien endelig har kommet seg ut i skogen på søndagstur. Du deler også informasjon du ikke er like stolt av.

2. Snikskryteren: Du pakker skrytet inn et annet budskap og tror du ikke blir avslørt . For eksempel: "Veiarbeid i nabolaget. Måtte legge om den faste joggeruta nok en gang". Eller: "Jeg anbefaler alle å lese denne artikkelen om barneoppdragelse fra Morgenbladet." Eller: "Pokker, så vanskelig det er å få glasuren til å stivne." (under et bilde av en perfekt sjørøverskutekake til morgendagens barnebursdag.)

3. Opprøreren: Du velger humorlinjen og skriver at 4-åringen insisterer på å sitte inne og se på tv i sola, mens 1-åringen kun vil spise ferdig barnemat fra glass. Legger ut bilder av rotete kjøkkenbenker og kaotiske barnerom.

4. Den kostbare: Har bestemt deg for at barna ikke skal eksponeres i sosiale medier i det hele tatt.

Wold mener vi generelt er blitt mer bevisste på hvordan vi bruker sosiale medier. Både de som bruker det veldig mye, og de som ikke bruker det i det hele tatt, har som regel tatt bevisste valg. De som holder seg unna, er kanskje like opptatt av status som de aktive brukerne.

- Når de gjør seg utilgjengelige og dyrbare, viser de styrke, at de går mot strømmen og klarer å si nei, sier Wold.

Bilder av aktive barn

Gode mobilkameraer er blitt allemannseie, og Wold mener vi ser en dreining fra de oppstilte bildene til mer dagligdagse situasjonsbildene.

- Folk legger ut bilder av unger med mat i ansiktet og søle på knærne. Vi ønsker å vise at vi har aktive barn. Det er et ideal.

Snikskryting blir avslørt

Klart det er lov å skryte litt, men vær heller ærlig enn å late som du ikke bryr deg om hvordan du fremstår.

- Snikskryting blir avslørt. Selv velger jeg heller å skrive rett ut at jeg har det fantastisk i Brasil, framfor å spørre om noen tilfeldigvis vet om en god kaffebar i Rio de Janeiro, eller å nevne en morsom episode, og så bare i en bisetning nevne noe som avslører at jeg befinner meg i New York, sier Wold.

Unngå spam

Han tror også folk gjør lurt i å sette seg inn i hva som kan oppfattes som spam av andre. Facebookvennene har neppe lyst til å vite alt om hvilke nettspill du spiller.

Det kan også bli litt i overkant om du legger ut ett og ett feriebilde, framfor å lage et album. Finn ut hvordan handlingene arter seg i nyhetsfeeden til andre.

Facebook er praktisk

Selv om mange begynner å bli lei av sosiale medier som skrytekanal, har de fleste fått øynene opp for hvor nyttig Facebook kan være til praktiske formål. Sosiale medier gjør det enkelt å lage avtaler og planlegge arrangementer, og dersom du ønsker hjelp til noe, kan du i løpet av et par sekunder nå fram til veldig mange.

- Delekulturen er fin, og mange blir overrasket over hvor hjelpsomme folk er. En venn av meg ventet gjester og la ut en statusoppdatering på Facebook hvor hun spurte om noen hadde en gjesteseng å låne bort. I løpet av en halvtime hadde hun fått fire positive svar, sier Wold.

Deling av artikler

Deling av artikler og tips et fenomen som neppe vil forsvinne. Mange aviskommentarer og nyhetsartikler lever sitt eget liv i sosiale medier, og blir på denne måten lest av mange som ellers ikke finkjemmer kommentarsidene i avisene (ekstern lenke).

Men også når vi deler artikler tenker vi på vårt virtuelle image. Det du deler, gjenspeiler nok ikke alltid det du egentlig leser, eller hva?

Instagram og nye sosiale medier

Wold har tro på at Facebook vil overleve side om side med de nye sosiale mediene, som for eksempel Instagram.

- Facebook favner bredt og egner seg bra til praktiske gjøremål. Instagram er mer en nisje laget kun for deling av bilder.

PROFILBILDE: Medieviter Thomas Wold har valgt dette bildet fra passet som profilbilde på Facebook. Folk mener han ligner på en forbryter.
PROFILBILDE: Medieviter Thomas Wold har valgt dette bildet fra passet som profilbilde på Facebook. Folk mener han ligner på en forbryter. Foto: FOTO: Privat
PROFILBILDE: Trendanalytiker Ståle Økland har i skrivende stund dette bildet på Facebook.
PROFILBILDE: Trendanalytiker Ståle Økland har i skrivende stund dette bildet på Facebook. Foto: FOTO: Paal Audestad
PROFILBILDE: Førsteamanuensis Arnt Maasø holder kurs i sosiale medier ved Universitetet i Oslo. Han har dette bildet på Facebook.
PROFILBILDE: Førsteamanuensis Arnt Maasø holder kurs i sosiale medier ved Universitetet i Oslo. Han har dette bildet på Facebook. Foto: FOTO: Ram Gupta

Har ikke funnet formen

- Vi har fortsatt ikke helt funnet formen i sosiale medier, men vi begynner å skjønne mer og mer, sier trendanalytiker Ståle Økland.

Han har selv to små barn og har som alle andre registrert at småbarnsforeldre vil vise at vi ikke bare lever et vellykket småbarnsliv, men at vi også klarer å ha et "jetsetliv" ved siden av.

Matbilder er "ut"

Økland tror denne formen for skryting er i ferd med å endre seg. Folk begynner å bli lei klassisk skryt og banale opplysninger.

- Det er ikke lenger like kred å legge ut massevis av matbilder, som cupcakes til barnebursdagen, pizza på fredagen og baking hver søndag. Folk har også i stor grad sluttet å "sjekke inn" for å vise at de befinner seg på spennende steder. Vi er i ferd med å bli mer selektive. Vi slutter ikke å bruke sosiale medier, men bruken endrer seg, sier Økland.

Sunne verdier "in"

Noen former for skryt vil fortsatt leve i beste velgående en stund til.

- Vi vil gjerne vise at vi er ute i naturen. Såkalte sunne verdier gir masse kred, sier Økland, som mener det tross alt må være lov å skryte litt og være stolt av noe.

Selv har han nylig gitt ut sin andre bok, og i lanseringsperioden brukte han Facebook aktivt for å fortelle om lanseringsfest og bokforedrag.

- Det tror jeg ikke folk har problemer med. De vil jo vite hva som skjer.

Facebook som redskap

Også Økland har tro på at Facebook og andre sosiale medier i større grad vil bli et redskap for å få og dele nyttig informasjon.

For eksempel: "Noen som skal til Trondheim i helga og kan ta med en ting for meg?".

- I tillegg er det i private sammenhenger blitt vanlig å bruke Facebook i stedet for epost. Flere vil nok begynne å skille mer mellom jobb og fritid, for eksempel ved å bruke de ulike sosiale mediene til kun privat eller kun profesjonelt.

Er Facebook på vei ut?

Det som "alle" gjør, vil før eller siden miste status. Men selv om ungdommen nå trekker mot nye sosiale medier, forsvinner de foreløpig ikke helt fra Facebook.

Giganten har jevnlig fornyet seg og derfor klart seg ganske bra, selv om det har dukket opp mye nytt, og selv om også bestemødregenerasjonene er logget på, mener trendanalytikeren.

Ikke del alt med alle

Mange av oss har Facebookvenner vi knapt ville hilst på om vi møtte dem på gata. Trenger du egentlig vise fjerne bekjentskaper bilder av lillegull som har lært seg å sitte selv? Noen er kanskje først og fremst ment for besteforeldre.

Setter du deg inn i personverninnstillinger og delingsvalg, kan du med enkle grep bestemme hva som skal deles med hvem.

- Du trenger ikke dele alt med alle. Kanskje er det smart å lage en barselgruppe på Facebook, hvor småbarnsforeldre kan diskutere og dele tips og historier, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Bruk sosiale medier profesjonelt

Han holder kurs for studenter i hvordan de kan bruke sosiale medier for å skaffe seg jobb og bygge en karriere. Mange av rådene hans kan overføres til den private sfære:

Følg relevante sider på Facebook og interessante folk på Twitter. Finn nyttig stoff og spre dette til venner i samme situasjon. Legg aldri ut noe i sosiale medier som du ikke ville snakket høyt om på kafe, er blant rådene Maasø gir.

- Sosiale medier gjør det lettere å følge med på hva som rører deg i bransjen din i perioder hvor du er mye hjemme med småbarn, og dermed har lite tid til å ta vare på det profesjonelle nettverket i det virkelige liv, sier Maasø.

Les også:

Kårer den fineste 11-åringen på Facebook

Derfor blir vi mer intime på Facebook

Dette av gjør hvor smart barnet ditt blir

Denne saken ble første gang publisert 09/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også