Du kan hjelpe de som har mistet noen
Praktisk hjelp, en sms, en klem og en klapp på skulderen. Du trenger ikke si så mye.
Etter begravelsen, når roen har senket seg litt, og blomstene har visnet, det er da det blir viktig å vise at man fortsatt bryr seg, at man er et medmenneske.
Hva sier man til en mamma eller pappa som akkurat har mistet barnet sitt?
Trolig ble rundt 80 personer drept under den forferdelige tragedien i Oslo og på Utøya 22. juli. Mange av disse var mindreårige. Tilbake sitter familien med en bunnløs sorg som vi andre ikke kan sette oss inn i.
- Så fullstendig uten mening
- Tap av barn oppleves så feil, så fullstendig uten mening. Det kan virke umulig å forsone seg med tapet. Ofte skal mye sorgarbeid til før man kan komme videre og nærme seg noe som kan minne om en slags forsoning, sier Astrid Thierbach, spesialist i klinisk i psykologi.
Hvordan du møter foreldre som har mistet barnet sitt, er avhengig av hvor nær du står dem i utgangspunktet og omstendighetene rundt dødsfallet. Sorgen er individuell, og ofte er det forskjeller mellom kvinner og menn.
- Vis medfølelse og ikke vær engstelig for å være til bry. Tålmodighet er viktig. Det samme er evnen til å lytte. Hva signaliserer den sørgende? Spør dersom du er usikker. Kanskje vil de være i fred, men det er likevel viktig at du har signalisert at du vet de har de vondt, sier psykologen til Foreldre & Barn.
Mistet sønnen på Utøya
For en mamma og pappa vil et barn alltid være et barn, uansett om de mister sitt nyfødte barn, en tenåring eller en voksen.
Brigadeprest Roald Linaker var blant dem som mistet barnet sitt på Utøya. 23 år gamle Gunnar døde da han kom til Ullevål sykehus. I et sterkt intervju med TV2 sier og viser han at han setter pris på all omtanke og omsorg.
- Jeg har ikke ofret tilgivelsen til dette menneske som har gjort denne ugjerningen en tanke, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal la hatet vokse fram. For det vil ødelegge mitt liv, min familie og venners liv. Hvis jeg lar hatet gro fram, så har han vunnet, sier han til TV 2.
Kunnskap om sorg
Astrid Thierbach tror mye handler om å være tilstede, ikke nødvendigvis å skulle gjøre, når du skal møte de etterlattes sorg.
- Mitt inntrykk er at folk flest kan trenge mer kunnskap om sorg og sorgarbeid. Kunnskap kan gjøre deg tryggere når du møter egen og andres sorg, sier psykolog Thierbach.
Se nederst i denne artikkelen for en kort innføring i sorgprosessen.
Ikke stå i kø
De særdeles grufulle omstendighetene, den massive oppmerksomheten, det store støtteapparatet og alle minnemarkeringene, setter de etterlatte er i en spesiell situasjon.
- Det er veldig spesielt det som har skjedd. De pårørende får mye oppmerksomhet, og mange føler nok at det er litt overveldende. Venner og kjente utover de aller nærmeste bør kanskje vente litt med å ta kontakt. Jeg tror ikke det lureste er å stå i kø utenfor døra de første dagene, sier generalsekretær Anne Giertsen i Foreningen "Vi som har et barn for lite.
Send en sms
Psykolog Thierbach er enig.
- Kanskje behøver du ikke ringe. En sms eller et kort i postkassa er en fin måte å vise at du tenker på dem på. En telefonsamtale krever mer av den andre, sier hun.
Tomrommet etter begravelsen
Det er ofte når det har gått en tid, at de etterlatte virkelig trenger oppmerksomhet.
- Etter begravelsen, når roen har senket seg litt, og blomstene har visnet, det er da det blir viktig å vise at man fortsatt bryr seg, at man er et medmenneske, sier Giertsen
Mange vil nok føle at det oppstår et tomrom når skolen begynner igjen, og vennene til de som er døde kommer i gang med livene sine igjen. Det er da, i ukene etterpå, at du bør komme med en blomst eller en klem på døra. Kanskje blir du avvist. Det må du tåle. Prøv igjen senere, råder Giertsen.
Bidra med husarbeid
Et godt råd er å bidra med praktiske ting, som handling, matlaging og annet husarbeid. Ikke bare be de sørgende om å "si fra om de trenger hjelp til noe".
- Det er nok en del av den norske folkesjela at vi ikke vil være til bry. Men hvem er det som ringer og ber om hjelp til å handle mat? Gi dem heller en pose med mat på døra. Kom med nybakte boller. Lag middag. Si at du vil ta med eventuelle søken på kino, sier Giertsen.
Husk søsken
Psykolog Thierbach tror vi har lett for å glemme hvor utrolig verdifullt det er at noen tilbyr seg å hjelpe med så tilsynelatende enkle ting som handling og matlaging.
- Og så er det utrolig viktig at noen husker å ta vare på eventuelle søsken. Gi dem ekstra oppmerksomhet. Jeg har sett hva det kan gjøre med søsken å blir glemt, sier hun.
"Har ikke ord"
Mange lurer på hva de skal si om de møter de etterlatte på butikken eller andre steder. Vi er alle redde for å si noe feil, kanskje så redde at vi later som vi ikke har sett dem. Det er selvfølgelig en feilvurdering.
- Vi trenger ikke si så mye. Gi en klem eller en klapp på skulderen. Si at du ikke har ord. Det finnes uansett ikke noen trøstende ord for dem som har mistet barnet sitt, men vi kan vise tenker på dem, sier Giertsen.
Hva er sorg?
Sorgprosessen er individuell, med noen fellestrekk, forklarer psykolog Thierbach.
Sorg kan forstås som en spontan og ubevisst reparasjonsprosess som utløses naturlig etter tap, mens sorgarbeid er det arbeidet du bevisst må gjøre. Det er nødvendig å erkjenner tapet, for å begynne å kjenne på smertefulle følelser. Uten sorgarbeid kan sorgprosessen stanse opp. Sorgen synes å komme i faser. Disse fasene trenger ikke alltid komme i samme rekkefølge, og noen ganger går man tilbake til en fase man tilsynelatende har vært ferdig med.
- Sjokk. Når du får budskapet. Sjokket kan fungere som en beskyttelse mot dine egne reaksjoner. Dette er ikke tiden for å snakke og fortelle så mye, men det er viktig at de etterlatte kan ha noen sammen med seg, og at noen hjelper til med å dekke de basale behovene, som for eksempel nærhet, hvile, mat og drikke.
- Reaksjoner. Så kommer smertefulle følelser og tanker (sinne, skyldfølelse, tristhet, frykt og uro), i blant også kroppslige reaksjoner. Det er nyttig sorgarbeid når du orker å kjenne på følelsene, samtidig som det er nyttig å ta pauser. Du kan trenge medmennesker som kan hjelpe deg i dette arbeidet.
- Bearbeiding. Du kan kjenne at du i perioder blir mindre opptatt av sorg, og får mer behov for også å delta i livet ellers.
- Nyorientering. Nå begynner du å kunne sette pris på den omsorg og omtanke du får underveis. Livet blir ikke som det var, men kanskje får du noen nye verdier, gjør du omprioriteringer, samtidig som du bevarer minnene om den avdøde.
Sorg tar tid. Noen trenger profesjonell hjelp for å komme videre i sin sorg. Den sørgende kan mangle gode omsorgspersoner, ha vansker med å fatte at tapet virkelig har skjedd, og sorgprosessen kan bli fastlåst. Ett av tegnene på dette er at den sørgende isolerer seg.
- Derfor er det viktig at menneskene rundt fortsetter å bry seg, sier Thierbach.
Les også:
Dette kan du si til barna om terroren
Skap lykkelige sommerminner for barna
