=

MISTET BABY: Therese Johnsen venter nå sitt tredje barn. Her er hun med sønnen Trym (7), som vet at han skulle hatt en storesøster.

- Vi var i en slags panikktilstand, for det er en helt surrealistisk opplevelse at babyen du har gledet deg til ikke lever, sier Therese Johnsen. Hun er ikke alene om å oppleve dette.

To dager før termin

To dager før termin i 2002 dro hun og mannen til sykehuset fordi det var litt stille i magen. Der fikk de sjokkbeskjeden om at den lille datteren deres ikke levde. I dag er hun gravid igjen for tredje gang. Fra før har hun sønnen Trym på 7 år.

- For oss var det den eneste løsningen å bli gravid igjen rett etterpå. Tre måneder etter tragedien var jeg gravid igjen. Det eneste jeg tenkte på var å få en baby. Sorgprosessen blandet seg med gleden over å være gravid, sier Therese.

Ikke rolig før babyen er ute

Nå er hun gravid for tredje gang, og synes det er lettere å være gravid denne gangen.

- Jeg er roligere denne gangen, men jeg liker ikke å være gravid. Det er slitsomt. Mange er rolige etter de tre første månedene. Jeg er ikke rolig før babyen er ute, sier hun.

Selv om dette er lenge siden, tenker hun på det hver dag.

- Jeg fikk noen uventede reaksjoner de første årene, som for eksempel da jeg besøkte graven hennes året hun skulle vært to år. Panikken og følelsen av at det som skjedde er absurd kom tilbake.

Vær åpen

- Mitt eneste råd til andre som opplever dette, er at tiden leger noen sår. Del sorgen med andre, vis bilder og prat om babyen. Man må bestemme seg for å komme videre og ikke lulle seg inn i sin egen sorgverden altfor lenge. Vi var åpne om dette og snakket med venner og familie så ofte vi følte for det. Det gjør vi fortsatt, og sønnen vår vet at han skulle hatt en storesøster som het Nora, sier Therese.

I begge de siste svangerskapene har Therese tatt blodfortynnende medisiner. Hun skal ta keisersnitt tre uker før termin, slik de gjorde da sønnen ble født.

- Vi fikk ingen diagnose på hvorfor datteren vår døde. Men legen så noen flekker på morkaken som kunne være tegn på blodpropp. Derfor får jeg medisiner og babyen blir tatt ut tidlig for å hindre at dette skjer sent i svangerskapet, sier hun .

Blir fulgt opp

Therese mener hun får veldig god oppfølging på sykehuset.

- De har veldig lav terskel for å ta meg inn til kontroll. Jeg får ultralyder og kontroll på sykehuset, og vanlig svangerskapskontroll på sykehuset. For meg er det medisinske det viktigste. Jeg fikk tilbud om sorggruppe, men har hele tiden valgt å ta det følelsesmessige med andre andre, sier hun.

Sitter lenge i

Å miste et ufødt barn kan prege kvinner i årevis, selv etter at de har fått et friskt barn,viser ny forskning. For kvinner som har opplevd å spontanabortere eller å få et dødfødt barn, kan en eventuelt ny graviditet by på store følelsesmessige problemer. Depresjon og angst kan være svært vanlig for disse kvinnene - selv mange år etter at de har fått et frisk barn, viser en ny studie publisert i British Journal of Psychiatry.

Svært vanlig å abortere

Å spontantabortere er vanlig. 10- 20 prosent av alle svangerskap som er bekreftet ved svangerskapstest, ender med spontanabort. Kun 0,5 prosent av antall fødte dør i mors liv etter uke 12 av svangerskapet, viser foreløpige tall fra 2009 hos Medisinsk Fødselsregister.

Ifølge Norsk Helseinformatikk er spontanabort vanligst i de første ukene av svangerskapet, og andelen spontanaborter går ned med økende varighet av svangerskapet.

Varte tre år etter ny fødsel

Den britiske undersøkelsen så på reaksjonene til 13 000 kvinner som hadde opplevd å spontanabortere eller få et dødfødt barn. Forskerne fant at disse kvinnene opplevede høy grad av angst og svangerskapsdepresjon i sine neste svangerskap, og at disse følelsene fortatte nesten tre år etter at de fikk et nytt frisk barn.

- Denne studien er viktig for både familiene og helsepersonell rundt kvinner som opplever dette. Ofte er det antatt at kvinner kommer fort over en spontantabort fordi det er så vanlig. Men denne studien viser at ikke alle gjør det. Den viser også at man må sette inn målrettete tiltak i helsevesenet for å nå disse kvinnene fordi de har økt risiko for å utvikle angst og depresjon. Det sier Jean Golding ved Centre for Child and Adolescent Health, University of Bristol i England, en av dem som står bak studien.

Opplevd ufrivillige aborter? Del dine tanker i formumet vårt.

Tøffe svangerskap

- Jeg er ikke overrasket over disse resultatene, sier jordmor og seksjonsleder Bente Rønnes ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

- Vi merker at kvinner som har opplevd å miste barn sent i svangerskapet, eller en dødfødsel, har tøffe svangerskap. De kan også slite i senere svangerskap selv om de har opplevd at ting har gått bra èn gang. De trenger ekstra forsikring, er redde og leter etter ting som kjennes likt eller ulikt som den gangen de opplevde det dramatiske, sier Bente Rønnes.

På samme tidspunkt

Hun tror det er spesielt ille for disse kvinnene akkurat på det tidspunktet i svangerskapet da det gikk galt forrige gang.

- Hvis en kvinne mistet et barn i uke 30, merker vi at de har sterkt behov for oppfølging og forsikring i den perioden. Disse kvinnene opplever at det "umulige" skjer, og de kan føle at de mister sikkerhetsnettet sitt. De tør ikke tro på at de kan få et frisk barn igjen, og mange tror at katastrofen vil ramme dem igjen. Dette kan være vanskelige følelser å ha både overfor evt. andre barn og ektefelle eller samboer, sier hun.

Kvinner og abort

TETTERE OPPFØLGING: Kvinner som har opplevd dramatiske aborter eller dødfødsler ,skal få all den oppfølgingen de selv føler de trenger, sier jordmor Bente Trønnes © Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com

Får det de ber om

Bente Rønnes er opptatt av at disse kvinnene skal få den oppfølgingen de selv føler de har behov for

- Vi ser at de har flere kontroller og flere ultralyder enn andre. Men dette er også en sammensatt gruppe. De gangene vi finner en åpenbar årsak til hvorfor de mistet barnet, kan det faktisk oppleves lettere i senere svangerskap enn i de tilfellene hvor det ikke er en åpenbar årsak, sier Bente Rønnes.

For dårlig på spontanabort

Når det gjelder kvinner som opplever spontanabort tidlig i svangerskapet, tror Bente Rønnes at helsevesenet kan bli flinkere til å snakke og ta opp følelser rundt dette.

- Dette er noe vi ikke snakker så mye om så lenge kvinnen ikke har hatt mange spontanaborter. Fordi dette er så vanlig, blir det kanskje litt oversett, sier hun.

Ønsker mer oppfølging

Mange kvinner, både de med spontanabort og de med provosert abort, ønsker mer oppfølging i etterkant, tror psykiater og overlege Anne Nordal Broen ved Psykiatrisk rehabiliteringspoliklinikk i Bærum.

I 2006 tok hun doktorgrad på et arbeid der hun hadde intervjuet 80 kvinner som kom til sykehuset i Drammen på grunn av provosert abort, og 40 kvinner som kom etter spontanabort. Kvinnene ble intervjuet fire ganger: 10 dager etter aborten, 6 måneder etter, 2 og 5 år etter aborten.

- De ønsket et tilbud om oppfølging etter aborten. En av kvinnene med spontanabort sa at etter aborten sto hun plutselig alene ute på gaten igjen, med "tom mave, tomme hender og tom bag", - det var tungt. Kvinnene ønsket å snakke med andre som hadde opplevd det samme, for eksempel i en gruppe. De savnet også informasjon fra helsepersonell om hva som skjedde i en abort, hvorfor det skjedde (spontanabort), og hva som var vanlige psykiske reaksjoner etterpå. Dette er det ikke noe tilbud til kvinnene om etterpå, i hvert fall ikke noe systematisk opplegg som gjelder for hele landet. Jeg synes det er en forsømmelse av helsevesenet at det ikke blir gitt tilbud om dette for kvinnene. Mange tror de er alene om å gå med tunge tanker og følelser etter abort, og da blir det enda vanskeligere for dem, sier Anne Nordal Broen.

Kvinner og spontantabort

ABORT: Kvinner som har spontantabortert eller har mistet barn sent i svangerskapet kan slite med angt og depresjon i senere graviditeter. © Illustrasjonsfoto:Istockphoto.com

Les hele saken