Det var takket være deg, og en hånd som fant min, at jeg klarte det

Kjære jordmor Marit!
I går leste jeg og så på nyhetene at du har sagt opp jobben fordi arbeidspresset er fort stort på fødeavdelingen. Det er trist å høre, fordi du er en helt spesiell jordmor for meg.

Alle som har født har en jordmor de ikke glemmer. Jordmoren vi kommer til å fortelle om med tårer i øynene den dagen barna våre vil høre om det helt spesielle øyeblikket da de ble født.

Dette brevet er derfor en hyllest til deg, jordmor Marit, og den eksepsjonelt gode jobben du gjorde på Føde B på Ullevål 11.februar 2015 i timene før klokka 18:57. Det mest dramatiske og mest fantastiske øyeblikket i mitt liv.

Takk for at du fikk meg til å føle meg så utrolig rolig og full av mot etter den tøffeste og mest smertefulle natta jeg noen gang har hatt.

Takk for at du fikk meg til å føle meg så ivaretatt og trygg, slik at jeg bare kunne være fokusert på å være rustet for den store innspurten som lå foran meg.

Takk for at du var så varmt til stede, som en knapt merkbar kraft som gjorde mest plass til meg og den vordende pappaen.

Takk for at du var så stødig og profesjonell. Du snakket aldri fort, du hadde aldri stress i stemmen, ikke en gang da det faktisk ble fryktelig dramatisk.

Takk for alt du lærte meg. Du tok deg god tid til å forklare alt det som var litt vanskelig å forstå, og informerte i passelige mengder hele tiden, slik at både jeg og pappaen skjønte.

Takk for at jeg fikk kjenne at du virkelig brydde deg. Jeg følte meg ikke som en pasient på et sykehus, jeg følte meg som en mamma som skulle gjøre en viktig jobb, og som en person som ble sett og tatt vare på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Takk for at du så oss underveis og ga oss klapp på skuldra fordi vi foreldrene jobba så godt sammen.

Takk for at du så pappaen underveis. Han følte seg ikke i veien, eller til bry. Han følte seg som en av to personer som kom for å møte sin førstefødte sønn.

Takk for at den trygge kraften din var stabil da det ble trykket på alarmknappen og rommet ble fylt av overleger, anestesileger, sykepleiere og barnepleiere som ilte til da det var noe som ikke var som det skulle. Det er helt utrolig at jeg ikke fikk panikk eller ble redd der og da. Ting skulle plutselig skje veldig fort, og jeg skulle plutselig gjøre livets aller største spurt mot mål. Det var takket være deg, og en hånd som fant min, at jeg klarte det.

Takk for at du hjalp til å la rommet stå stille noen sekunder da jeg fikk lov til å hilse på sønnen min for aller første gang. Jeg fikk messe «lille venn» noen ganger og felle et par tårer, selv om mange mennesker egentlig ville dra i senga for å kjøre meg på operasjon.

Takk for at du tok vare på en omtumlet pappa som plutselig hadde en forskrekket baby i armene og en kjæreste med uavklart status på operasjonsbordet.

Takk for at du tok deg god tid dagen etterpå, da du besøkte oss på pasienthotellet og sa at ingen spørsmål var dumme.