Forholdet mitt sliter meg ut. Hvordan bryter vi denne utmattende sirkelen?

En leser merker at hun glir stadig lenger fra kjæresten sin. Rekker de å redde forholdet? 

En leser savner intimitet og god stemning hjemme.
Publisert

Jeg er mor til to små barn på to og fem år og har vært sammen med kjæresten min i åtte år. Vi elsker hverandre, men etter hvert har jeg begynt å føle meg ensom og alene i mitt eget hjem.

Samlivet vårt er preget av dyp frustrasjon og en voksende sorg over at kjæresten min og jeg stadig glir lenger fra hverandre.

Jeg jobber fulltid – ofte over 37 timer i uken –, henter og leverer barna våre og sliter samtidig med å få hele familiens hverdag til å gå opp.

Kjæresten min er nemlig helt initiativløs og hjelper sjelden til, selv om han for tiden er arbeidsledig. Hver gang jeg prøver å finne tid til å gjøre noe godt for meg selv, som å trene eller bare slappe av, blir jeg møtt med kommentarer om alt som gjenstår å gjøre hjemme.

Hvis jeg prøver å snakke om den skjeve arbeidsfordelingen, blir kjæresten min sint, trekker seg unna og føler seg kommandert rundt. Jeg føler meg fullstendig oversett, overbelastet og uten den støtten jeg trenger og har lengtet etter.

Samtidig gjør den manglende fysiske kontakten mellom oss fryktelig vondt. Vi har bare hatt sex én gang på to år, og når jeg oppsøker ham og vil gi ham et kyss, står han bare passivt og tar imot, og han tar aldri selv initiativ til at det skal bli noe mer.

Den konstante følelsen av avvisning er så vond at jeg er i ferd med å gi helt opp. Jeg vil strekke meg utrolig langt for å redde forholdet vårt, også for barnas skyld, men jeg kan ikke bære alt alene lenger.

Så hvordan bryter vi denne utmattende sirkelen av avvisning og skjevfordeling, slik at vi kan finne tilbake til intimiteten og respekten for hverandre – og være et kjærlig team som løfter hverandre i stedet for å gjøre det motsatte?

Vibeke Dorph råder leseren til å lage en liste

I løpet av mine år som ansvarlig for en spørrespalte har jeg mottatt en hel del henvendelser som ligner på din. Spørsmål skrevet av maktesløse kvinner som står helt alene med ansvaret for barn og familie, og som føler at partneren har forvandlet seg til enda et barn de må passe på.

VIBEKE DORPH: Forfatter og samlivsekspert. Vibeke svarer på spørsmål om parforhold, familiekonflikter, kjærlighetssorg og andre problemer.

Det finnes ulike forklaringer på hvorfor noen menn oppfører seg så barnslig. Noen er kanskje dårlig oppdratt og aner derfor ikke hva det vil si å ta ansvar for andre, fordi det aldri har blitt krevd av dem. Andre føler seg kanskje tråkket på og overkjørt av sin bedre halvdel og velger derfor å trekke seg unna i ren fornærmelse.

Hva som gjelder for kjæresten din, vet bare du og han. Men ut fra beskrivelsen du gir av oppførselen hans, høres det helt klart ut som om dere må gjøre radikale endringer hjemme.

Det er lettere sagt enn gjort, det vet jeg godt, men hvis jeg var deg, ville jeg likevel startet med å sette meg ned og lage en liste over alt du gjør i hjemmet. Det gjelder matlaging, rengjøring, henting av barn og så videre. Noter fortløpende alt du har ansvar for.

Finn så et tidspunkt der du og kjæresten din kan ha en samtale. Her skal dere legge følelsene til side og heller opptre rasjonelt, som om dere satt i et møte med banken. Sammen må dere være konkrete og lage en plan for hva du skal ha ansvar for, og hva han skal ha ansvar for fremover.

Hvis dere får en slik plan på plass, er det viktig at du øver deg på å trekke deg tilbake, slik at kjæresten din får slippe til og gjøre ting på sin måte. Da kan du for eksempel dra på trening eller ut og ta en kaffe med venninnene dine, mens han øver seg på å holde hjulene i gang hjemme.

Vær tålmodig, vær overbærende og se litt gjennom fingrene, slik at han faktisk får slippe til. Hvis han stritter imot forslaget, ville jeg investert i et par timer med god parterapi.

Det koster penger, ja, men det er penger som er vel anvendt når det handler om å redde den lille familien deres – og den bør dere kjempe alt dere kan for å bevare.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.