Mine voksne barn har frosset meg ut. Nå vurderer jeg å kutte kontakten helt – men er det riktig?
En leser føler at barna hennes velger farens nye kone fremfor henne.
Jeg er en kvinne i 60-årene, skilt og mor til tre voksne barn. Problemet mitt er barna mine. Jeg føler at de ser ned på meg.
Nylig var jeg i bryllupet til min eldste sønn. Det var en stor og flott fest, men jeg ble så lei meg da jeg oppdaget at sønnen min hadde plassert faren sin og den nye kona hans ved sitt bord, mens jeg måtte sitte ved et annet.
Jeg ble enda mer lei meg da eksmannens nye kone var den første sønnen min bød opp til dans. Jeg har nok merket at barna mine er svært glade i henne, og det er jo helt greit, men jeg føler ofte at hun stjeler all oppmerksomheten. Etterpå prøvde jeg å fortelle sønnen min at jeg var blitt såret, men han ble sint og sa at jeg alltid klager.
Datteren min og den andre sønnen min regner meg heller ikke for noe særlig. Datteren min bruker meg gjerne som barnevakt, men også hun kommer med stikk til meg, og det er sjelden de inviterer meg. Til gjengjeld kommer eksmannen min og kona hans ofte dit for å spise.
Jeg er lei meg, for jeg føler at jeg har gjort alt for barna mine – mer enn faren deres – uten at de på noen måte gir noe tilbake.
Jeg har ofte lyst til å slå hånden av dem, men vet ikke om det er det rette å gjøre. Hva gjør jeg?
Vibeke Dorphs råd
Jeg forstår godt at du blir såret når du oppdager at sønnen din plasserer deg ved et annet bord enn det han selv sitter ved sammen med faren sin og den nye kona hans.
Jeg forstår også godt at det ergrer deg at sønnen din byr farens nye kone opp til dans først, og jeg forstår svært godt at du generelt er lei deg for at barna dine unngår deg og heller foretrekker selskapet til eksmannen din og kona hans.
Oppførselen til barna dine er merkelig og virker smålig, men hvorfor de oppfører seg slik, finner du bare ut dersom du spør dem i stedet for å bebreide dem.
Med bebreidelser kommer du ingen vei – det jager bare folk bort, og det er jo det stikk motsatte av hva du ønsker. Spør heller barna dine, uten en anklagende tone, hva det er de synes du gjør feil siden de unngår deg.
Jeg vet jo ikke hva de vil svare, men ut fra henvendelsen din kan det høres ut som om du føler at de skylder deg noe, og at du bebreider dem for at de ikke gir deg det. Skyldfølelse oppå bebreidelser gjør bare vondt verre, og barna våre skylder oss i bunn og grunn ikke annet enn å være glade, sunne og friske.
Dropp derfor bebreidelsene, og innstill deg på at dersom du vil ha barna tettere inn i livet ditt, er det varme og overskudd du må møte dem med. Det er dét som bringer mennesker nærmere hverandre.
Har du behov for noen du kan lette hjertet overfor og lufte livets opp- og nedturer med – slik de fleste av oss trenger fra tid til annen – så bruk heller en god venninne til det.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
