Dag Frode var både fotball- og håndballtrener. Men sønnen Eirik hadde helt andre planer

Før jeg ble far bestemte jeg meg for at jeg ville ha et nært forhold til barna mine. Jeg sa til meg selv at jeg alltid skulle være der for dem – uansett, sier tobarnsfar Dag Frode Gulsrud (52). 

Slik ble det. Tobarnsfaren har vært med på de aller fleste arrangementer i sønnenes barndom, på klasseturer og konfirmasjonsleire.

– Jeg har vært til stede enten barna ville ha meg der eller ikke, sier Dag Frode lattermildt.

Latt meg vokse

Eirik Gulsrud Lauerud (23), kjent under artistnavnet Kirie, setter pris på at faren har vært tett på i oppveksten, men er likevel glad for at det var én tur Dag Frode ikke ble med på.

– Avslutningsturen med folkehøgskolen til New York er jeg glad for at jeg fikk ha for meg selv, sier Eirik og humrer.

Dag Frode smiler og sier at han har lært seg når det er lurt å holde litt avstand også. 

– Du har latt meg vokse og bli den jeg vil være – og latt fuglen fly når det er naturlig. Det er jeg takknemlig for, sier Eirik.

Far og sønn forteller at de snakker sammen om det meste.

–Det er ikke alltid vi snakker om alt, men jeg vet at jeg KAN prate med pappa om alt hvis jeg vil og trenger det, utdyper Eirik. 

Tørre å skille seg ut

Alle som har vokst opp på bygda eller på et lite sted vet at det ikke alltid er like lett å være seg selv – særlig ikke om du skiller deg ut og er litt annerledes enn folk flest. Mange velger derfor å tilpasse seg, og noen ender opp med å miste seg selv. Å tørre å skille seg ut og våge å være den man er krever gjerne kloke foreldre som ser hvem barna sine virkelig er. Slike foreldre hadde Eirik i sin oppvekst. Særlig faren har gjort alt han kunne – og litt til, for at Eirik skulle blomstre som det mennesket, artisten og skuespilleren han er. 

I vår fullførte 23-åringen en musikkteaterutdanning med fordypning i sang og skuespill ved Bårdar Akademiet i Oslo. Han fortsetter på Bårdar nå i høst med kommersiell scenekunst og fordypning i skuespill. 

– Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag og hatt en sånn utdanning om det ikke var for deg, sier Eirik med et stort smil og dulter borti pappaen sin. 

Han er på besøk hos foreldrene i barndomshjemmet i Lier i Buskerud, nærmere bestemt i bygda Sjåstad, som har rundt 500 innbyggere.

– Jeg hadde heller ikke fått to fantastiske år musikklinjen på Seljord folkehøgskole om det ikke var for pappa, sier Eirik.   

– Fått lov til å være meg selv

– Pappa har alltid støttet meg hundre prosent. Han sa aldri nei når jeg hadde lyst til å prøve noe nytt. Aktiviteter som var annerledes sammenlignet med hva «alle andre» på bygda gjorde. Pappa lot meg få lov til å uttrykke meg på min måte. Det har gjort det enklere å være seg selv, forteller Eirik. 

Fra han var fem til han var åtte år drev han med fotball, som de fleste andre guttene på hans alder i hjembygda Sjåstad i Lier. Faren var trener, slik han også var for eldstesønnen. 

Selv har ikke Eirik så mange minner fra årene på fotballbanen, men så lenge han kan huske har han alltid likt å se på fotball. Både far og sønn heier på Vålerenga til tross for at de bor i Godset-land, som Dag Frode kaller det. 

– Det positive som kom ut av «fotballkarrieren» min, er at jeg ble glad i fotball, noe som var nyttig på ungdomsskolen. Da snakket ikke guttene i klassen om noe særlig annet. I dag ser jeg gjerne fotball når jeg skal slappe av. Dessuten går jeg ofte på Vålerenga-kamper med pappa og storebroren min, sier Eirik.   

Ydmyk i foreldrerollen

Åtte år gammel vant Eirik en talentkonkurranse med en raplåt på Oddevall SFO. Seieren tente en gnist i ham. 

– Jeg syntes det var mye mer spennende å rappe enn å spille fotball, sier Eirik. 

Dag Frode, som ikke bare var fotballtrener, men også håndballtrener og leder i friidrettsgruppen, var ydmyk i forhold til at yngstesønnen ønsket å drive med noe annet enn sport. Noe ganske annet enn det faren nok hadde sett for seg. Problemet var bare at det ikke fantes et tilbud for barn som ville drive med denne typen musikk i hjembygda.

 – Jeg fant en musikkskole Sandvika i Bærum og kjørte Eirik dit hver uke. Han fikk undervisning av musikerne som spiller med Karpe Diem, forteller Dag Frode. 

Eirik holdt på med rap i seks år og lærte seg flere instrumenter – før han satset på popmusikk. I barne- og ungdomstiden rappet han og spilte på mange konserter ulike steder på Østlandet. Det gjorde ikke Dag Frode noe å være sjåfør.

– Mange foreldre klager over å skulle kjøre rundt med barna. Jeg har alltid kjørt barna med glede. Det blir ofte gode og nære samtaler når du sitter alene med barna i bilen, understreker han. 

14 år gammel slapp Eirik sin første selvskrevne låt – med støtte fra musikerne i Karpe Diem. Artistnavnet Kirie, som er Eirik baklengs, var det kusinen til pappa som kom på.

 Ildsjel

Den engasjerte og hjertevarme pappaen syntes det var leit at det ikke var like mange muligheter for barn og unge som ønsket å holde på med musikk og kultur som for dem som drev med idrett. Dette motiverte ham til å starte Sjåstadklubben, som den dag i dag arrangerer både konserter og talentkonkurranser for barn og unge. Klubben har også i en årrekke tilbudt sommercamper for musikk- og kulturengasjert ungdom.

– Min tanke og plan var at ungdommene skulle drive klubben mest mulig selv, og Eirik sto i spissen for mesteparten i fem år.

Gjennom årene har klubben fått flere millioner kroner i støtte.

– Vi har aktivitetsstøtte som gir barn og unge muligheten til å drive med og satse på musikk og kultur, samt støtte til oppussing av samfunnshuset, forteller Dag Frode engasjert.

Bare de fem siste årene har samfunnshuset mottatt 4,5 millioner kroner i verdifull støtte til barn og ungdom i den lille bygda.

Fortjener en sjanse

12 år etter oppstarten driver Dag Frode fortsatt klubben, i tillegg til å være daglig leder på Sjåstad samfunnshus. Dette er jobber han ikke hadde påtatt seg om det ikke var for sønnen. 

– På samme måte som Eirik sier at han ikke hadde vært der han er i livet nå uten meg, hadde heller ikke jeg vært der jeg er hvis det ikke var for Eirik. Han inspirerte meg. Jeg syntes andre barn og ungdom på bygda med lignende drømmer også fortjente en sjanse. 

Eirik har sittet i styret til Sjåstadklubben de siste ni årene og er fjerde generasjon i familien som jobber frivillig ved det lokale samfunnshuset.

Liten bygd, store stjerner

På det meste er det over 100 barn og ungdom innom klubben på én kveld. Rekorden er 143 stykker på en vanlig klubbkveld og 242 på konsert.

– For noen år siden sa jeg i et intervju med Lierposten at vi hadde flere store stjerner på samfunnshuset på lille Sjåstad, som har rundt 500 innbyggere. Folk lo litt. De syntes nok at jeg brukte store ord, men året etter var ei av jentene våre med i Idol. I år var Leah fra Sjåstadklubben med i The Voice. Hun var på Team Yosef og kom til semifinalen, forteller Dag Frode. 

Leah er blant dem Eirik har sunget mest sammen med. Kirie og Leahs låt «So sorry «kom inn på spillelister over hele verden og fikk raskt én million streams på Spotify.

– Låten er spilt både i L.A og Australia. Den spilles fortsatt mye, sier Eirik.

Flere av dem som har vært med i Sjåstadklubben i oppveksten satser i dag på musikk.

– Det er utrolig fint å se, sier Dag Frode tydelig stolt.

Pushet i riktig retning

Han sier han har forsøkt å pushe Eirik i den retningen han så var riktig for ham.

– Jeg er glad pappa presset meg litt de dagene jeg ikke ville selv, sier Eirik. 

Dag Frode nikker og understreker at han ikke ville ha pushet sønnen på samme måte om han hadde spilt fotball.

– Jeg opplevde ikke at fotball var riktig for ham sammenlignet med hva musikken var. Han ville virkelig stå på scenen. Jeg så at Eirik hadde det bra når han fikk uttrykke seg musikalsk, sier faren.

Å bare få være

I dag brenner 23-åringen for å få lov til å være seg selv, både i livet og på scenen. Å få lov til å bare være, rett og slett. Eirik er aktuell med en ny sang med tittelen «Være», som handler om ungdoms mentale helse.

– Som barn var jeg ganske alene på bygda om å drive med rapping, og det betydde mye at jeg fikk lov til å uttrykke meg på min måte. Jeg følte meg annerledes, men på en positiv måte. Jeg ble sett for den jeg er, noe pappa la til rette for. Det er stort å tenke tilbake på at jeg fikk lov til å gjøre det som var riktig for meg fra jeg var såpass liten, sier Eirik.

Han syntes det er leit at mange barn bruker opp barndommen på noe de egentlig ikke vil eller liker å drive med.

– De mister mange år og kommer sent i gang med det de virkelig vil i livet, sier Eirik.

Dag Frode er stolt av at sønnen har laget en sang om å føle seg utenfor.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger på hvor viktig og fint det er at Eirik har skrevet en sang som treffer alle som på en eller annen måte føler seg annerledes eller utenfor, forteller han. 

Mental helse og kjærlighet

Låten «Være» blir en del av en musikal som Eirik skal sette opp i 2030.

– Musikalen tar opp to viktige temaer, nemlig mental helse og kjærlighet. Den handler om å elske seg selv – og at alle skal få lov til å elske den de virkelig elsker. Det er altfor lite norsk kunst som handler om mental helse og annerledes kjærlighet. Dette vil jeg bidra til å endre. Skeiv kjærlighet er jo egentlig ikke annerledes, men verden ser det sånn, sier Eirik.

Etter at han flyttet fra hjembygda har Eirik opplevd hvor dømmende verden kan være.

– Jeg har nok levd litt isolert med foreldre som har sett meg – og generelt hatt gode folk rundt meg, sier 23-åringen. 

Nå bor han i Oslo og opplever det som befriende å treffe ulike mennesker fra hele landet og rundt om i verden, samtidig som han erfarer at det er mye usikkerhet og hat i samfunnet vårt.

– Nylig satt jeg på T-banen med et Pride-armbånd rundt håndleddet. Synet av armbåndet trigget åpenbart noen av de andre reisende. Jeg fikk noen ubehagelige blikk som ikke var til å misforstå, sier han.

Når det er sagt, det er ikke alltid bedre på bygda. Far og sønn forteller at noen regnbuesauer av tre og ull, laget av ungdommer i Lier i sommer, nylig ble brukket og ødelagt i løpet av en natt.

Mer toleranse

Gjennom musikken og kunsten ønsker Eirik å gi noe tilbake til verden.

– Jeg har fått stor trygghet i min oppvekst og i livet så langt. Jeg vil gi verden det jeg mener vi trenger mer av, nemlig toleranse for annerledeshet og respekt for det som er autentisk, sier han.

Dag Frode legger ikke skjul på at han gleder seg til å se sønnens musikal.

– Pappa kommer alltid for å se og høre på meg. Men om jeg vil se en musikal som jeg ikke selv bidrar i, er det mamma jeg tar med meg. Pappa blir kun med når jeg står på scenen, forteller Eirik lattermildt.