Slik lykkes du med «nudging» i oppdragelsen
Hva skjer hvis vi designer verden for barna våre slik at det blir lettere for dem å ta gode beslutninger – slipper vi da å gi halvsure ordre og gjenta de samme beskjedene igjen og igjen?
Mer glede, nærvær og færre konflikter – høres ikke det deilig ut? Hvis du kjenner deg igjen i denne metoden, er du trolig en som bruker «nudging» i barneoppdragelsen.
Mange av oss sliter med å få rydding, lekser, måltider og leggetid til å gli knirkefritt mellom oss og ungene. Ikke alltid med like mye hell og overskudd – og det kan være vanskelig å endre på dynamikken og de dårlige vanene vi har lagt oss til.
Kan det finnes hjelp i «nudging» – de små, kjærlige dyttene som dytter oss i retning av nye, gode vaner?
– Foreldre kan i hvert fall gjøre livet enklere for seg selv ved å forstå noen enkle ting om nudging i barnehøyde, mener adferdsdesigner Ashley Brereton.
Se video: Ida Celines video gikk viralt: «Hvor mye penger klarer du å bruke før du føder?»
Hun er ekspert på å få barn på skoler til å endre adferd med nudging-verktøy – for eksempel å få dem til å sykle med lys, huske hjelmen og å etterlate skoletoalettene pene og rene.
– Det lille dyttet man kan gi barn, slik at de kan ta mer hensiktsmessige valg, skal selvsagt ha som eneste formål å gi dem mer lykke, velvære eller bedre helse, uten at vi presser, lurer eller villeder dem, sier eksperten.
Hvis du for eksempel pakker grønnsaker inn i skinnende godteripapir for å lure barnet ditt til å spise dem, har du krysset grensen.
– Barnet tror det velger noe annet enn det gjør, og det er ikke rettferdig. Manipulasjon skaper mistillit og kan ødelegge relasjoner, spesielt med barn, sier Brereton.
Nudging, derimot, er basert på frivillighet og er en hjelpende hånd til å ta det gode valget.
– Barnet kan si ja eller nei, uten at det får konsekvenser. Det er som å plassere grønnsaker i øyehøyde i kjøleskapet, eller å sette frem en flott fruktskål på bordet. Her gjør du det enkelt å velge det sunne alternativet – men barna kan fortsatt velge kjeksen i skapet, hvis det er det de vil. Vi er alle sammen irrasjonelle.
Den vitenskapelige sannheten som er grunnlaget for all nudging, er at voksne så vel som barn er irrasjonelle vesener.
– Derfor fungerer det oftest ikke hvis man prøver å få oss til å handle ut fra rasjonell og faktabasert informasjon, understreker Brereton.
– Hvordan skal vi ellers forklare at foreldre, som elsker barna sine over alt på jord, likevel sender dem av gårde til skolen uten sykkelhjelm og lys på sykkelen? Det er fordi det kan være veldig stor forskjell på det vi vet er det riktige å gjøre, og det vi rent faktisk gjør. Et annet eksempel er at vi alle sammen vet at vi reduserer risikoen for å bli smittet med sykdom betraktelig ved at alle rundt bordet vasker hendene før måltidet. Men det betyr ikke at vi alltid gjør det, sier Brereton.
– Vi ble minnet på den sannheten under koronaen da hele det offentlige rom ble designet for at vi skulle sprite oss. Men nå har vi glemt alt om det igjen – også hjemme. Hvis noen sier «maten er klar», så springer mange av oss rett bort og setter oss ved bordet, fordi vi er mennesker som er irrasjonelle.
Design omgivelsene dine
De mest effektive nudgene er som regel veldig enkle, forteller Brereton, som for eksempel fikk denne utfordringen på en skole:
Barna dro med seg vann og slaps inn når det regnet og snødde ute. Og da de skulle ta av seg skoene før de gikk inn i klasserommet, ble de våte på føttene på veien fra gangen og inn i rommet. Hva skulle man gjøre?
Første del av løsningen var overraskende enkel – nemlig å legge en matte ved inngangen, forteller Brereton.
– Man kan spørre seg selv hvorfor ingen hadde funnet på det når klasserommene var helt fulle av slaps. Forklaringen er enkel. Vi overser de mest banale tingene fordi vi er fullt opptatt med det som skjer rett foran vår egen nesetipp. En lærer har nok å gjøre med å undervise og glemmer derfor å tenke gjennom barnas reise fra skolegården via toalettene til klasserommet. Neste skritt var erkjennelsen av at hvis man vil ha mennesker til å gjøre noe nytt, så må man, i den komplekse verdenen vi lever i, være veldig tydelig, forklarer Brereton.
– Et barn som hører det ringe inn til time ute i skolegården, har ingen fokuspunkter på veien inn i klasserommet. Det er skrik og skrål, sko og støvler, og hvem som kommer først. Så med mindre det blir hamret inn at «du må stoppe opp her og tørke føttene på matten», så kommer det ikke til å skje. Derfor valgte vi at matten skulle ha en sterk farge som sto i kontrast til de svarte gulvene, slik at matten vakte oppsikt. Fargenes innvirkning på oss er et viktig element i nudging, og fargen grønn signaliserer ro til det ubevisste sinnet. Nå skal du bevege deg litt mer forsiktig.
Fremsnakk ideen
Det tredje laget i nudgen var å tegne fotspor på matten.
– Da registrerer barnet: «Aha, jeg skal visst flytte skoene mine bort på matten.» Hvis man også kan få kommunisert at andre barn har gått her før meg, så er man nær ved å lykkes, sier Brereton.
Det fjerde laget var små, positive budskap på matten.
– Normalt ville man skrevet «tørk skoene dine» men det er jo et påbud med en moralsk, hevet pekefinger. Det ligger underforstått at hvis du ikke tørker skoene dine, så oppfører du deg ikke ordentlig. Det signalet vil vi for all del ikke sende ut, for vitenskapelige undersøkelser har vist at hvis spesielt barn oppfatter en advarsel eller et påbud, så sier de: «Du kan ryke og reise» Så kan man kommunisere noe positivt i stedet?
De landet på: «Du kan godt danse på matten».
– Vi byttet mattene jevnlig, så på den neste sto det: «Matten elsker skoene dine!» Og her kommer vi til ett av de store grepene fra nudging-metoden som vi med fordel kan ta med oss inn i familielivet. For det er de positive ordene og velviljen som får oss til å endre kurs – både når det gjelder vaner vi gjerne vil endre hos oss selv og hos barna våre.
For mens negativ kommunikasjon kan få en problemstilling frem i lyset, så får den oss ikke til å handle, understreker Brereton.
– Vi fryser når vi får en negativ eller belærende beskjed. For hva vil vi helst – bli dyttet rundt eller bli invitert inn? Det er positiv kommunikasjon som skaper adferd.
4 enkle ’nudges’ du kan ta med deg
1. mindre skjermtid:
Legg inn små barrierer som fjerner fokus og by på koselige alternativer som involverer mer nærvær mellom dere.
Ha et «lade-skap» utenfor barnas rekkevidde og synsfelt slik at skjermene ikke ligger fremme og frister. Plasser i stedet ut kreative ting og morsomme spill som dere kan gjøre sammen.
2. mer utelek
Lek skal være gøy for alle, også de voksne som er med og som lett kan kjede seg. Gjeninnfør barneleker som hoppetau, kritt og «boksen går», eller grip fatt i en konkret interesse som vikinger, Pokémon, håndball, insekter og så videre.
Gjør det kort og godt – ti minutter med hektisk ”boksen går”eller hoppetaukonkurranse gir røde kinn og lyst på mer lek.
TIPS: Er hindringen for å komme seg mer ut for å leke at du som voksen ikke har det samme utvalget av varmt termoregntøy som barnet ditt?
Invester i et fint sett som du elsker å ha på deg og noen varme gummistøvler slik at du også får lyst til å bli med ut på en grå og regnvåt dag.
3. mer matmot
Gå foran som et godt eksempel ved å snakke positivt om maten
og selv prøve nye smaker. Det betyr noe for barnet å se at du viser matmot.
Server også maten i en størrelse som passer til barnet. En helt vanlig kjøttkake kan virke uoverkommelig for et barn som bare er en femtedel av din egen størrelse.
Lag små porsjoner og server nye ingredienser i små, munnfulle biter som er lette å spise – gjerne i appetittvekkende skåler og anretninger som frister.
4. null drama ved leggetid
Gjør det attraktivt å legge seg for å sove på barnets premisser. «Nå har du en halvtime helt for deg selv, hvor du kan gjøre akkurat det du vil med bamsene og bøkene dine. Det er din stund. Og så kommer jeg og sier god natt.»
Gjør det til en følelse av frihet for barnet, som er det motsatte av «nå må du legge deg!».
Snakk opp sengen og leggesituasjonen for barnet på alle mulige måter, og legg gjerne inn et lite ritual, som for eksempel:
«Nå henter jeg sengebjørnen til deg» – en bamse som bare kommer frem når det er leggetid.
Kilde: Ashley Brereton
