En hyllest til lærerne fra hjemmekontoret

Jeg flytter blikket fra den den åpne matteboken til datteren min og møter blikket hennes. Frykter hun er lei seg, ettersom jeg på et usedvanlig upedagogisk vis akkurat har sagt at hun faktisk må klare noen av oppgavene selv også. Egentlig alle.

Heldigvis sprekker det seks år gamle ansiktet opp i et tannløst smil og øynene blir til to streker når hun hikster fram et spørsmål midt i den begynnende latterkrampen: «Skjønner ikke du matteleksene mamma? Jeg går i FØRSTEKLASSE altså!».

Jeg svarer at jeg trenger litt mer tid. Er ikke så vant til å regne med Noomer, altså fargerike figurer med rare ansikter i stedet for tall. Svaret blir ikke godtatt, og vi begynner fort å gå tom for tålmodighet begge to.

Så vi prøver litt norsk i stedet. Kan du være så snill og ikke stå i bro balanserende på barkrakkene når du leser leksa, spør jeg. Får ikke noe svar. Har vel ikke så mye kred igjen etter mattefadesen.

Vi er på punkt to av fem av dagens oppgaver i hjemmeundervisningen, og læreren har én millimeter lunte igjen. Lover godt for tiden fremover.

Få også med deg: Slik fikser du hjemmekontoret

Det er over 600.000 grunnskoleelever i Norge, fordelt på drøye 2800 grunnskoler. Men akkurat nå er de ikke på skolen sin. De er hjemme og får undervisning av deg og meg fordi skolene er stengt i et håp om å spre ut koronasmitten nok til at sykehusene ikke blir overbelastet, og å skåne de som kanskje ikke tåler smitten.

Det skal vi klare.

Men det må være lov å si at undervisningen ikke akkurat holder høyeste kvalitet. Selvsagt litt fordi den gjøres i kombinasjon med hjemmekontor, men også fordi det rett og slett er vanskeligere enn det ser ut som å få en førsteklassing til å gjøre fornuftige ting over et tidsspenn lenger enn to minutter.

Les også: Treningsøktene du kan gjennomføre i stua

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har alltid hatt stor respekt for jobben lærere gjør, men det tok ikke mer enn fire dager med hjemmeundervisning før den vokste seg enda større. For herregud, det er vanskelig nok å ha tålmodighet med én elev. Og hun er dessuten datteren min.

Timene vi har satt av til å gjøre skole, føles litt som en umulig balansegang mellom to personligheter; Den strenge og irritable læreren som får skolearbeidet gjort, og den forståelsesfulle omsorgspersonen som skjønner at det er mange ting som er viktigere enn å få gjort det mattestykket riktig. Den siste varianten der får svært lite, om noe, gjort.

Så hvordan man klarer å holde hodet kaldt i et klasserom med opp mot 30 førsteklassinger som skal lære stort sett alt for første gang, det er for meg et mysterium. Send gjerne oppskriften, dere som har den.

Senere på kvelden gir jeg meg selv terningkast som lærer den dagen og legger det ut på Instagram. Det blir et rolig terningkast 0.

Responsen vitner om at flere føler på det samme. «Datteren min har ingen respekt for meg som lærer», skriver en kollega, og vi blir enige om at problemet nok ikke bare ligger hos datteren. Et lass med andre svar renner inn fra foreldre som føler seg fullstendig ubrukelige.

Les også: Professorens råd til foreldre som må være hjemme

Heldigvis har ikke lærerne forsvunnet helt ut av livene våre. Lenge etter at denne krisen er over, kommer vi helt sikkert til å minnes hvor vi var den torsdagen de første, store tiltakene kom fra helsemyndighetene.