Belønningstavler med stjerner
Ekspert kritisk til bruk av belønning: – Barna vil gjennomskue metoden
En storfamilie opplevde at belønningstavler gjorde underverker i familien. Ekspertene, derimot, har delte meninger.
I Rygge møter vi Magdalena Jansen Høydahl (33), May Emily (3), Oscar Leander (8) og bonuspappa Christian Dean Ulvestad (34). Annenhver helg kommer også hans tre gutter, og det koselige gule huset fylles med enda mer liv.
– I en slik storfamilie kan det så innmari lett bli litt kaos til tider. Vi så oss derfor helt nødt til å få bedre orden på både hverdagen og jobbene som skulle gjøres i huset. Det er et ganske stort hus, så det er ikke en enmannsjobb, forteller Magdalena åpenhjertig.
Da hun kom over en planleggingstavle, bestemte familien seg raskt for å forsøke denne. Det tok ikke lange tiden før de opplevde en stor forbedring i kaoset. Nå hadde de en enda bedre oversikt over alles planer for uken.
– Spesielt eldstemann i huset viste seg å bli mye roligere av å få ha planene og hva vi skulle tilgjengelig til enhver tid. Jeg hadde sett at det også fantes en belønningskalender, så jeg tenkte det ville være spennende å se om disse fungerte like bra.
Brukt til pottetrening
Fra dagen belønningstavlen kom i postkassen, har de hengt fremme på veggen. May la raskt sin elsk på de fine stjernene. Så snart skoleferien var i gang, bestemte familien seg for å bruke tavlen for fullt og sette i gang med pottetrening.
– May hadde alt begynt å sitte litt på do, men uten at vi helt fikk henne til å gjøre noe der. Hun ventet heller til hun fikk på bleien slik hun var vant til. Men når stjernene kom i posten, var det en annen tone, forteller mammaen, og utdyper:
– Vi tok av bleien, hang opp tavlen og fortalte henne at hver gang hun tisset på do, så skulle hun få en ny stjerne i den kolonnen. Da var det en veldig ivrig jente som løp til doen og tisset med en gang. Vi løp da rett fra vasken og til tavlen, slik at hun selv kunne sette en stjerne på «tisset på do»-kolonnen.
Den dagen ble det mange dobesøk, og May ble bleiefri i rekordfart. 3-åringen var utrolig stolt, og det å selv få sette på en stjerne, var belønning stor nok i seg selv.
– Hun strålte som en sol, og hun kunne dra oss bort til tavlen for å vise oss, slik at hun kunne innkassere enda mer skryt, smiler Magdalena.
Samstemte voksne
Magdalena og Christian har veldig likt syn på hvordan de ønsker å oppdra barna, og har med alle de totalt fem barna gang på gang sett at belønning fungerer mye bedre enn kjeft.
– Ved å oppmuntre til ønsket adferd og belønne det barna har gjort, har de blitt veldig selvstendig og trygge i de forskjellige situasjonene. Nå som May er bleiefri får hun stjerner ut ifra hvordan dagen har vært, eksempelvis om hun har vært rask til å kle på seg, forteller mammaen.
Tavlen henger utenfor rommet hennes, og det å feste en stjerne eller flere, er uten tvil et av dagens store høydepunkt.
– Vi merket det fort på barna når det var for mye kaos og rutinene fløyt. Etter å ha brukt både kalenderen og tavlen i en god stund nå, opplever vi at hele familien har kommet inn i gode vaner. Forutsigbarheten gir barna en stor trygghet, sier Magdalena.
Les også: Dette bør du alltid sjekke når du kjøper vintersko til barna
For lettvint?
Familieterapeut Ann Jeanette Heitmann er kritisk til bruk av belønningstavler, og mener det krever lite av foreldrene, som får den adferden de ønsker hos barna sine. I stedet for å gå inn i årsakene til at barnet strever med noe, eller ikke gjør som vi sier, finner vi en lettvint metode for å oppnå ønsket adferd.
– Det er lett å bli fortvilet og ty til enkle løsninger når barna ikke gjør som vi hadde håpet. Belønningssystemer fungerer godt for barn i alderen 1–5 år. Etter hvert vil barna gjennomskue metoden, og vi må enten gi større belønninger, eller da faktisk ta tak i de underliggende årsakene til barnets adferd.
Hun mener det at barna har blitt vant til at god adferd belønnes i form av stjerner eller premier virker forstyrrende for utviklingen og forståelsen deres.
– De trenger å lære at det å bidra med eksempelvis husarbeid er noe vi gjør fordi vi er en del av et fellesskap der alle må bidra inn. Ikke fordi de får en premie, men bare fordi det er en del av det å være familie, forteller Heitmann.
Et belønningssystem er gjerne bygget på at barna får en stjerne eller lignende når de får til noe. Da får de ros eller anerkjennelse for prestasjonen, og dermed blir det å prestere viktig.
– Det blir viktig å være flink og vise at man fortjener en stjerne. Det barna trenger er å få anerkjennelse for at de prøver. Det er utviklingen og viljen til å forsøke vi skal heie på først og fremst. Det gjør vi best gjennom å gå inn i det de holder på med, vise interesse, ikke gjennom å belønne akkurat den adferden vi ønsker, råder Heitmann.
Les også: Gråter barnet når du går? Gjør dette!
Belønning som gulrot?
– Jeg tenker at foreldre ved å bruke belønnings- eller motivasjonstavler vil oppleve at de lettere får barna med på laget. Om det er en adferd hos barnet du ønsker å få endret til noe mer positivt, så kan belønning virke motiverende, sier Annabell Stefanussen, gründer og daglig leder av konseptet Fredsarbeid i heimen.
– Hvis barnet har et mål det vil være hensiktsmessig å jobbe mot, så kan belønning fungere som ei gulrot, legger hun til.
Stefanussen er opptatt av at det bak enhver frustrasjon eller kritikk alltid ligger et udekt behov.
– Når vi som foreldre setter oss ned når vi er rolige, og tar opp med barna våre på en vennlig og respektfull måte hva vi ønsker fra dem og hvorfor vi ønsker det, så er det min erfaring som foreldreveileder at de aller fleste foreldrene lykkes i å nå inn til barna sine.
Les også: 18 tips til variert ferdigsnacks i matboksen
Få alle med på laget
Fordi det skal være motiverende og lystbetont for alle, er det avgjørende at hele familien er innstilt på å være med. Det bør ikke brukes som straff for at barna ikke skal få sin belønning, men som en positiv drivkraft til å oppnå ønsket resultat.
– Foreldrene skal også ha eierforhold til dette, slik at de kan være heiagjeng og tilleggsmotivatorer. Snakk med barna om hvilke oppgaver som trengs å bli gjort i hjemmet, og kom sammen frem til hva som kan være en passende belønning, råder Stefanussen.
Hun anbefaler en leken og lett tilnærming til metoden. Nettopp fordi de fleste av oss, både voksne og barn, blir mest motivert hvis ting er lystbetont. Spør barna om de synes det er artig, og hva de synes er morsomt.
– Sjekk også ut hvorfor de eventuelt ikke liker det, og hør med dem hva som kunne vært gjort for at de skal synes det er lystbetont å ha ei motivasjonstavle. Blir de ikke motivert av det, så kutt det ut, sier Stefanussen.
Hun utfordrer foreldre til å lage en egen motivasjonstavle til de voksne i familien.
– Kanskje kan dere ha ei tavle hvor du som forelder skal få et klistremerke for å ikke kjefte, legge vekk mobilen når barna snakker til deg, eller når du har vært flink til å lese eventyr om kvelden sier hun med et smil.
ANNABELLS TIPS TIL FORELDRE
At oppgavene ikke blir for store og uoverkommelige. Ingen blir motivert av det.
Dette skal være morsomt og motiverende for barna.
Belønningstavler passer ikke for alle; barna må ha lyst selv og være ytre motivert for at dette skal ha en positiv misjon.
En belønningstavle skal ikke brukes for å frata barna et gode, det bygger hverken tillit eller gode relasjoner mellom foreldre og barn.
Kilde: Annabell Stefanussen, gründer og daglig leder av konseptet Fredsarbeid i heimen (www.annabellstefanussen.no)
Mål kan være:
Å gjøre lekser til fast tid daglig.
Bidra i huset.
Hjelpe til med matlaging.
Begrenset nettbruk.
Eksempel på belønning;
Rydding av rom; 20,-.
Støvsuge stuen; 20,-.
Sette i oppvaskmaskinen; 10,-.
Ta ut av oppvaskmaskinen; 10,-.
Hjelpe med matlaging; 15,-.
Pass av småsøsken; 25,-.
Denne saken ble første gang publisert 03/01 2020, og sist oppdatert 03/01 2020.
