Foreldreskolen: Skole- og barnehagestart

Gråter barnet når du går? Gjør dette!

Selv etter flere år i barnehagen kan barna gråte når du går.

Det er tøft å gå fra et barn som gruer seg til at du skal gå.
Det er tøft å gå fra et barn som gruer seg til at du skal gå. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

August er for mange barn i landet en måned der det skjer en stor overgang; noen går fra en trygg tilværelse hjemme med mor/far til å begynne i barnehagen, mens andre går fra en oversiktlig hverdag i barnehagen til å begynne på skolen. I dag skal vi ta for oss hvordan vi foreldre best mulig kan hjelpe barnet gjennom denne overgangsperioden. Vi gir konkrete råd, både til deg som har barn som skal starte i barnehagen, og til deg som har barn som skal begynne på skolen.

En god start i barnehagen

Den største overgangen i barndommen vil som regel være å gå fra å være hjemme til å begynne i barnehagen. De fleste barn begynner i barnehagen når de er ett eller to år, og er således fremdeles i den sentrale tilknytningsperioden (0-2 år) til foreldrene. Barnets evne til å tenke abstrakt er i denne alderen ennå ikke utviklet, og det kan derfor ikke se for seg gjenforeningen med deg og betrygge seg med den tanken når du ikke er der.

Foreldreskolen

Foreldreskolen er en fast spalte i Foreldre & Barn. Familieveileder og tilknytningsterapeut Heine Vestvik gir trøst og gode råd til foreldre i oppdragerrollen.

Heine Vestvik jobber ved Crux Solstrand Barnevernsenter. Han har gitt ut flere foreldrebøker, blant annet «Den lille foreldretrøsteboka» og «Den lille følelsesboka» (Publicabok).

Dette prøver barnehagene å ta hensyn til med å ha så få og stabile voksenkontakter til de minste som mulig, slik at barnet kan knytte seg til disse og «bruke» den tilknytningen mens du er borte fra barnet. Mange barnehager (og arbeidsgivere) har nå også utvidet antall dager foreldrene kan være med ved oppstart (fra tre til fem-seks dager), slik at det blir en så gradvis overgang så mulig.

For deg som forelder vil dette kunne være en tøff tid også, der du både kan oppleve at barnet gråter når du tar farvel om morgenen, og selv kjenne på savn i løpet av dagen. Vi kan ofte få dårlig samvittighet, og lure på hvordan det går med barnet når det er alene uten oss.

Selv etter flere år i barnehagen kan det godt være vanskelig for mange barn når forelderen går om morgenen.

Barn har ulike behov

Noen barn vil trenge en del trøst ved separasjoner, andre barn mindre. Dette skyldes ulike typer tilknytninger barn/foreldre, men også til dels at barn har medfødte forskjeller når det gjelder sårbarhet/sensitivitet.

Les også: Kommentar: Fritidsaktiviteter har blitt for dyre

Tre gode råd

1. Forbered barnet på at det skal i barnehagen om morgenen. Fra to- til treårsalderen kan en snakke med barnet om hvordan separasjonen vil bli, hvis dette er noe som er vanskelig for barnet.

2. Når du skal gå fra det, gi barnet en god klem og trøst det hvis det gråter. Bruk gjerne tre-fire minutter hvis barnet gråter, men ikke så mye lenger, barnet må også hjelpes videre i situasjonen. Vent med å forklare hvorfor du skal gå, eller avlede barnet til du har fått gitt trøst. Gjør dette før du oppsøker/ev. fysisk overleverer barnet til den barnehagelæreren som skal ta over i barnehagen, slik at du slipper å føle at du må skynde deg med separasjonen for den andre voksne sin skyld.

3. Når du bestemmer deg for å gå, stol på at barne-hagelæreren klarer å trøste barnet videre. Si til barnet at det nå kan få trøst av denne personen ved behov. Ha gjerne en avtale om vinking fra et vindu, det pleier å være til god hjelp for barnet å få en siste sjanse til farvel før du går.

Les også: Slik blir ettermiddagskaoset til koselig familietid

Tryggere av trøst

En myte som fortsatt eksisterer, er at hvis barnet får litt trøst ved separasjoner, vil det utvikle en dårlig vane med å gråte mer enn nødvendig ved slike anledninger. Men forskning viser at det motsatte er tilfelle. Ved å gi barnet tilstrekkelig med trøst, utvikles barnet sin evne til selvregulering, og han/hun vil bli bedre til å takle vanskelige følelser.

Reparasjon ved henting

Men det er ikke bare i separasjonen du spiller en rolle, også ved henting har du en viktig oppgave. Barnet vil da ofte ha litt blandede følelser, det kan være glad for å se deg, men også litt sint for at du forlot det tidligere på dagen, det kan være trist etter å ha savnet deg, og det kan være slitent fra en lang dag med mange sosiale anstrengelser. Det er derfor ikke alltid barnet kommer springende mot deg med glede når det ser deg – barn uttrykker ofte blandede følelser med å for eksempel springe vekk når du kommer, ignorere deg, være mutt eller grettent, eller også ved å gråte når det ser deg.

Hentingen er dermed også en reparasjons-mulighet for deg og barnet ditt, der dere kan finne sammen igjen, og sette ord på hvordan dere har opplevde separasjonen og tiden fra hverandre – «Du har savnet mamma du», «Gikk det bra da jeg gikk i dag/Ble du lei deg da jeg gikk?», eller «Det var godt å se deg igjen, jeg har savnet deg også». På denne måten hjelper du barnet med å forstå og sette ord på følelsene sine, og gir det en erfaring som bidrar til å styrke barnets tilknytning til deg: Selv om du var vekke så lenge fra meg og jeg fikk alle disse vanskelige følelsene, kjennes det godt igjen mellom oss nå.

Ofte kommer du for å hente midt i en lek eller aktivitet som barnet har gående. Da er det kjekt for barnet hvis du også viser litt interesse for det som pågår, og ved behov gir noen minutter slik at barnet kan avslutte leken før dere går hjem sammen.

En god skolestart

Selv om det er mange likheter med overgangen fra hjem til barnehage, er skolestart også ganske ulikt. Barnet har nå evne til å tenke abstrakt, og det kan se for seg hvordan det blir når du henter det senere på dagen, og trygge seg med denne tanken mens du er vekke.

Les også: 18 tips til ferdigsnacks du kan putte i matpakka

Øvelse

Oppstart barnehage: Vær mye sammen med barnet i lek om ettermiddagen.

Oppstart skole: Spør barnet hvordan han/hun følte at dagen gikk.

Barnet har nå også i stor grad utviklet sine tilknytningsferdigheter, og kan raskere knytte seg til andre voksne og bruke tryggheten i relasjonene. For barnet er det derfor ikke nødvendigvis selve separasjonen med deg som er hovedutfordringen, men mer den usikkerheten det naturlig nok kan kjenne på når det plutselig har så mange ukjente barn og voksne rundt seg, og alt er nytt, støyende og uoversiktlig. For å hjelpe barnet med denne overgangen kan du som forelder: • Hjelpe barnet med å sette ord på hva det føler før og ved skolestart/på morgenen.

• Hjelpe barnet til å finne venner ved å avtale treff med andre foreldre.

• Hjelpe barnet med å få godt kontakt med lærer/assistenter ved å fortelle om barnet, og sammen med barnet snakke med dem om skoledagen om morgenen og ved henting.

• Vise mye fryd og glede over barnets første erfaringer med skolen, og lytte til hva det forteller om hvordan det har hatt det. NB! Dette kan du godt gjøre hele skoletiden til barnet.

Noen barn vil trenge at du er med i klasserommet noen dager, kanskje uker i begynnelsen. Som regel vil det være greit for barnet at du går etter en liten stund, og dere kan ha avtalt et signal som barnet kan sende deg da.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning