Hvor lenge venter du med å ta bort julepynten?

- Den er veldig ekkel og nesten umulig å bli kvitt

Foreløpig finnes det ingen god måte å bekjempe insektet på.

Tradisjonen tro fikk juletreet stå så lenge som til trettende dag jul, altså 6. januar. Andre ventet ytterligere noen dager, og tok farvel med julen på tjuendedags jul, den 13. januar.

- Jeg har inntrykk av at folk gjør mye forskjellig i dag, sier Anne Helene Bolstad Skjelbred, forfatter av boken «Jul i Norge».

Skal vi tro Skjelbred kaster noen ut treet allerede i romjulen og før nyttårshelgen, mens andre venter til den første helgen etter nyttår.

Tidligere jul

Du har også de som følger de faste, gamle tradisjonene med å høste treet enten på trettende- eller tjuendedags jul, men det avhenger trolig av når juletreet kom inn i huset.

- Noen tar treet inn og pynter det tidlig i adventstiden. Da er det naturlig å kaste det ut rett over juledagene eller rett etter nyttår, legger hun til.

Informasjonsrådgiver ved Norsk folkemuseum, Paal Mork, har tidligere uttalt til Klikk.no at han har inntrykk av at det har blitt mer og mer fokus på julen før julaften.

- Når 1. og 2. juledag er over, er på en måte julen over, noe som blant annet er tydelig i radioen, hvor julesangene blir borte med en gang julaften er over.

Følger kommunens henteordning

Bolstad Skjelbred er av den oppfatning at mange som bor i storbyer høster juletreet i forbindelse med når kommunenes renovasjonsetater henter juletrær på samlingspunkter.

- Tar du deg en runde rundt i Oslo i forkant av kommunenes hentedag av juletrær, vil du se at veldig mange har kvittet seg med juletreet, forklarer hun.

Det praktiske kommer med andre ord før de gamle tradisjonene.

I en uhøytidelig spørreundersøkelse Klikk Bolig gjennomførte for et par år tilbake, viste det seg at 45 prosent av de spurte kastet ut juletreet første helgen etter jul. 28 prosent ventet til over nyttår med å kaste ut treet, mens 26 prosent av de spurte kastet ut treet så fort høytidsdagene var over.

Flere pynter tidligere

Årsaken til at julen kastes ut tidligere, kan ha sammenheng med at flere pynter til jul og tar inn juletreet og pynter det tidlig i desember, tror Skjelbred.

- Mye av det vi tenker på som gamle tradisjoner hadde rotfeste i et samfunn der de fleste i Norge var bønder og fiskere. Da var julehelgen en frihelg som varte fra julaften og godt over nyttår. Den gang var førjulstiden arbeidstid. På gården var det slakting, man bakte og laget mat. Det var en travel tid, sier hun.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I dag bruker vi adventstiden til å handle julegaver, gå på julebord og gå på julekonserter. Dessuten får vi tilbud om julemat mye tidligere.

- Før i tiden spiste vi julematen utelukkende i selve julen. I dag har mange vært igjennom både ribbe, lutefisk og pinnekjøtt allerede før jul. Sånn var det ikke før, påpeker Skjelbred.

Julen dreier seg med andre ord fra å være en arbeidstid til en festtid. Vi tar mye av festen ut i forkant av julen. Og kanskje derfor har stadig flere «fått nok» av julen allerede før nyttårsaften.

6. eller 13. januar

- Det var andre skikker i Norge i gamle dager enn det vi har i dagens samfunn, sier Torill Wyller i Moss by- og industrimuseum. Hun forklarer at for eksempel det å høste juletreet ikke har den samme betydningen nå som den hadde før.

- Den gang hadde man godterier hengende på treet, noe de færreste av oss har i dag. Nå har høsting av juletreet en annen betydning. Vi tenker først og fremst på å pakke ned julepynten og få treet ut av huset.

- Trettendedags jul var tidligere en festdag, den gamle juledagen. Da spiste man opp resten av julematen og tømte ølet og det skulle ikke arbeides, forklarer Wyller.

Hun legger til at tyvendedagen, altså 13. januar, fra gammelt av var den siste dagen i julen og en festdag med siste rester av den gode maten.

- Etter den tyvende dagen var det definitivt over og ut med jula, slår Wyller fast.