Reagerer på juleendring 

Det Geir Thomas Risåsen (64) ikke vet om jul og juletradisjoner, er det trolig ikke verdt å vite.  Juletradisjoner er svært viktig for ham – både rent faglig og personlig.

Han er konservator ved Norsk Folkemuseum, kunsthistoriker og forfatter og ga nylig ut boken «God jul – hvordan feire jul fra første søndag i advent til tjuende dag jul». 

I boken går han gjennom den norske julefeiringen dag for dag fra advent og frem til tjuende dag jul.

Store jule-endringer

Risåsen mener at den norske julen er i ferd med å gjennomgå den største endringen på over 1000 år. 

– Jul er vår eldste høytid og er en høytid som alltid har vært i endring. Den store endringen i dag, er at flere begynner å pynte til jul allerede til november. Mange er i realiteten ferdig med julefeiringen 1. juledag. Men tradisjonelt er det jo da julen egentlig begynner, derav navnet første juledag, sier Risåsen til klikk.no.

Juleeksperten sikter til at mange – både kjøpesentre, kommuner og privatpersoner – pynter til jul allerede i november. Han mener dette er et resultat av at vi er mer påvirket av den amerikanske julefeiringen som på mange måter starter rett etter «thanksgiving» i slutten av november. 

– Det er en helt annen tradisjon. De har ikke adventstid og romjul på samme måte som vi i Norge og Norden. Jeg vil si at vår jul er rikere enn den amerikanske. I Norge står tradisjonene fortsatt veldig sterkt: Mange har hatt en god jul i barndommen og vil ta med seg dette gjennom livet og prøve å etterleve og videreføre tradisjonene.

– Men det at vi nå går inn i julen allerede før desember, er noe helt nytt. Den tradisjonelle julen starter første søndagen desember. Det er da startskuddet for julefeiringen går, slår Risåsen fast. 

– Julens start blir julens slutt

Han understreker at det ikke finnes noen «fasit» på en «riktig» julefeiring og at folk har lov til å skape og leve etter sine egne tradisjoner. Men rent personlig er ikke konservatoren tilhenger av endringene han ser.

– Allerede 1. juledag begynner haugene med juletrær å vokse i Oslo. Hvis denne utviklingen fortsetter, så ender dagen som egentlig er den første juledagen opp med å bli den siste. En så stor endring har vi ikke sett siden 900-tallet!

Konservatoren sikter til historien om Håkon den gode som i år 950 besluttet at den norske julefeiringen skulle flyttes til å følge det som var vanlig i resten av kristne verden, da Jesu fødselsdag ble markert 25. desember.

Frem til dette, i norrøn tid, hadde man ikke feiret julen ved vintersolverv, men midtvinter, et godt stykke ut i januar, skriver fagsjekk.no.

Les også: Dora Thorhallsdottir: – Ta denne praten før jul

Reagerer på tidlig juletre-henting 

Risåsen forteller at julefeiringen i Norden skiller seg fra resten av den kristne verden på to områder:

– Selv om det er 25. desember som er helligdagen i julen, så begynner vi feiringen dagen før når julen ringes inn klokken fem, litt som jødene som også starter feiringen av sin høytidsdag dagen før.

– I tillegg er det vanlige i resten av verden at julen avsluttes 13. dag jul, men i de nordiske landene har mange holdt på at den avsluttes den 20. dagen, som var den før-kristne dagen for jul. Man har på en måte helgardert seg, forteller Risåsen.

– Jeg er for å holde på at julen avsluttes den 20. dagen eller den 13. dagen, alt ettersom hva man er vokst opp med.

Han reagerer derfor på at Oslo kommune tidligere år har hentet juletrær før disse datoene.

– Jeg reagerer på at man gjør dette når en 1000 år lang tradisjon tilsier at juletreet skal stå til 13. eller 20. dag jul. Man bør respektere hverandres tradisjoner, sier han. 

Trettende dag jul faller på 6. januar og 20. dag er 13. januar.

Kommunen svarer på kritikken

I januar hentet Oslo kommune juletrær mellom 6. til 11. januar. I 2026 blir trærne hentet mellom 6. til 12. januar, opplyser Oslo kommune til Klikk.no.

De svarer følgende på kritikken fra Risåsen:

– Tidspunktet for juletreinnsamlingen handler ikke om mangel på respekt, eller at folk ikke skal beholde tradisjonene sine. Det handler om å få hentet inn titusenvis av trær på en mest mulig effektiv måte, og vi har gjennom mange år sett at de fleste trærne legges ut på hentestedene allerede rett etter nyttårsaften. Dette gjenspeiler seg i salget av juletrær, som stadig begynner tidligere i desember. Mange har jo satt opp treet sitt allerede, og lager egne tradisjoner på den måten, sier pressekontakt  Jørgen Bakke Fredriksen til klikk.no.

Han forteller at dette fører til at det blir store hauger med juletrær tidlig i januar, noe som kan både sperre fortau og skape brannfare. 

– Slik det har utviklet seg gjennom årene vi har samlet inn trær, så er det ikke forsvarlig å vente lenger enn det vi allerede gjør. Men vi strekker oss så langt vi føler vi kan, og også i år starter vi innsamlingen først 6. januar, som er 13. dag jul. Innsamlingen varer til 12. januar, noe som betyr at de aller, aller fleste i Oslo kan beholde treet sitt forbi 13. dag, sier han og minner om at de som vil beholde juletreet lenger enn dette kan levere treet på nærmeste gjenvinningsstasjon.

– I kombinasjon med innsamlingen, er dette antakeligvis det beste tilbudet i Norge. Juletreinnsamling er ikke vanlig de fleste steder, og åpningstidene våre er best i klassen. Jeg håper folk føler seg ivaretatt uansett hva de velger.

Redd for å «bruke opp» julestemningen

Risåsen er heller ikke begeistret over at butikkene begynner med fullt «julekjør» med julevarer og julebelysning allerede tidlig i november. 

– Det er mitt «problem», men det er slik jeg føler det, sier han og fortsetter. 

– Jeg hadde en fin barndomsjul, og vil gjerne holde på tradisjonene jeg hadde. Det er en av grunnene til at jeg ikke går på markeder eller i butikker før i desember. Jeg vil ikke «bruke opp» julestemningen for tidlig. Å vasse i jul fra tidlig i november, tror jeg bidrar til at man går litt lei når julen egentlig starter. Det er i hvert fall slik jeg opplever det.

Les også: (+) Det eneste jeg vil, er å feire jul uten min kone

Juletre: Ekte eller plast?

– Har du noen tanker rundt juletre? Kunstig eller ekte? 

– Jeg foretrekker en ekte, vanlig norsk gran. Jeg er fra Solør ved de store skogene, og for meg lukter julegranen jul. Jeg pleier å dra til skogs å felle mitt eget juletre, et sted man har tillatelse til det. Samtidig forstår jeg at mange er i en livssituasjon der et plasttre er et godt valg. Om man bor i en liten leilighet, eller om man er oppi årene og ikke orker å partere et stort grantre etter feiringen. Jeg dømmer ingen! understreker han.

– Ribbe eller pinnekjøtt?

– Hva velger du: Ribbe eller pinnekjøtt på julaften?

– Dette handler om personlige preferanser, men også om geografi. Jeg spiser som mange østlendinger svineribbe, men jeg er sammen med en vestlending som foretrekker pinnekjøtt. Slike blandingsekteskap kan skape forviklinger for julemat-tradisjonene. Vi har løst det slik at vi både har svineribbe og saueribbe, som pinnekjøtt jo er, på bordet på julaften. For meg blir det ikke skikkelig jul uten å kjenne lukten av ribbe og surkål.

Konservatoren forteller at svineribbe i sin tid var en eksklusiv matrett forbeholdt overklassen. 

– Da det ble en tradisjon med svineribbe på julaften, var svin en veldig eksklusiv mat. På 1700-tallet var det ikke gris på småbruk eller husmannsplasser fordi de ikke hadde et stort nok matoverskudd til å få en gris. Det ble etablert som en tradisjon for overklassen og regnet som det ypperste man hadde av selskapsmat.

– For å illustrere dette, skriver Ivar Aasen følgende i 1851 følgende: «Når du drikker øl, tenk at det er vin. Når du spiser kalv, tenk at det er svin»  …