Familien har opplevd at folk stopper opp og tar bilder av den fine verandaløsningen

Lilla klematis klatrer forsiktig opp stakittet på den amerikanskinspirerte verandaen, mens den frodige lavendelen ønsker oss velkommen med en duft av fransk landsbygd. Men huset ligger litt utenfor Hokksund, mellom kornåkere og røde låver, og har alltid vært i familiens eie.

- Jeg vokste opp rett der nede, sier Lene og peker mot nabohuset. Etter studier i hovedstaden og to barn flyttet vi tilbake hit til min barndoms plass, smiler Lene Myrvold Velle og ser bort på mannen, Gunnar Velle.

Han er på sin side dataingeniør, og syns det er deilig avkobling å komme hjem å snekre og restaurere. Da får han brukt sin praktiske side og tar gjerne imot utfordringer fra kona.

Landlig stil

Huset på Hokksund er et levende hjem i stadig endring. Lene er ikke redd for å prøve ut nye ting og har malt om stua flere ganger. Hun holder på helt til hun føler hun finner den rette fargen til rommet.

- Det er ikke lett å velge farge til et helt rom ut ifra et lite fargekart, sier hun. Som da jeg malte tv-stua hvit først, for så å prøve en mer beige nyanse, men endte opp med mørk grå til slutt. Nå føler jeg den sitter, ler hun.

Mannen forholder seg ganske rolig til det hele, og at stua ble grå, fikk han vite da han var på jobbreise og det tikket inn en MMS fra kona med bilde av et malingsspann.

- Det som kan være en fin farge hos en venninne, er ikke alltid passende i ens eget hjem. Det har jo med lys, stemninger og menneskene som bor der å gjøre. Og så skal det jo være et harmonisk samspill mellom de ulike fargene, og det syns jeg vi har fått til fint, sier hun.

Spisestua, som før var finstua bak lukkede dobbeltdører, har hun malt i ulike grønntoner. Både møbler, vegger og blomster er i lune farger, og man får en vårlig følelse der inne.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Hjemmesnekret kjøkken

Lene ønsket seg et gammeldags plassbygd kjøkken, hvor det var plass til å nyte, og så koselig at man bare vil bli der. Heller ikke den oppgaven stoppet ektemannen, og med dører som fører rett ut på verandaen, blir det som et stort rom. Det er lettvint å ta med seg frokosten ut, og sola som flommer inn over terskelen, inviterer til mye utekos.

- Vi bruker den verandaen masse og spiser mye oftere ute nå enn da vi måtte gå ned i hagen og sette oss, sier hun.

- Kjøkkenet er et rom hvor mange minner skapes, og i dette rommet har jeg jo alltid vært til stede, smiler hun og mimrer tilbake til kjøkkenbordet hos besteforeldrene, hvor terskelen for å få et glass saft var langt lavere enn hjemme.

- I dag er det sjokoladepålegg guttene mine løper over tunet for å få, ler hun, og legger til at hun er glad for at sønnene vokser opp på samme måte som hun selv gjorde. Det er en egen trygghet å ha besteforeldre i nabohuset, noe som kanskje ikke er så vanlig lenger.

Fra det lyse, åpne kjøkkenet kan man bare rusle ut og slå seg ned på en av de mange sitteplassene.

Hyller med god plass til oppbevaring er skjult bak gamle dører som paret fant på låven. Kjøkkenbenken har integrert koketopp med gassbluss.

Under vinduet er det plass til en liten kosekrok, som blir flittig brukt. Der kan man ta seg en pause mens man venter på middagen.

De er en aktiv familie. Gutta i huset er ofte ute på sykkeltur, og det er gode turmuligheter i området.

Lene lar barna være med på innredningen, og da sønnen foreslo rød gang, malte hun gulvet rødt.

En saftig melon og noe kaldt å drikke er godt å nyte på en varm sommerdag. Utsikten er det heller ikke noe å si på.

På den ene veggen i stua har paret latt den rustikke tømmerveggen være synlig, og resten av veggene har gråmalt panel.

Før i tida var dørene til finstua bare åpne til fest, men nå bruker familien den daglig. Det store skapet i hjørnet slet Lene med å få ut av låven. Hun har bare vasket det og pusset over med sandpapir for å beholde patinaen.

I hjørnet av spisestua har paret lagd seg et arbeidsbord av en gammel dør med glassplate på toppen.

På badet har dusjrommet fått turkise mosaikkfliser. På gulvet henter de marokkanske flisene fra Marrakech design igjen de samme fargetonene.

Lene arbeider som bibliotekar og er glad i å fordype seg i en god bok i solveggen.

Også ved den rødmalte låven har familien laget en hyggelig sittegruppe som de flytter ut til når sola er der.

I hagen har Lene plantet flerårig lavendel som har vokst seg kraftig på bare få år.

Store planer

Kjøkkenet er malt i en rolig gulfarge, og det er mange detaljer fra en svunnen tid å spore. Selv de gamle kjøkkenskuffene bestefaren hadde i sitt kjøkken, har de tatt i bruk, og alle lysbryterne er holdt i gammel stil for en fin helhet i huset. Den lysegule lampa i taket har Lene, som så mye annet, funnet i en bruktbutikk. I andre etasje har hele familien soverom og et romslig bad, i tillegg til toalettet i førsteetasjen. De røde låvebygningene som omkranser huset, sammen med et gammelt bryggerhus, vitner om en aktiv gård her en gang i tiden. Selv om det i dag ikke er noen dyr på gården, foruten familiens to katter, vil de gjerne utnytte all plassen godt.

Lene synger i band, og i fjor ba de inn stort og smått til skikkelig låvefest med live musikk i anledning hennes 40-årsdag. Og i den lille låven har de ofte hatt barnebursdag. Guttene syns det er stas å ta med venner dit. Der har de god plass og får være i fred for de voksne.

Paret har mange planer på gang, og etter hvert skal de få oppgradert låven til et skikkelig festlokale de kanskje kan leie ut. Men aller først er det bryggerhuset som skal få et sårt etterlengtet løft, for der regner det inn på gråværsdager.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Man blir ikke arbeidsledig når man har et gammelt hus, smiler Lene, og Gunnar nikker enig. Jeg trives både med å male om rom og å ommøblere, så helt ferdig tror jeg aldri jeg kommer til å bli, avslutter hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 09/10 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.