Ugress-guide: Derfor kan det være lurt å legge ugresset i en bøtte

Ugress er nok mer velkommen som veggpryd ala de velkjente plansjene fra «Korsmos ugrasplansjer» enn som planter som dukker opp i hagen.

Men disse villstyringene kan faktisk komme til nytte, både på kjøkkenet og som verdifullt gjødselvann. De kan også fortelle oss om jordforholdene på stedet og insektene vil takke deg hvis du lar et område i hagen forbli litt vilt og rufsete.

Ugressgrupper

Herbologi er læren om ugress. Grovt sett kan vi dele ugress inn i to hovedgrupper, frø- og rotugress.

Som oftest er det rotugresset som skaper mest hodebry.

De er flerårige og kan formere seg på flere måter i motsetning til frøugress som er ett- eller toårig og kun sprer seg via frø.

Blant de mest aggressive rotugressene finner vi skvallerkål, kveke og kjempeturt.

Andre velkjente eksempler er løvetann, krypsoleie, åkersnelle, åkertistel og åkervindel.

Det kan være smart å lære seg å kjennetegnene de ulike stadiene og forstå hvordan de ulike sortene formerer seg, overlever og hvor de trives best. Plantevernleksikonet er et godt oppslagsverk.

Ingen ting å vente med, finn frem lukebøtta og nødvendig utstyr fra boden! Av utstyr kan vi anbefale en kultivator til frøugresset, løvetannstikker til vekster med pælerøtter og en skyffel til å bruke på gangstier.

Les også: Slik fjerner du skvallerkålen

Ikke vent for lenge

Tidlig vår før plantene har fått skikkelig fart på fotosyntesen, lever rotugresset stort sett på opplagsnæring fra røttene.

Vent derfor ikke for lenge før du luker, og fortsett lukejobben jevnt gjennom sesongen. Røttene løsner lettere når jorda er fuktig. Med regelmessig innsats og en god dose tålmodighet, kan luking gjøre at plantene til slutt sulter i hjel.

Prioriter det som blomstrer

Om ugresset skulle få et forsprang, for eksempel etter en ferietur, bør du prioritere det som blomstrer og de som har satt frø. Og ikke kast ugress med frø eller flerårig ugress i komposten.

Disse kan samles i en svart plastsekk som knytes igjen og legges i solen. Den høye temperaturen inne i sekken tar livet av ugresset slik at det senere kan legges i komposten. Alternativt kan du lage gjødselvann av disse plantene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Les også: Mosefri plen - grantert!

Ikke luk bort feil plante

Av og til kan det være vanskelig å skille ugress-spirer fra de plantene vi ønsker skal vokse. Kanskje er det noen fine stauder som har frødd seg? Da kan du vente med å luke de vekk til du ser hvordan de utvikler seg. De første bladene, frøbladene, er ofte ulike de varige bladene.

Tips: Bunndekkernde planter eller duk

Bar jord er en naturlig plass for ugresset å vokse, så det gjelder å trå til før naturen rekker å ordne opp selv. Uansett tiltak anbefaler jeg at du gjør en grundig lukejobb, dersom du ikke velger å skifte ut all jord.

Markdekke hindrer nytt ugress i å etablere seg, holder på fuktigheten i jorda, gir næring til planter og mat til mikroorganismer og meitemarker.

Direkte på jorden kan du for eksempel bruke gressklipp, bark, kakaobark eller annet som egner seg og som harmonerer med resten av hagen.

Å plante tett og benytte bunndekkende planter er en mulighet eller kanskje du vil spe på med noen sommerblomster i påvente av at det nye bedet skal vokse seg tett?

Du kan også velge å legge duk. På markedet finnes ulike typer, noen er komposterbare og brytes ned etter noen år. Duken legges oppå jorden og det skjæres hull til plantene. For at bedet skal se penere ut, kan du legge et lag med bark eller grov grus oppå duken.

Les også: Slik blir du kvitt brune flekker i gresset

Fra hat til mat og nytte

De siste årene har det vært en økende interesse for nyttevekster. Visste du at mange arter av de vi betegner som ugress kan brukes i matlaging?

Hva med å prøve ugress-pesto? Eller bytte ut spinaten med unge skudd av skvallerkål? Ugress ses faktisk på som en delikatesse i noen restauranter.

Les også: Kjerringrådene som funker i hagen