Den unike hagen på Blyberg: Om Christian skal dele ett råd, så er det dette

Fresen går og legger jorda mørk og fin bak seg. Christian går bak og har regien. Han freser åkrene flere ganger før han sår – for å gjøre jorda luftigere og mer porøs. 

Nå er det åkeren hvor det var poteter i fjor som freses og gjøres klar for såing av erter og gulrøtter.

Christian og Else driver vekselbruk, det som dyrkes i år, tilpasses næringsinnholdet i jorda etter hva som vokste i åkeren i fjor. 

De dyrker økologisk/biodynamisk og har gjort det i mange år.

Christian er den som har regien i hagen på Blyberg, selv om han nødig vil innrømme det, men Else sier det rett ut:

– Jeg er også veldig glad i hagen, men det er Christian som har vært den store drivkrafta i alle år!

Blomsterinteresse

Blomster har vært en stor interesse for Christian gjennom årene.

– Blomster er jo veldig fint, ikke sant, sier han.

Han har hatt en stor samling av både liljer, rododendron og tårer. Hele 80 typer liljer hadde han på et tidspunkt og 50 sorter tårer, men dette har han redusert på nå. Han og Else har nemlig kjøpt skog, og i skogen er det godt å være!

– Det er ikke så nøye i skogen, og jeg liker å se forandringene som skjer når jeg rydder og holder på der.

Etter at Else ble pensjonist bruker hun også mange timer både i skogen og i hagen. 

I skogen lager de blant annet sitteplasser og stier til glede for sine sambygdinger.

Begynte med poteter

Da de startet med hagen var den ganske gjengrodd, og det var mye å ta tak i.

– Blant annet var det 40 epletrær her, foruten pære- og plommetrær. Mange av disse måtte fjernes da de var alt for gamle, forteller Christian.

Christian er vokst opp her på Blyberg, og moren hans bodde i alle år i Christians barndomshjem like ved siden av huset som han og Else ­bygde i 1976.

– Det første året laget vi potetåker av nesten alt sammen. Senere opparbeidet vi plen, men etter hvert tok dyrkeinteressen over, med selvforsyning som et overordnet mål.

Biodynamisk dyrking

Christian fattet tidlig interesse for biodynamisk dyrking og tok Landbrukskurset av Rudolf Steiner, senere var de begge på kurs i permakultur på Jæren.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– På slutten av 70-tallet var det nesten bare vi som dyrket økologisk, i hvert fall her omkring, forteller Else.

Det var et yrende liv i hagen på Blyberg den gangen, med både hunder og katter, gjess, ender, høner og kaniner. Og etter at barna Torunn og Vebjørn ble født, kom både barnehage og skoleklasser på besøk for å se og lære hvor maten kom fra.

– Det har aldri vært et alternativ å dyrke noe annet enn økologisk, sier hun.

Ett konkret råd

I alle år har de vært selvforsynt med potet, gulrot, erter, bønner, kålvekster, purre og noen ganger løk. Frukt og bær er de også selvforsynte på.

Frukttrærne klipper ­Christian etter boka i februar. Da hender det at han tar en skitur omkring med saksa. Han har også laget instruksjonsvideoer om dyrkingen sin, og om han skal dele et råd så er det dette:

– Det gjelder å ikke være for nøye! Man kan ikke stå og grave i potetåkeren hele tida, da blir det ikke noe av alt det andre.

– Å holde på med hage er litt som å dra på fisketur, man vet ikke hva man får, eller om man får noe i det hele tatt!

Christian og Else har imidlertid redusert muligheten for å ikke få noe! Jorda som var til dels sur myrjord da de startet, er nå blitt til god matjord på grunn av vekselbruk og tilførsel av organisk materiale som økologisk kumøkk, plengress og kompost.

Kompostering

Alt som er i hagen, forblir i hagen! Alt av hageavfall går i komposten.

Hageavfall som komposteres er rester etter stauder og ting man kan slå med sigd eller ljå om høsten og evt. eplekart de har tynnet ut.

Gressklipp legges også på komposten – om de har mer enn de trenger til jorddekke.

Komposten ligger udekket, med grove ting som kvist og kvas i bunnen. Meitemarken i de nederste lagene får jobbe i fred.

Innimellom lagene strøs litt støpesand, det trenger meitemarken til fordøyelsen.

Når komposten har ligget noen år, kjøres den inn på en av åkrene eller i blomsterbedene, forteller Christian.

Fakta om biodynamisk dyrking

Biodynamisk jordbruk defineres som et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser.

Metoden inngår under økologisk landbruk, men stiller enda strengere krav.

Den biodynamiske dyrkeren tar hensyn til månefaser og planetenes posisjoner i forbindelse med såing og høsting, da plantene har sitt eget indre system med flo og fjære. Klipping bør f.eks. alltid skje på synkende måne, da tørker snittet raskere.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Prinsippene stammer fra «Landbrukskurset» som Rudolf Steiner holdt i 1924. Steiner advarte mot følgene av at jordbruket trekkes ut av naturens sammenheng.

Ulike preparater fremstilt av blant annet kjente helseplanter som ryllik, kamille, brennesle blant annet brukes i dyrkingen. (På Blyberg har de sluttet med dette da de ser at jorda og plantene holder seg friske uten.)

Flere vitenskapelige forsøk viser at biodynamisk dyrking styrker og opprettholder matjordas fruktbarhet, bygger opp matjordas humusinnhold og styrker dens evne til å binde CO₂, samt bidrar til plantenes sunnhet.

Kilde: biodynamisk.no

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hjemmet nr 24 2025