Ikke gjør dette om du har pinnsvin i hagen

Dette visste du kanskje ikke om pinnsvinet: – En ulv i fåreklær.

MED PIGGENE UTE: Føler pinnsvinet fare, kan det rulle seg sammen til en ball med pigger strittende i alle retninger.
Publisert

Det er som­mer­kveld og varmt på ter­ras­sen. Bar­na er i ferd med å leg­ge seg, og mor pak­ker inn ko­te­let­te­ne som ble igjen til overs.

Det er da det duk­ker opp, pinn­svi­net. Det stik­ker den lil­le, spis­se snu­ten ut fra under plan­ke­ne på ter­ras­se­gul­vet hvor det har lig­get og so­vet, og be­gyn­ner å vag­ge langs ved hus­veg­gen. 

Da det kom­mer til hjør­net, stop­per det og tit­ter ned mot hek­ken på and­re si­den av ple­nen.

Gres­set har ikke vært klip­pet på to uker, og tid­li­ge­re på da­gen kom det et lite regn­skyll. Det er sli­ke som­mer­kvel­der pinn­svi­net li­ker best. Nå skal det jak­te på in­sek­ter i hek­ken. 

Pinn­svi­net sku­er opp mot ter­ras­sen og kas­ter et blikk opp på fa­mi­li­en, som har satt ut en skål vann ved det ne­der­ste trap­pe­trin­net. Så tras­ker det ut i nat­ten.

Sto­ler på pig­ge­ne

Pinn­svi­net, el­ler pigg­svi­net, kan nær­mest være som en fa­mi­lie­venn å reg­ne. 

Det kan lett bli tamt om du set­ter ut litt vann el­ler en god­bit i ha­gen, og da skal det ikke mye til før du kan få det til å spi­se av hån­den din.

VANLIG SYN: Mange får besøk av pinnsvinet i hagen. I denne saken får du tips til hva du kan mate dem med.

Pig­ge­ne kan være mel­lom 20 og 40 mil­li­me­ter lan­ge, og består av ke­ra­tin. Pig­ge­ne er pinn­svi­nets na­tur­li­ge for­svars­verk, og om det blir skremt, rul­ler det seg sam­men til en li­ten ball med ho­det og bei­na truk­ket inn mot krop­pen og pig­ge­ne skutt ut­over.

– Pinn­svi­net er ge­ne­relt lite redd, for det sto­ler på pig­ge­ne sine, sier Kje­til Bev­an­ger, vi­ten­ska­pe­lig råd­gi­ver hos Norsk in­sti­tutt for na­tur­forsk­ning.

Pinn­svi­net røy­ter, som man­ge and­re pels­dyr, men i ste­det for å skif­te pels til fas­te ti­der på året, mis­ter den en pigg i ny og ne. 

Dis­se vok­ser ut igjen, og litt av­hen­gig av hvor stort det er, har pinn­svi­net til en­hver tid et sted mel­lom 5000 og 7000 pig­ger.

Ble svar­te­lis­tet

På be­gyn­nel­sen av 1900-tal­let fan­tes det i Norge bare pinn­svin i Østfold, men i dag kan man fin­ne det så langt nord som midt i Nordland fyl­ke. Noe av år­sa­ken til ut­bre­del­sen, er pinn­svi­nets evne til å hånd­te­re hogg­orm.

– På sam­me måte som vi har hus­kat­ter som tar mus, har vi flyt­tet pinn­svin med oss for å ta hogg­orm – og det er en av år­sa­ke­ne til at vi har pinn­svin helt opp til øy­om­rå­de­ne i Nordland. Pinn­svi­net kla­rer å ta hogg­orm, det har vi ob­ser­vert, men det kla­rer ikke å hol­de hogg­orm­-be­stan­den nede, sier Bev­an­ger.

La­tinsk navn: Erinaceus europaeus

Bio­lo­gisk klas­si­fi­ka­sjon: In­sekt­et­er i pinn­svin­fa­mi­li­en

Ut­bre­del­se: Vest-Eu­ro­pa med sør­li­ge Skan­di­na­via, Fin­land, Bal­ti­kum og de­ler av Vest-Russ­land. I til­legg ble det satt ut pinn­svin på New Zealand av eu­ro­pe­e­re på slut­ten av 1800-tal­let.

Ha­bi­tat: Ter­rest­risk, løv­skog og kul­tur­land­skap

Føde: Alt­eten­de med en for­kjær­lig­het for sneg­ler, mark, in­sek­ter, plan­te­ma­te­ria­le, nøt­ter, fug­le­egg og sopp.

Kjen­ne­tegn: Mel­lom 25 og 40 cm langt, med brun­ak­tig kropp og ly­se­re pig­ger, og med en lang og spiss be­ve­ge­lig snu­te.

Man­ge sat­te nok som­mer­ko­te­let­ten i hal­sen da pinn­svi­net ble put­tet på Arts­da­ta­ban­kens svar­te­lis­te over uøns­ke­de ar­ter i 2007. 

År­sa­ken til det var den una­tur­li­ge spred­nin­gen og pinn­svi­nets evne til å gjø­re ska­de på den na­tur­li­ge fau­na­en. Sær­lig er fug­ler og egg ut­satt.

– Jeg har selv opp­levd å fin­ne ru­gen­de ær­fugl som er drept av pinn­svin. Og kom­mer det et pinn­svin inn i et høn­se­hus om nat­ta, kan du fort opp­le­ve at det lig­ger fle­re drep­te hø­ner rundt om­kring om mor­ge­nen, så det er en skik­ke­lig ulv i få­re­klær. Den har knall­tøf­fe ten­ner og dre­per det den kom­mer over, der­som det er det om å gjø­re, sier Bev­an­ger.

I 2012 ble pinn­svi­net tatt vekk fra svar­te­lista, og kun­ne at­ter vand­re trygt om­kring.

Les også: Utrolige fakta om hunder: Leser deg som en åpen bok

«Ufattelig utholdende» under parring

Fakta om pinnsvinet

● 2. feb­ruar var en hel­lig­dag i det gam­le Ro­mer­ri­ket, kjent som «Pinn­svi­nets dag». Tra­di­sjo­nen gikk ut på å lok­ke pinn­svi­net ut av hiet om nat­ten. De­rsom det var over­sky­et, betyd­de det at vå­ren var like rundt hjør­net. Hvis det der­imot var må­ne­skinn, kun­ne pinn­svi­net se sin egen skyg­ge og flyk­te til­ba­ke til hiet. Det be­tyd­de at vå­ren vil­le drøye til ut i mid­ten av ap­ril.

● USA adop­ter­te tra­di­sjo­nen, men byt­tet ut pinn­svi­net med et mur­mel­dyr. Der kal­les der­for 2. feb­ruar «Groundhog Day».

● 2015 var et kat­astro­fe­år for pinn­svi­net i Norge. På grunn av en kald vår og som­mer, var det mat­man­gel for pinn­svi­net. I til­legg flo­rer­te det med syk­dom, og dette før­te til at man­ge pinn­svin døde.

● Funn i Vistahulen på Jæren Jæ­ren ty­der på at det fan­tes pinn­svin der for 7000–8000 år siden.

Vi i Nor­den for­bin­der gjer­ne pinn­svi­net med kul­tur­land­skap som stør­re ha­ger og par­ker, og her tri­ves det godt, sær­lig om du ikke er for på­pas­se­lig med å klip­pe gres­set el­ler rake løv. Pinn­svi­net er føl­somt for kal­de vint­re, og av den grunn er det sjel­den å se i fjell­om­rå­de­ne. 

Men len­ger sør i Eu­ro­pa ser det ut til å være enda mer åpen i sitt bio­top­valg. Der kan du fin­ne pinn­svin fra hav­ni­vå og helt opp til 2000 me­ter, så len­ge vin­te­ren er varm nok.

Den re­pro­du­se­ren­de be­stan­den i Norge over­sti­ger 2000 in­di­vi­der iføl­ge Arts­da­ta­ban­ken, og an­s­es som livs­kraf­tig. Pinn­svi­net pa­rer seg i ap­ril/mai og hun­nen går drek­tig i cir­ka 35 da­ger. Da fø­der hun et kull på gjen­nom­snitt­lig fem un­ger, og dis­se for­la­ter yngelbolet et­ter fem–seks uker.

– Det er et show uten like un­der pa­rings­ti­den. Da kan han­nen gå rundt hun­nen i ti­me­vis, mens den snøf­ter og gryn­ter. Det er mor­somt å se på, og det kan du opp­le­ve på lyse vår­net­ter. Han­nen er ufat­te­lig ut­hol­den­de, sier Bev­an­ger.

MOR OG BARN: Familielivet varer som regel bare ca. seks uker, så går ungene ut i verden på egen hånd.

Ikke gi pinnsvinet melk

Pinn­svi­nets vers­te fi­en­der er men­nes­ket, grev­lin­gen, re­ven og hu­bro­en. Men­nes­ket tar dess­ver­re li­vet av pinn­svin med bil og gress­klip­per, og er en trus­sel mot pinn­svi­nets ha­bi­tat.

Det sam­me er grev­lin­gen, som gjer­ne le­ter et­ter mei­te­mark i den sam­me kom­pos­ten hvor pinn­svi­net bor. Re­ven og hu­bro­en er en trus­sel for­di de spi­ser pinn­svin. I til­legg bæ­rer man­ge pinn­svin på pa­ra­sit­ten lun­ge­orm, som er dø­de­lig for dy­ret.

Det er nok enkelte som tror at man skal gi pinnsvinet melk, men det må man IKKE gjøre:

Dess­ver­re er det en del som ikke vet at man ald­ri skal gi pinn­svi­net melk. Pinn­svi­net er nem­lig lak­to­se­in­to­le­rant. Melk kan gi dia­re, og i vers­te fall vil det dø av de­hyd­re­ring.

Les også: Mårhunden er uønsket i Norge: Ser du den, bør du melde fra

PIGGETE: Ca. 6000 pinner/pigger har pinnsvinet på kroppen.

Fem nyttige tips

Dagfinn Kolberg fra Vestfossen har i en årrekke engasjert seg for å hjelpe pinnsvin. Hvis du vil tilrettelegge for at flere pinnsvin overlever, kan du følge disse rådene:

1. Sørg for at det er gode steder for pinnsvinet å gå i vinterdvale; f.eks. at det er tilgang til å komme inn under trapp, veranda, veranda, garasje. Gode overvintringsplasser der pinnsvinet kan ligge tørt og varmt i selvlaget bol, er alfa og omega for artens videre eksistens. Noen mener at nå i det 21. århundre er mangelen på gode overvintringsplasser den største trusselen for pinnsvinet. Det går også an å lage egne overvintringskasser for pinnsvin.

2. Pinnsvin er nattaktive. Hver gang du kjører bil i pinnsvintrakter, så vær ekstra varsom. Tilpass farten og hold utkikk etter mørke «baller» med pigger. Biltrafikk er en stor trussel mot pinnsvinbestanden mange steder.

3. Sett ut vann og kattemat (tørrfôr), men ikke melk.

4. Legg til rette for pinnsvin i hagen; la deler av hagen være litt rufsete. En blanding av plen, blomsterbed, villnis og kratt er fint.

5. Masse nyttig informasjon om pinnsvin får du på pinnsvinhjelpen.no. Pinn­svin­hjel­pen er en fri­vil­lig og vel­de­dig or­ga­ni­sa­sjon som har som for­mål og bi­dra til å øke pinn­svin­be­stan­den. Un­ger kan fin­ne på å for­la­te hiet før ti­den om de blir skremt, og da vil de ha pro­ble­mer med å fin­ne til­ba­ke. Om du fin­ner en en­som pinn­svin­unge, kan du ta kon­takt med pinn­svin­hjel­pen.