Ikke gjør dette om du har pinnsvin i hagen
Dette visste du kanskje ikke om pinnsvinet: – En ulv i fåreklær.
Publisert
Det er sommerkveld og varmt på terrassen. Barna er i ferd med å legge seg, og mor pakker inn kotelettene som ble igjen til overs.
Det er da det dukker opp, pinnsvinet. Det stikker den lille, spisse snuten ut fra under plankene på terrassegulvet hvor det har ligget og sovet, og begynner å vagge langs ved husveggen.
Da det kommer til hjørnet, stopper det og titter ned mot hekken på andre siden av plenen.
Gresset har ikke vært klippet på to uker, og tidligere på dagen kom det et lite regnskyll. Det er slike sommerkvelder pinnsvinet liker best. Nå skal det jakte på insekter i hekken.
Pinnsvinet skuer opp mot terrassen og kaster et blikk opp på familien, som har satt ut en skål vann ved det nederste trappetrinnet. Så trasker det ut i natten.
Stoler på piggene
Pinnsvinet, eller piggsvinet, kan nærmest være som en familievenn å regne.
Det kan lett bli tamt om du setter ut litt vann eller en godbit i hagen, og da skal det ikke mye til før du kan få det til å spise av hånden din.
Piggene kan være mellom 20 og 40 millimeter lange, og består av keratin. Piggene er pinnsvinets naturlige forsvarsverk, og om det blir skremt, ruller det seg sammen til en liten ball med hodet og beina trukket inn mot kroppen og piggene skutt utover.
– Pinnsvinet er generelt lite redd, for det stoler på piggene sine, sier Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver hos Norsk institutt for naturforskning.
Pinnsvinet røyter, som mange andre pelsdyr, men i stedet for å skifte pels til faste tider på året, mister den en pigg i ny og ne.
Disse vokser ut igjen, og litt avhengig av hvor stort det er, har pinnsvinet til enhver tid et sted mellom 5000 og 7000 pigger.
Ble svartelistet
På begynnelsen av 1900-tallet fantes det i Norge bare pinnsvin i Østfold, men i dag kan man finne det så langt nord som midt i Nordland fylke. Noe av årsaken til utbredelsen, er pinnsvinets evne til å håndtere hoggorm.
– På samme måte som vi har huskatter som tar mus, har vi flyttet pinnsvin med oss for å ta hoggorm – og det er en av årsakene til at vi har pinnsvin helt opp til øyområdene i Nordland. Pinnsvinet klarer å ta hoggorm, det har vi observert, men det klarer ikke å holde hoggorm-bestanden nede, sier Bevanger.
Mange satte nok sommerkoteletten i halsen da pinnsvinet ble puttet på Artsdatabankens svarteliste over uønskede arter i 2007.
Årsaken til det var den unaturlige spredningen og pinnsvinets evne til å gjøre skade på den naturlige faunaen. Særlig er fugler og egg utsatt.
– Jeg har selv opplevd å finne rugende ærfugl som er drept av pinnsvin. Og kommer det et pinnsvin inn i et hønsehus om natta, kan du fort oppleve at det ligger flere drepte høner rundt omkring om morgenen, så det er en skikkelig ulv i fåreklær. Den har knalltøffe tenner og dreper det den kommer over, dersom det er det om å gjøre, sier Bevanger.
I 2012 ble pinnsvinet tatt vekk fra svartelista, og kunne atter vandre trygt omkring.
Les også: Utrolige fakta om hunder: Leser deg som en åpen bok
«Ufattelig utholdende» under parring
Vi i Norden forbinder gjerne pinnsvinet med kulturlandskap som større hager og parker, og her trives det godt, særlig om du ikke er for påpasselig med å klippe gresset eller rake løv. Pinnsvinet er følsomt for kalde vintre, og av den grunn er det sjelden å se i fjellområdene.
Men lenger sør i Europa ser det ut til å være enda mer åpen i sitt biotopvalg. Der kan du finne pinnsvin fra havnivå og helt opp til 2000 meter, så lenge vinteren er varm nok.
Den reproduserende bestanden i Norge overstiger 2000 individer ifølge Artsdatabanken, og anses som livskraftig. Pinnsvinet parer seg i april/mai og hunnen går drektig i cirka 35 dager. Da føder hun et kull på gjennomsnittlig fem unger, og disse forlater yngelbolet etter fem–seks uker.
– Det er et show uten like under paringstiden. Da kan hannen gå rundt hunnen i timevis, mens den snøfter og grynter. Det er morsomt å se på, og det kan du oppleve på lyse vårnetter. Hannen er ufattelig utholdende, sier Bevanger.
Ikke gi pinnsvinet melk
Pinnsvinets verste fiender er mennesket, grevlingen, reven og hubroen. Mennesket tar dessverre livet av pinnsvin med bil og gressklipper, og er en trussel mot pinnsvinets habitat.
Det samme er grevlingen, som gjerne leter etter meitemark i den samme komposten hvor pinnsvinet bor. Reven og hubroen er en trussel fordi de spiser pinnsvin. I tillegg bærer mange pinnsvin på parasitten lungeorm, som er dødelig for dyret.
Det er nok enkelte som tror at man skal gi pinnsvinet melk, men det må man IKKE gjøre:
Dessverre er det en del som ikke vet at man aldri skal gi pinnsvinet melk. Pinnsvinet er nemlig laktoseintolerant. Melk kan gi diare, og i verste fall vil det dø av dehydrering.
Les også: Mårhunden er uønsket i Norge: Ser du den, bør du melde fra
Fem nyttige tips
Dagfinn Kolberg fra Vestfossen har i en årrekke engasjert seg for å hjelpe pinnsvin. Hvis du vil tilrettelegge for at flere pinnsvin overlever, kan du følge disse rådene:
1. Sørg for at det er gode steder for pinnsvinet å gå i vinterdvale; f.eks. at det er tilgang til å komme inn under trapp, veranda, veranda, garasje. Gode overvintringsplasser der pinnsvinet kan ligge tørt og varmt i selvlaget bol, er alfa og omega for artens videre eksistens. Noen mener at nå i det 21. århundre er mangelen på gode overvintringsplasser den største trusselen for pinnsvinet. Det går også an å lage egne overvintringskasser for pinnsvin.
2. Pinnsvin er nattaktive. Hver gang du kjører bil i pinnsvintrakter, så vær ekstra varsom. Tilpass farten og hold utkikk etter mørke «baller» med pigger. Biltrafikk er en stor trussel mot pinnsvinbestanden mange steder.
3. Sett ut vann og kattemat (tørrfôr), men ikke melk.
4. Legg til rette for pinnsvin i hagen; la deler av hagen være litt rufsete. En blanding av plen, blomsterbed, villnis og kratt er fint.
5. Masse nyttig informasjon om pinnsvin får du på pinnsvinhjelpen.no. Pinnsvinhjelpen er en frivillig og veldedig organisasjon som har som formål og bidra til å øke pinnsvinbestanden. Unger kan finne på å forlate hiet før tiden om de blir skremt, og da vil de ha problemer med å finne tilbake. Om du finner en ensom pinnsvinunge, kan du ta kontakt med pinnsvinhjelpen.
