Da Stina fikk muligheten til å overta barndomshjemmet, var hun ikke i tvil

Stina og Torstein fikk muligheten til å overta Stinas barndomshjem da døtrene var små.

– Vi var ikke i tvil da vi fikk sjansen. Vi er veldig ­glade i stedet – og i hagen. Det gir en god følelse at barna mine får vokse opp i min barndomshage, dyppe rabarbra i sukker og plukke store never med rips rett fra busken – akkurat slik søsteren min og jeg gjorde her. Det har vært viktig for meg å bevare mye av det foreldrene mine har skapt i hagen, forteller Stina.

Flere av de gamle staudene hun plukket buketter av som barn, vokser her fortsatt – som dagliljer, geranium og løytnantshjerte. I tillegg har hun fylt på med mange nye vekster.

– Jeg liker å sette sammen mange ulike blomstersorter. Det skal ikke være for striglet her. I år har jeg brukt annekset til forkultivering. Jeg starter allerede i januar med å så stemor, chili og paprika. Det har vært planter der inne opp og ned i mente. Etter hvert må jeg bruke soverommet vårt også for å få plass til alt, ler hun.

Grønt ansvar

Hjertet hennes banker for det nære og et rolig liv.

– Det føles givende og meningsfullt å skape en levende hage, uten gift og med naturens prinsipper som grunnlag. Den gir oss skjønnhet og ren mat, og vi prøver å gi mest mulig tilbake – med pollinatorvennlige planter og lang blomstringstid, sier Stina.

Hun ønsker å beholde kretsløpet innenfor hageporten.

– Vi er opptatt av å bygge opp jorda og tilføre næring, sier hun.

Når plantenes storhetstid er over, finner Stina som regel en ny nytteverdi i dem. Visne stauder komposteres på stedet, og gressklipp legges som jorddekke for å forbedre jorda og holde på fuktigheten.

– Mange av plantene våre er sådd fra frø vi har sanket selv. Vi bruker de lokale ressursene vi har. Vi er så heldige å eie skog i familien, og derfra har vi blant annet hentet flere bregner som er plantet i hagen. Vi har også flettet lave gjerder av seljetre for å ramme inn noen av trærne.

Les også: Derfor har Bjørg hengt opp såpestykker i hagen

Levende hage

Stina er opptatt av økologisk mangfold.

– Ved å plante tett og la noen «rotehjørner» stå igjen får vi det litt ville uttrykket vi er så glade i – samtidig som vi skaper herlige gjemmesteder for småkryp som er viktige for hagen. Vi har nylig laget en dam for å legge til rette for enda flere små venner, og det har hatt stor effekt på mangfoldet allerede. Det er veldig gøy!

Familien brenner for gjenbruk. Nesten alt på den overbygde verandaen er funnet i bruktbutikker. Da de fjernet en del av terrassebordene på verandaen for å få plass til ­flere bed og drivhus, ble treverket gjenbrukt til å bygge plantekasser. Et av drivhusene er kjøpt brukt, og mange planter vokser i pallekarmer de har fått gratis. Gamle vinduer og husets gamle inngangsdør har fått nytt liv i det sjelfulle annekset.

– Vi elsker å gå i gjenbruksbutikker. Da lar vi hjertet få lede vei. Vi finner også mye på Finn.no.

Fra jord til bord

Selv om hagen ikke er så stor, er dyrkingsmulighetene maksimert. Det dyrkes i bed, i to små drivhus og i pallekarmer plassert rundt på terrassen. Poteter, gulrøtter, løk, hvitløk, bønner, tomater og agurker er klare til innhøsting. Uansett hva som står på middagsmenyen, finner de mange av ingrediensene rett utenfor døra.

Rabarbra syltes og saftes, tomater hermetiseres og chili tørkes. Spiselige blomster ­tørkes og brukes som pynt på kaker og salater gjennom hele året.

– Det er godt å vite at maten vi dyrker selv er ren og øko­logisk. Vi har vært opptatt av at barna skal vite hvor maten kommer fra og lære å ta vare på naturen og livet rundt seg. Det er fine verdier de kan ta med seg videre i livet. 

Les også: (+) Vi orker ikke besøk av familie i sommer. Hvordan kan vi si ifra?

Stinas tips: Slik skaper du en mer levende hage

• Det er både morsommere og mer pollinatorvennlig med kjøkkenhage og blomsterbed enn bare plen. Hva med å gjøre om en liten del av plenen til dyrkingsområde hvert år? Grav forsiktig opp gresstorven, eller dekk med papp for ikke å forstyrre jordlivet. Legg på jord og dyrk i vei!

• Sommerblomster som kosmos, kattost, ­kornblomst, ringblomst og honningurt er enkle å lykkes med og elsket av pollinatorene.

• Ikke vær redd for litt rot – en liten kvisthaug i utkanten av hagen gir insekter og smådyr ly, spesielt om vinteren (unngå dette hvis du har problemer med snegler).

• Lag en liten dam! Det trenger ikke være ­vanskelig. Er du heldig, får du snart besøk av frosker, vannløpere, øyestikkere og andre vannvenner.

Se flere bilder av hagen under: