Har kjempet mot forhatt plante i 15 år: – Jeg skulle ønske at vi hadde begynt ti år tidligere

Du har garanter sett det om du ferdes langs veiene i Sør-Norge sent på våren eller på sommeren: Store, gule vekstfelt som bugner av gule blomster med lange, grønne stilker.

Planten du ser er mest sannsynlig Russekål (Bunias orientalis), en flerårig plante i korsblomstfamilien. 

Til tross for sitt fargerike og forfriskende utseende, er blomsten en ulv i fåreklær som utgjør en vesentlig trussel for norsk naturmangfold. 

Den kan bli opptil en meter høy og har en kraftig pælerot som kan gå hele 1,5 meter ned i jorden.

Som navnet indikerer har veksten sitt opphav fra Russland, nærmere bestemt den sørlige delen av Kaukasus, men arten ble spredd til Norge med import av korn rundt 1800-tallet, skriver Plantevernleksikonet.

Arten er klassifisert som «skadegjører» og er å finne i fremmedartslista på linje med andre invaderende arter som Lupiner og Parkslirekne, som vi tidligere har skrevet om på Klikk.no. 

Svært høy risiko

I fremmedartslista klassifiseres den som å utgjøre «svært høy risiko», noe som er det høyeste risiko-rangeringen. 

«Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt», heter det.

Planten etablerer seg raskt på tidligere jordbruksmark, langs vei, jernbane eller T-bane og ulike typer skrotemark.

Den har meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Den kan spre seg over lange distanser gjennom at den fester seg til transportmidler og kjøretøy. Den sprer seg også med jordstengler.

En annen viktig årsak til spredning er at jordmasser som inneholder frøene flyttes i forbindelse med veibygging og andre byggeprosjekter.

Den har spredd seg til store deler av Sør- og Midt-Norge, men er spesielt utbredt på det som omtales som Oslofeltet, enkelt sagt i Stor-Oslo og omegn.

Har kjempet i 15 år

Foreningen Østensjøvannets venner er blant dem som har gått i strupen på den uønskede arten. 

Gruppen er en dugnadsgjeng som samles hver tirsdag gjennom året for å vedlikeholdet området rundt Østensjøvannet i Oslo.

I slutten av mai stilte 18 medlemmer opp i vindkast et kraftig regnskyll og fjernet totalt 76 restavfallsposer med den uønskede veksten fra området rundt vannet og Skøyenåsen. 

Avfallet ble lagt på et depotpunkt etter avtale med Oslo kommune og kjørt til forbrenning. 

Amund Kveim har vært leder av foreningen i 25 år. Han forteller at de har kjempet mot russekål de 15 siste årene. 

– Jeg skulle ønske at vi hadde begynt ti år tidligere. For det gjelder å komme tidlig i gang med å bekjempe planten. Når den først har spredd seg over store områder, så har man en enorm jobb foran seg, sier han til klikk.no.

Likevel mister ikke Kveim eller foreningen motet. Snarere tvert imot.

– Vi har en dugnadsgjeng der rundt 20-30 mennesker møtes hver tirsdag gjennom året. Akkurat nå er det russekål som er i fokus. Vi har holdt på med å fjerne russekål de siste 3-4 tirsdagene. I tillegg er folk kontinuerlig ute på egenhånd og jobber. Jeg kommer nettopp tilbake fra en tur på tre timer der jeg fjernet russekål, forteller Kveim, som selv bor i Østensjø-området. 

Selv om mange mener at planten er fin å se på, er Kveim klar på at det ikke er noen grunn til å la være å bekjempe den.

– Det som er så ille med den er at den fortrenger de plantene vi ønsker å beholde i norsk natur. De danner over tid store samfunn de samme plantene og fortrenger planter som egentlig hører hjemme på stedet. De blir dominerende, opp mot en og en halv meter i høyden og 60-70 cm i bredden. Da er det ikke lett for andre planter å etablere seg.

Les også: Slik fjerner du skvallerkålen

– Svekker den systematisk

Kveim undeerstreker at han ikke er biolog eller fagekspert. Samtidig har han lang erfaring med å bekjempe planten og har lest seg til mye kunnskap om den standhaftige kålen fra Kaukasus. 

– Vår viktigste strategi er at den ikke skal frø seg og spre seg videre. Det gjør man ved å systematisk svekke den. Røttene kan bli over en meter lange, og det er ofte håpløst å dra den opp, men dersom man får man med en del av roten, så vil den ha problemer med å sette skudd.

– Dersom man bare klipper den fem- seks centimeter over bakken, så er den lynrask med å blomstre på nytt. Da må man ut å kappe ned opptil fire ganger i året. Det innebærer at man må gå etter og småluke resten av sesongen. På mindre bestander røsker vi eller spar den opp med roten. Da kommer den som oftest ikke igjen før eventuelt året etter.

– Det er viktig at plantene legges i restavfallsposer som går til forbrenning, legger han til.

Råd til hageeiere

Han forteller at de bekjemper planten gjennom hele sommeren. Mot slutten av sesongen må bekjempelse skje med nær kirurgisk presisjon.

– Vi tar de så lenge som mulig, kanskje helt frem til august. Men da må man være ytterst forsiktig fordi det ikke skal noen ting til før det drysser frø fra planten. Da må man stå der med en liten saks og ta én og én stilk rett i en plastsekk. 

– Hva er ditt råd til folk som vil fjerne blomsten fra sin hage eller nærområde?

– Rådet er å lære planten å kjenne og konsentrere seg om et begrenset område. Man må forsøke å  holde planten i sjakk over tid og ikke gi opp! Det er mye bedre å gjøre noe, enn å la være. Det er også fint om folk kan være med på å spre budskapet og få flere til å tenke på samme måte, sier Kveim.

Han etterlyser også at entreprenører og lignende skal være mer bevisste på spredning av invaderende arter når de flytter jordmasser fra et sted til et annet. 

Les også: Den ene kan sende deg rett på sykehus: Ser du forskjellen på disse plantene?

– Gjør aldri dette

Kveim understreker også viktigheten av aldri dumpe rester fra planten i naturen. Gjør man det, risikerer man å gjøre større skade enn nytte.

– Russekål skal ikke i komposthaugen og den skal ikke dumpes i nærmeste naturområde. Den skal lukes i plastsekker og gå rett til forbrenning. Mange har en tendens til å tro at det er greit å dumpe hageavfall i naturen, men det er det absolutt ikke, påpeker han. 

Det er absolutt best å begynne bekjempelsen før det i det hele tatt har kommet blomster. Utfordringen for folk flest vil imidlertid da være å klare å kjenne igjen planten. 

Men dersom man husker hvor blomsten vokste året før, så kan man ta grep tidligere den påfølgende våren, forteller Kveim, som selv kjenner området rund Østensjøvannet og russekålens vekstfelter som sin egen bukselomme. 

Én positiv egenskap

Til tross for at det meste med den er negativt, har russekål en positiv egenskap: Den er spiselig. 

Unge blader har en mild kålsmak og kan brukes i salater, mens blomsterknoppene kan tilberedes som brokkoli.

Kveim forteller at han har fått planten servert og at den ikke smakte så verst.

– Smaken var egentlig ikke så gæren, men den vokste jo litt i munnen på meg da jeg tenkte på hvor mye tid jeg har brukt på å fjerne svineriet, humrer Kveim.

Flere kjemper mot planten: – Ser den overalt

Østensjøvannets venner er slett ikke alene om å kjempe mot den forhatte ugress-blomsten. I Sagene bydel i Oslo jobber frivillige i regi av Pådriv Oslo med å fjerne russekålen langs Akerselva, skriver Aftenposten.

Ferdes man langs veiene i Asker og Bærum om sommeren, trenger man ikke kjøre langt før man ser lange gule felter med russekål i veikantene. 

Asker kommune har lenge kjempet mot planten, men har i de senere år måttet konsentrere innsatsen til de mest kritiske områdene. 

– Det er ikke er formålstjenlig å forsøke å bekjempe arten overalt i kommunen. Vi må prioritere innsatsen der russekål truer verdifull natur, som for eksempel naturreservater og rødlistede naturtyper, sier Merete Dees, rådgiver i natur, miljø og landbruk i kommunen, til Klikk.no.

Les også: (+) Vi har hatt hytte med torvtak i 20 år. Nå har mosen tatt fullstendig overhånd. Hva gjør vi?

Slik kan du fjerne og bekjempe Russekål

I fjor sommer skrev lokalavisen Budstikka at kampen mot russekål trolig er tapt. Dees understreker overfor Klikk.no at kommunen ikke har gitt opp kampen, men at det er krevende.

– Russekål er dessverre en krevende plante å få bukt med. Det viktigste innbyggerne kan gjøre, er å hindre at planten setter frø. Hvis du har russekål i hagen eller på egen eiendom, bør du derfor kutte den ned lavt med kantklipper eller liknende før frøene utvikler seg. I tillegg må røttene kuttes. Dette må gjentas flere ganger i sesongen og ofte i flere sesonger for å få bukt med planten, forklarer Dees, som er utdannet biolog, til klikk.no.

– Hvis du har få planter, kan det være effektivt å grave dem opp tidlig på forsommeren, før rota har blitt for kraftig. Og ikke minst – la ikke planten gå i frø, og kast den ikke i hageavfallet eller i naturen, legger hun til.

Dees henviser for øvrig til rådene til Grøntanleggs-organisasjonen Fagus for bekjempelse. 

Under har vi listet opp de viktigste rådene fra Fagus samt Norsk institutt for bioøkonomis (NIBIO) digitale oppslagsverk Plantevernleksikonet for hvordan man kan bekjempe russekål. 

De skriver at kjemiske tiltak (sprøyting med plantemidler o.l.) i størst mulig grad bør unngås. Slike tiltak bør dessuten gjøres i samråd med fagfolk. Derfor har vi listet opp rådene til mekaniske metoder.

Rådene er følgende:

• Behandlingen må starte så tidlig i vekstsesongen slik at ingen av plantene rekker å utvikle frø. Blomstringen starter ofte fra slutten av mai i solrike områder og sør i landet, mens den kan starte langt senere i skyggefulle og nordlige deler av landet.
• Luking eller oppgraving kan være aktuelt hvis det er få planter og det er grunn til å tro at de er nyetablerte. Oppgraving senest på forsommeren året etter spiring kan være aktuelt tiltak. Da er ikke pålerota så kraftig, og planten har ikke utviklet blomster og frø. 
• Mekanisk nedkapping med grastrimmer eller annet klipperedskap er effektivt for nedkapping av større forekomster. Nedkapping må gjentas to til tre ganger per sesong slik at rota svekkes. Tiltaket må gjennomføres før blomstring. Vær oppmerksom på at når hovedrota forstyrres vil formeringsknopper lenger ned på rota utvikle nye skudd. På denne måten kan forekomsten øke i tetthet etter at tiltak er iverksatt, og det er viktig å gjenta tiltakene slik at plantene gradvis svekkes. 
• Forsøk har vist at etablert russekål kan være svakest for nedkapping i det stadiet planten har begynt strekningsvekst og blomsterknopper er synlige, når planten er 20-30 cm høye. Dette kan være et hensiktsmessig tidspunkt for første behandling når formålet er å redusere en forekomst. 
• Når tiltak igangsettes er det viktig å unngå at bestanden på nytt kommer i blomstring og frøutvikling. Oppfølging gjennom sesongen er derfor viktig. Russekål har frø som kan være spiredyktige i alle fall i tre år, og oppfølging må ta hensyn til det.
• Frø av russekål kan lett følge med jord på skotøy, maskiner og annet utstyr. Vær oppmerksom på dette ved arbeid i eller nær forekomster. Sørg for renhold av utstyr etter arbeidet. En bør unngå å flytte jord hvor russekål har vokst. Hvis graving må gjennomføres kan det være verd å vurdere tiltak som svekker rotas vitalitet før oppstart. La ikke invaderende plantearter komme i blomst i nærheten av jorddeponi.

Kilde: Fagus faktaark nr 7, 2020 og Plantevernleksikonet.no

Meld in observasjoner: Dersom du ser russekålen der du bor, kan du registrere funnet på nettstedet www.artsobservasjoner.no, skriver  Plantevernleksikonet.no