Funn om slankemedisin: Så fort kommer kiloene tilbake
Og dette kan du gjøre for å hindre at vekten spretter raskt opp igjen.
Når man slutter med slankesprøyte, er risikoen stor for at kiloene skal komme veltende tilbake, viser britisk forsking.
I denne saken deler eksperter på vekt og kosthold sine beste råd for å lykkes med å holde vekten etter endt behandling.
Bruk av slankemedisiner skutt i været de siste årene. Nesten 190.000 brukte legemidler for vektreduksjon i 2025, viser tall fra FHI.
Mange kan oppleve stor effekt av slankesprøyter som Wegovy, men medisinene er kostbare og dekkes bare i svært spesielle tilfeller av det offentlige.
Slående funn i studie
Mange nordmenn har gått mye ned i vekt og fått livene sine forandret til det positive takket være medisinene, men alle som har gått ned i vekt vil være klar over følgende: Én ting er å gå ned – en annen ting er å holde vekten.
Det gjelder i aller høyeste grad for de som går ned i vekt med GLP-1-slankemedisiner.
Britiske forskere har sett på hva som skjedde når mennesker sluttet på slankemedisin. Resultatet var slående:
Overvektige som gikk på slankesprøyter gikk langt raskere opp igjen i vekt etter at de sluttet med medisineringen, sammenlignet med de som gikk ned i vekt uten bruk av medisin.
I gjennomsnitt økte vekten med hele 0,8 kilo i måneden etter at man sluttet med medisinene.
– Da vi så særskilt på de nyere legemidlene semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro), fant vi at deltakerne gikk ned hele 14,7 kg under behandlingen. Etter at de sluttet, økte vekten med 0,8 kg i måneden, noe som innebærer at de i snitt hadde lagt på seg 9,9 kg igjen etter ett år, sier en av forskerne bak studien Sam West til Klikk.
West er forsker ved Institutt for primærhelsetjeneste ved Universitetet i Oxford.
Det er en langt raskere vektoppgang, enn hva forskerne fant for eldre slankemedisiner.
– Å gå opp i vekt igjen etter en periode med tilsiktet vekttap er svært vanlig – enten vektreduksjonen skyldes diett eller medisiner, understreker West.
Sulten kommer raskt tilbake
Forskeren peker på at det er krevende å holde sultfølelsen i sjakk når man slutter med medisinene.
– Nyere slankemedisiner som semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro) demper sultfølelsen, noe som gjør det enklere å spise mindre. Når man slutter på medisinene, vender imidlertid sultfølelsen raskt tilbake. Det fører ofte til at man faller tilbake til gamle spisevaner, som igjen kan føre til at kiloene kommer tilbake, sier forskeren til klikk.no.
West forteller at de gjorde et annet interessant funn i studien da de sammenlignet deltakerne som fikk hjelp av profesjonell kostholds- og treningsveiledning underveis i behandlingen.
Disse personene oppnådde i gjennomsnitt et større vekttap enn de som gjennomførte den medisinske slankingen på egen hånd, men gruppen med profesjonell hjelp gikk likevel like raskt opp igjen.
– Vi fant ingen holdepunkter for at veiledning under eller etter behandlingen bidro til å forhindre eller bremse vektoppgangen etter at de sluttet. Dette er et område som bør prioriteres høyt i videre forskning. Vi må forstå hvordan vi best kan støtte pasientene både under og etter avsluttet behandling, slik at de får et best mulig helsetilbud, sier West.
Fedmeekspert: – Ikke gitt at man bør slutte
Sindre Lee-Ødegård er lege og forsker ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus. Han er i tillegg fagsjef i overvektsklinikken Helseresepten.
Han er kjent med studien og forteller at det slett ikke er sikkert at alle mennesker vil klare å holde vekttapet uten fortsatt medisinsk hjelp.
– Fedme er en biologisk, kronisk sykdom, og derfor er det heller ikke gitt at man bør slutte med medisinen når man har gått ned i vekt, sier Lee-Ødegård til Klikk.
Legen peker på at det kan være store individuelle forskjeller
– Behovet for behandling videre avhenger mye av hva som har drevet vektøkningen hos den enkelte. Hos en person som for eksempel har fått litt økt bukfedme etter noen år med lite aktivitet, men som klarer å endre aktivitetsnivå, redusere det viscerale fettet og etablere varige vaner, kan det være fullt mulig å trappe ned eller slutte med medisinen.
– Behovet kan bli livslangt
For andre kan situasjonen være helt annerledes:
– Har man levd med fedme i mange år, hatt gjentatte perioder med vektnedgang og vektoppgang og gjort utallige forsøk på å gå ned i vekt, kan sykdommen være langt mer fastlåst. Da spiller ofte biologiske mekanismer sammen med psykiske og sosiale faktorer. For noen kan medisinsk behandling derfor være nødvendig i mange år – kanskje livet ut, sier han.
Hvilken dose som eventuelt trengs over tid bør hver enkelt pasient vurdere i samråd med sin lege og gjerne av en lege med erfaring på fedmebehandling, råder han.
– Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig dose, men laveste dose som gir tilstrekkelig effekt og gjør at resultatet kan opprettholdes.
Ernæringsekspert: Slik reagerer kroppen
Også for klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim, er vektoppgang etter at man slutter på slankemedisinen en kjent problemstilling.
Men hun vil gjerne understreke at en noen også lykkes bra.
– Data fra en stor, ny studie i 2026 fant faktisk at omtrent to tredjedeler hadde stabil vekt eller fortsatt vektnedgang de første seks månedene etter siste resept på semaglutid/tirzepatid.
Norheim mener årsaken til at man går opp igjen er sammensatte. Én ting er hun imidlertid krystallklar på: Det hjelper ikke be folk om å bare «ta seg sammen».
– Det handler ikke bare om viljestyrke, da studier viser at appetitt og biologiske mekanismer som har vært dempet av medisinen, kan komme tilbake. I tillegg kan et raskt vekttap resultere i at kroppen forsøker å komme seg tilbake til tidligere vekten dersom kroppens egen vektregulator ikke har satt inn, sier Norheim til klikk.no.
Hun forteller at det ofte tar ofte to år fra vektreduksjon er fullført, til kroppen godtar den nye vekten som sin høyeste vekt, altså den man forsøker å vedlikeholde.
– Mange blir utålmodige etter vektreduksjon, og tenker at de skal greie å holde vekten uten tiltak, men vi er alle utstyrt med genetiske mekanismer for å overleve sultkatastrofer, gjennom tusener av år med varierende tilgang til næring. Etter rask vektreduksjon vil derfor kroppen forsøke å justere vekten opp, gjerne til litt over den vekten man hadde i utgangspunktet.
For enkelte, kan sultfølelsen rett og slett bli voldsom.
– Noen kan dermed oppleve «ulvehunger», som gjør at man rett og slett ikke greier å beholde vekttapet, sier ernæringsfysiologen.
Under kan du lese Radi Vassbotn Norheims beste råd for å lykkes med å holde vekten etter endt behandling:
1. Ikke vent med kostholdsendring eller å lage en plan til du har avsluttet behandling
Det viktigste er egentlig å begynne med kostholdsendring med en gang man starter på medikamentell behandling. Selv om det kan være fristende å rett og slett spise mindre av maten man vanligvis spiser når man får hjelp av medisiner til å holde seg mett, er det i bunn og grunn kostholdsendringer som kan gi den store gevinsten på sikt.
Gode kostholdsvaner kan være enklere å etablere når man har en hjelp til å regulere sult gjennom medisiner. Man bør i hvert fall gjøre endringene før man trapper ned eller avslutter medisinen. Når appetitten øker igjen, kan det bli vanskelig å etablere gode vaner samtidig. Derfor bør man bruke perioden man bruker medisinen til å bygge måltidsvaner og rutiner som man faktisk kan leve med også uten medisinen.
2. Vær forberedt på at sult og appetitt kan øke
Dette er kanskje det viktigste å vite. Mange opplever at de plutselig blir mer sultne, får mer tanker om mat eller opplever at porsjonene øker. Det betyr ikke at man har «mistet kontrollen» eller at man har gjort noe feil.
Legemidlene påvirker blant annet appetitt-reguleringen, og når den effekten forsvinner, kan appetitten komme tilbake.
Vektoppgang etter avslutning er derfor ikke nødvendigvis et tegn på dårlig viljestyrke, det er rett og slett genetikk etter generasjoner av lite tilgang på mat som fungerer slik det skal, nemlig å øke vekten når tilgangen på mat er tilbake.
3. Ikke prøv å spise minst mulig for å hindre vektoppgang
Det er lett å få panikk når vekten begynner å gå litt opp og tenke at man må kutte ytterligere i maten.
Jeg ville heller fokusert på regelmessige, mettende måltider med nok protein, grønnsaker/frukt, grove karbohydratkilder og sunt fett. Målet er å få et kosthold som gir god metthet, ikke å spise minst mulig.
4. Prioriter protein og styrketrening
Når man har gått mye ned i vekt, er det viktig å bevare mest mulig muskelmasse. Protein i måltidene og styrketrening er derfor spesielt viktig.
Jeg ville vært mer opptatt av kroppssammensetning, styrke og funksjon enn av at tallet på vekten skal være helt stabilt fra uke til uke.
5. Ha et realistisk forhold til vekten
En liten vektøkning etter avslutning betyr ikke nødvendigvis at man er «tilbake til start». Det er stor individuell variasjon. Noen holder vekten ganske godt, mens andre går betydelig opp igjen.
Nyere data fra klinisk praksis viser også at en del faktisk holder vekten eller fortsetter å gå litt ned etter avslutning.
6. Følg med, men ikke vei deg hver dag
Jeg synes det kan være nyttig å følge med på vekten etter avslutning, for eksempel én gang i uken. Da kan man oppdage en utvikling tidlig og justere kursen før vektøkningen har blitt stor.
Men jeg ville ikke anbefalt daglig veiing dersom det skaper stress eller mye fokus på mat og kropp.
7. Se på helheten, ikke bare kaloriene
Søvn, stress, aktivitet, måltidsrytme og hva man har tilgjengelig hjemme påvirker også hvor lett det er å håndtere appetitten. Det er vanskelig å stå imot økt sult dersom man samtidig sover dårlig og har et veldig hektisk liv.
Derfor bør planen etter medisinen være praktisk og tilpasset hverdagen, ikke bare et nytt strengt kostholdsregime.
8. Ikke tenk at medisinen har fikset vekten for alltid
Jeg synes det er viktig å ha riktige forventninger. Fedme og overvekt er for mange en kronisk tilstand, og medisinen behandler en del av biologien som påvirker appetitt og vekt.
Når behandlingen avsluttes, forsvinner også denne hjelpen. Da er det lurt å ha gjort livsstilsendringer samtidig med medisinbruk, slik at man har dette å støtte seg på når man avslutter medikamentell behandling.
9. Be om hjelp hvis vekten begynner å øke
Det er viktig at man ikke venter til man har gått opp 10–15 kilo før man tar kontakt med helsepersonell. Hvis appetitten blir vanskelig å håndtere eller vekten øker raskt, bør man diskutere dette med legen.
For noen kan det være riktig å fortsette på en lavere dose medikamentell behandling over lengre tid, eller finne en annen behandlingsstrategi.
Det finnes ikke én løsning som passer alle, og å få hjelp tidlig nok kan være avgjørende. En god løsning kan være å istedenfor å slutte med medisinen brått, er å kunne bevare en lav dose over 2 år etter man har nådd den vekten man ønsker, da vekten i større grad kan ha stabilisert seg og godtatt det nye vektplatået.
Ser du at matmengden øker eller valgene blir annerledes er det nyttig å ta grep med en gang. Kanskje kan man gå på en lav dose av medikamentet i perioder som er krevende, slik at man har en støtte i perioder som er vanskelige?
10. Det viktigste rådet mitt: Målet bør være helse og et liv man kan leve med, ikke å «bestå testen» etter at vektreduksjonsmedisinen er avsluttet
Jeg ville vært veldig forsiktig med å skape et bilde av at man har mislyktes dersom man går opp i vekt igjen.
Vi vet nå ganske mye om at kroppen motarbeider vektnedgang, og nyere oppsummeringer viser at vektoppgang etter stopp av GLP-1-medisiner er vanlig.
Likevel er det mange helsegevinster av å gå noe ned i vekt, og jeg synes derfor heller man bør spørre: Hvordan kan jeg bevare mest mulig av helsegevinsten og den vektreduksjonen jeg har oppnådd?
Det er et mye mer realistisk og konstruktivt utgangspunkt enn å tenke at man aldri må gå opp et eneste kilo igjen. Kroppen er ikke «ødelagt» selv om man gå noe opp i vekt igjen, og vektendring etter endt vektreduksjon gjennom medikamentell behandling handler ikke bare om viljestyrke, men om at gode rutiner og livsstilsendringer ivaretas over tid.
