Verdens mest originale Fieseler Storch er norsk

Tor brukte ti år og 9250 arbeidstimer på det unike flyet. Særlig én detalj vekker oppsikt

Fugletitting er en hobby som opptar mange. Hvis du vil bli ekstra opptatt, så kan du begynne med fuglerestaurering. Tor Nørstegård brukte ti år og 9250 arbeidstimer på å få en Fieseler Fi 156 C Storch flygedyktig igjen.

<b>FORVANDLING:</b> Tor Nørstegård kjøpte vraket av Fieseleren i Nevada i 2007.
FORVANDLING: Tor Nørstegård kjøpte vraket av Fieseleren i Nevada i 2007. Foto: Daniel Karlsson
Sist oppdatert

Hvis du hadde visst hvor mye tid og energi dette skulle kreve, hadde du fremdeles gitt deg i kast med oppgaven?

Tor Nørstegård får spørsmålet mens vi rusler rundt hans perfekt restaurerte tyske krigsfly på Kjeller flyplass.

– Ja, svarer flyhavariinspektøren fra Fetsund uten å nøle, – for nesten alt arbeidet har vært positivt ladet. Selv om jeg definitivt kom slukøret hjem noen ganger fra verkstedet!

<b>IHERDIG:</b> Flyrestauratør par execellende Tor Nørstegård.
IHERDIG: Flyrestauratør par execellende Tor Nørstegård. Foto: Ukjent

Bygget i Frankrike

Nørstegårds Fieseler Storch har en unik historie. Lenge før begrepet outsourcing ble oppfunnet, satte tyskerne ut produksjonen av rekognoserings- og transportflyet til Morane-Saulnier-fabrikken nord for Paris.

Morane-Saulnier var for øvrig et godt valg; fabrikken bygget fly allerede før første verdenskrig, og modellen M.S.406 var Frankrikes mest tallrike jagerfly da tyskerne invaderte i 1940.

Fieseler Fi 156 C-3 med werknummer 1816 var ikke ferdigbygget da herrefolket ble jaget ut av Paris i august 1944. Franskmennene ferdigstilte flyet og brukte det til kystpatruljering resten av krigen. Slik ble det merkelig nok til at et fly bygget i Frankrike for tyskerne, endte opp i krigstjeneste for de allierte.

Etter krigen var Storken i franske militærfarger i femten år, før maskinen ble solgt til en flyklubb hvor den slepte seilfly i et desennium, og til sist endte i USA. Der havarerte flyet på bakken i 1989, ødela begge vingene, deler av skroget – og ble stående.

<b>STORCH:</b> I fjor tok Storken til vingene igjen, etter 28 år som vrak.
STORCH: I fjor tok Storken til vingene igjen, etter 28 år som vrak. Foto: Daniel Karlsson

Tidlig flyfrelst

Det er ikke hvem som helst som kan restaurere et slikt vrak, som i tillegg manglet propell, motorbukk, oljetank, instrumenter og motor. Likevel har Nørstegård en bakgrunn som gjør ham bortimot ideell for et slikt, tilsynelatende håpløst prosjekt.

– Jeg er interessert i teknikk og historie. Og som flytekniker i Forsvaret, havnet jeg på Gardermoen. Der var jeg med og restaurerte historiske fly. Vi dro dem sammen i en hangar, som siden ble Flysamlingen. En entusiast ved navn Anders Sæther hadde en privat flysamling, og den hjalp jeg til med, mot å få fly. Jeg har også vært aktiv i «Warbirds of Norway», en norsk interesseforening for militære veteranfly.

Stork-eier og -pilot Nørstegård har vært flyinteressert så lenge han kan huske.

– Du vet den Heinkel 111-maskinen som står på Forsvarets flysamling på Gardermoen? Setra vår lå nær den, sør for Lesjaskog. Da jeg var elleve, gikk jeg opp på fjellet til vraket. Det var en stor opplevelse. Patronhylser, magasiner og deler lå strødd. Jeg kjøpte et byggesett av en Heinkel, og tyske fly ble noe helt magisk for meg. Siden var jeg med på å hente den ned med helikopter da jeg var seksten.

<b>SWASTIKA:</b> Storken er også utstyrt med hakekors på haleroret, akkurat som originalen
SWASTIKA: Storken er også utstyrt med hakekors på haleroret, akkurat som originalen Foto: Tormod Løkling

Norsk historie

Tor Nørstegård kjøpte et vrak av en L-4 Grasshopper, et amerikanske rekognoseringsfly fra andre verdenskrig, og ble ferdig med å restaurere det i 1992. Han brukte 4–5 år på jobben, og konstaterte fornøyd at et slikt prosjekt var både moro og mulig.

Etter Grasshopperen fikk flyentusiasten lyst på et nytt prosjekt, og da ble interessen for tyske fly bestemmende.

– Noen tyske fly er jo uoppnåelige. Som Messerschmitt Bf 109 eller Focke-Wulf Fw 190. Så spørsmålet jeg stilte meg, var: Hva er mulig – og med en norsk historie?

Les også: Stig er ikke som andre millionærer ...

Fieseler Fi 156 Storch har definitivt en norsk historie. Etter tungtvannsaksjonen i februar 1943, var det for eksempel Fieseler Storch-fly som lette etter sabotørene på Hardangervidda.

Og da Nørstegårds restaurerte fly til sist skulle utstyres med kjennemerker, fikk det kjennetegn H3+BF, fra en maskin tilhørende Stab Jagdfliegerführer Norwegen (Jagdgeschwader JG-5), som hadde base på Forus i 1943.

Etter krigen overtok Luftforsvaret åtte Fieseler-fly, overhalte disse på Kjeller, lakkerte dem gule og blå og stasjonerte dem rundt om i landet. Flyene fikk tilnavnet «Kjeller-stork» og var i drift frem til 1954.

<b>SACKLANDUNG VERBOTEN:</b> Tor Nørstegård mener Sacklandung må ha vært å dra stikka helt tilbake og la motoren gå på tomgang, for å lande på en femøring. Han mistenker at det førte til mange bøyde understell.
SACKLANDUNG VERBOTEN: Tor Nørstegård mener Sacklandung må ha vært å dra stikka helt tilbake og la motoren gå på tomgang, for å lande på en femøring. Han mistenker at det førte til mange bøyde understell. Foto: Tormod Løkling

Anvendelig fly

Fieseler Fi 156 Storch spilte også en viktig rolle for tyskerne på andre fronter enn i Norge.

I juli 1943 avsatte italienske myndigheter Benito Mussolini. Tyskerne foretok en dristig redningsoperasjon den 12. september samme år. Rundt 90 fallskjermjegere og SS-menn landet utenfor Mussolinis høyfjellsfengsel i Gran Sasso, og befridde ham uten å avfyre et eneste skudd.

Den opprinnelige planen gikk ut på å få Mussolini vekk ved hjelp av en taubane. Da denne viste seg å ikke gå, ble det en Fieseler Fi 156 Storch som fikk oppgaven å ta til vingene fra den svært korte og steinete rullebanen.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve

<b>SKIKKELIG:</b> Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Originalt dekk på halehjulet.<br/><br/>
SKIKKELIG: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Originalt dekk på halehjulet.

Foto: Tormod Løkling
<b>BERLIN:</b> Landingslys fra fabrikanten Pintsch i Berlin.<br/><br/>
BERLIN: Landingslys fra fabrikanten Pintsch i Berlin.

Foto: Tormod Løkling

Piloten, Heinrich Gerlach, fikk maskinen opp etter bare 80 meter, kraftig overlastet, med tre mann – deriblant den korpulente Mussolini – om bord. Dette illustrerte for øvrig en av flyets beste egenskaper, nemlig evnen til å lande og ta av på ekstremt korte rullebaner.

I filmen «Undergangen» kan man se generaloberst Ritter von Greim ankomme førerbunkeren i Berlin sammen med den berømte testpiloten Hanna Reitsch. De fløy inn i Berlin gjennom sovjetisk luftskyts med en Fieseler Storch 26. april 1945. Hitler avsatte Göring for forræderi og utnevnte von Greim til feltmarskalk og sjef for Luftwaffe i stedet.

I luftrommet på vei til førerbunkeren ble Von Greim såret i foten, og Hanna Reitsch måtte lene seg over ham og ta over deler av kontrollene.

<b>ORIGINALT:</b> Detalj fra understellet. Her er alt originalt, ned til hver minste lille tekst.
ORIGINALT: Detalj fra understellet. Her er alt originalt, ned til hver minste lille tekst. Foto: Tormod Løkling

Også britene tok i bruk det tyske flyet. Feltmarskalk Montgomery hadde en erobret Stork som sitt personlige fly.

Storken jobbet for tyskerne til spillet var over. En Fieseler Fi 156 Storch var det siste flyet som ble skutt ned i en dogfight på Vestfronten.

Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe

Selvlagde deler

Tor Nørstegård kjøpte vraket av Fieseleren i Nevada i 2007. Det sto feil motor i flyet, og en original måtte spores opp.

Faktisk viste det seg å være fire slike Argus AS 10C-motorer i Norge. Tre i svært dårlig forfatning, og én rimelig komplett. Den sistnevnte befant seg i en Stork på flymuseet på Sola.

I en treveis bytteavtale fikk Nørstegård kloa i den brukbare motoren, mot å også pusse opp motorene flymuseene på Sola og i Bodø eide, slik at de kunne stilles ut i presentabel stand.

Ikke alle delene – hverken i den luftkjølte V8-motoren på 240 hk, eller i flyet for øvrig – var akkurat hyllevare.

– De delene som var vanskeligst å skaffe, laget vi selv. Ventilstyringer i berylliumbronse – et metall som også brukes i motoren på F16 – ble dreiet av Forsvaret på Kjeller. Instrumenter kunne du i hvert fall for ti år siden kjøpe på eBay. I den tyske byen Speyer er det to ganger i året et slags loppemarked for tyske flydeler. Jeg har vært der tre ganger, og funnet nyttige ting. Det er 3–4 stykker i verden som driver og restaurerer Stork nå. Vi har byttet deler. Tre av oss gikk sammen om å få produsert like mange eksosanlegg, noe som selvsagt ble billigere enn om vi bestilte hver for oss.

<b>STANDARD:</b> MG15 var det beveglige standardvåpenet på tyske fly opp til 1940. Tomhylseoppsamleren er hentet fra et sjøvrak.
STANDARD: MG15 var det beveglige standardvåpenet på tyske fly opp til 1940. Tomhylseoppsamleren er hentet fra et sjøvrak. Foto: Tormod Løkling
Foto: Tormod Løkling

Dugnad

De ti årene og 9250 arbeidstimene lagt ned i restaureringen, er foretatt på dugnad. Fire til seks mann har hatt faste kvelder – anslagsvis 750 – i verkstedet, populært kalt «Storkeredet», på Fetsund. Det har selvsagt også blitt grillet, pratet og drukket kaffe.

Nørstegård sier det er fire ting man må ha på plass for å dra i gang et slikt prosjekt: aksept hjemme, finansiering, verkstedlokale, og – ikke å forglemme – et fly. Han skryter uhemmet av sin kone Mari, som ga ham full oppbacking hele veien. Og så passer han på å understreke at en rekke firmaer og privatpersoner har støttet prosjektet.

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

Underveis lurte flyrestauratøren av og til på om det han drev med var galmannsverk, men var aldri inne på tanken å gi opp. Og i hvert fall én gang opplevde han noe som var vanskeligere enn å vinne toppgevinsten i Lotto.

– Motorbukken på Storken er en komplisert aluminiumkonstruksjon. Umulig å oppdrive. Plutselig fikk jeg en telefon fra en kompis, Øyvind Aadnevik. Han hadde kommet over et dødsbo etter en skrapsamler, der disse delene rett og slett lå i en haug på bakken. Og containerne sto ved siden av, klar til å ta dem med på fyllinga! Utrolig nok er Øyvind den ene personen i Norge som hadde forutsetninger for å skjønne hva dette var.

Noe av det eneste som ergerlig nok mangler på flyet, er en aksling til håndsveiv som kan brukes til å starte motoren. Så hvis noen skulle ha en slik til en Fieseler Fi 156 Storch 1944-modell liggende og slenge, da er det bare å ringe.

<b>SAVNET:</b> En av de eneste delene som mangler, er akslingen til sveiven som kunne håndstarte motoren. Den skulle inn her.
SAVNET: En av de eneste delene som mangler, er akslingen til sveiven som kunne håndstarte motoren. Den skulle inn her. Foto: Tormod Løkling

Deler fra Dombås

En annen gang fikk Nørstegård en henvendelse fra en eldre mann på Dombås. Etter krigen måtte tyskerne rydde i sine egne minefelt, som vist i den danske filmen «Under sanden». Ulykker forekom regelmessig, og minerydderne fikk beholde tre Storker, som ble brukt til å fly sårede fra eksplosjonsulykkene til et feltsykehus på Dombås.

Et av flyene havarerte under avgang, en guttegjeng ribbet det for deler, og nå, over 70 år senere, ringte en av dem til dugnadsgjengen for å spørre om de trengte noe. Det gjorde de, og flere av delene fra Dombås fant veien til prosjektet.

Les også: Det ligner et vanlig passasjerfly – innsiden skjuler noe helt annet

<b>FRA FORTIDEN:</b> De ser nye ut, men er fra krigens dager: bremseklosser med utfellbare ispigger.
FRA FORTIDEN: De ser nye ut, men er fra krigens dager: bremseklosser med utfellbare ispigger. Foto: Tormod Løkling

Originaltegninger

Alle dugnadstimene kulminerte endelig i at den nyrestaurerte 1944-modellen fløy igjen for første gang 7. oktober 2017, etter 28 år på bakken. Noen småjusteringer måtte foretas, men stort sett fløy Storken som håpet og forventet.

Fiesleren er selvsagt godkjent av Luftfartstilsynet. Det finnes en organisasjon som heter «Experimental Aircraft Association Norway», for folk som bygger luftfartøy fra bunnen, kjøper kits eller restaurerer. Dermed eksisterer det en prosedyre for godkjenning av slike fly.

Alt som er gjort med Storken, er dessuten dokumentert i en diger logg.

– Via en kar i England, fikk jeg tak i 3000 originaltegninger. Jeg måtte laste ned 65 gigabyte med blueprints. Der står det hvem som har tegnet førsteutkastet, tilpasset og godkjent hver del, inkludert dato og signatur. Til og med små skiver har egen tegning!

Les også: 141 døde på ett sekund

Tekniske data:

Fieseler Fi 156 C-2 Storch

Vingespenn: 14,25 m

Lengde: 9,90 m

Tomvekt: 930 kg

Maksimal avgangsvekt: 1320 kg

Minimumshastighet (full flaps): 51 km/t

Marsjhastighet: 140 km/t

Makshastighet (havnivå): 175 km/t

Take-offdistanse (kortklipt gress): 70 m

Landingsdistanse (fra nedsetting): 26 m

Makshøyde: 19.358 fot

Rekkevidde: 330 km

Antall bygget: over 2900.

Originalt utstyr

Nørstegård antyder at han har verdens mest originale Fieseler Fi 156 Storch, trolig med all mulig grunn. Det er snart 75 år siden flyet ble laget, men mange opprinnelige deler fremstår fremdeles som ubeskadigede og fullt funksjonelle. Dette gjelder utrolig nok både noen av rutene i cockpit og dekket på halehjulet.

Flyet er også fullt av lekre detaljer, som signalpistol med patroner i forskjellige farger, et verktøysett til MG15 – det bevegelige standardvåpenet på tyske fly opp til 1940 – et sammenleggbart kartbord, som tar hensyn til at den som sitter i observatørsetet kanskje har på seg en omfangsrik generalfrakk, en svært sjelden patronhylseoppsamler i gummi, funnet i et vrak på havets bunn ... Listen av tidsriktig utstyr som «egentlig ikke kan skaffes», er lang.

<b>SIGNAL:</b> Høyre dør inneholder signalpatroner i forskjellige farger.
SIGNAL: Høyre dør inneholder signalpatroner i forskjellige farger. Foto: Tormod Løkling

Storken er også utstyrt med hakekors på haleroret, akkurat som originalen. En greie Nørstegård er en smule usikker på om kan skape problemer, hvis flyet noen gang skulle tilbake til landet det ble konstruert i, for eksempel på et flystevne.

– Det er riktig at det er en lov mot hakekors i Tyskland. Til og med på byggesett-esker vil du ikke se dem avbildet. Jeg tror likevel at originale gjenstander må være lov. Jeg ser jo på det som voksenopplæring; slik var det faktisk den gangen. Om det noen steder blir et problem, så får vi teipe over.

Da Vi Menn hadde fått bildene vi var ute etter på Kjeller, ble symbolet som virker så opprørende på mange, diskré dekket av en presenning.

Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde

Store utgifter

Det er ikke noen billig hobby å restaurere tyske krigsfly. På direkte spørsmål om hva det har kostet, svarer Nørstegård med å sitere hva den lidenskapelige fluefiskeren sa: «Det jeg frykter mest med å dø, er at min kone skal selge fiskeutstyret mitt for det jeg har sagt at jeg kjøpte det for ...»

Motoren har bare 500 timers gangtid før den må plukkes helt fra hverandre og få for eksempel nye lagre. Det er også mange andre utgifter knyttet til flyet, som hangarleie, forsikring, avgifter og drivstoff.

<b>EMBLEM:</b> Adler-emblemet er hentet fra fly som var stasjonert på Sola i 1943.
EMBLEM: Adler-emblemet er hentet fra fly som var stasjonert på Sola i 1943. Foto: Tormod Løkling

Derfor håper flyeieren å kunne tjene noen kroner ved å opptre på flystevner. Mulighetene burde være gode, for det finnes bare ti Storker med originalmotor i flygedyktig stand i hele verden – en annen faktisk eid av Leidulf Heskje på Sola – og H3+BF er et prakteksemplar av arten.

Vi lurer på hva Nørstegård følte, da han etter ti år og 9250 arbeidstimer tok av med Fieseler Fi 156-en for første gang?

– Det var en større følelse da motoren startet og gikk uten problemer. Uten å lage spon, miste oljetrykk eller skjære seg. Men klart, da jeg fløy for første gang, var det vanskelig å holde smilet innen rimelighetens grenser etterpå!

Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly

<b>ELDRE DAGER:</b> Et Fieseler Storch på ukjent sted i Norge på 40-tallet. 
ELDRE DAGER: Et Fieseler Storch på ukjent sted i Norge på 40-tallet.  Foto: Anders Johansen Bongo

Kilder: Intervju med Tor Nørstegård, Teknisk Ukeblad: «Denne tyske krigsstorken finnes det kun ti av i verden», 2017, Flynytt: «Fieseler Storch med vellykket jomfrutur», 2017, storch.no, Wikipedia.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 32 2018

Denne saken ble første gang publisert 26/12 2021, og sist oppdatert 14/01 2022.

Les også