Tor brukte ti år og 9250 arbeidstimer på det unike flyet. Særlig én detalj vekker oppsikt

Etter krigen overtok Luftforsvaret åtte Fieseler-fly, overhalte disse på Kjeller, lakkerte dem gule og blå og stasjonerte dem rundt om i landet. Flyene fikk tilnavnet «Kjeller-stork» og var i drift frem til 1954.

Anvendelig fly

Fieseler Fi 156 Storch spilte også en viktig rolle for tyskerne på andre fronter enn i Norge.

I juli 1943 avsatte italienske myndigheter Benito Mussolini. Tyskerne foretok en dristig redningsoperasjon den 12. september samme år. Rundt 90 fallskjermjegere og SS-menn landet utenfor Mussolinis høyfjellsfengsel i Gran Sasso, og befridde ham uten å avfyre et eneste skudd.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den opprinnelige planen gikk ut på å få Mussolini vekk ved hjelp av en taubane. Da denne viste seg å ikke gå, ble det en Fieseler Fi 156 Storch som fikk oppgaven å ta til vingene fra den svært korte og steinete rullebanen.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve

Piloten, Heinrich Gerlach, fikk maskinen opp etter bare 80 meter, kraftig overlastet, med tre mann – deriblant den korpulente Mussolini – om bord. Dette illustrerte for øvrig en av flyets beste egenskaper, nemlig evnen til å lande og ta av på ekstremt korte rullebaner.

I filmen «Undergangen» kan man se generaloberst Ritter von Greim ankomme førerbunkeren i Berlin sammen med den berømte testpiloten Hanna Reitsch. De fløy inn i Berlin gjennom sovjetisk luftskyts med en Fieseler Storch 26. april 1945. Hitler avsatte Göring for forræderi og utnevnte von Greim til feltmarskalk og sjef for Luftwaffe i stedet.

I luftrommet på vei til førerbunkeren ble Von Greim såret i foten, og Hanna Reitsch måtte lene seg over ham og ta over deler av kontrollene.

Også britene tok i bruk det tyske flyet. Feltmarskalk Montgomery hadde en erobret Stork som sitt personlige fly.

Storken jobbet for tyskerne til spillet var over. En Fieseler Fi 156 Storch var det siste flyet som ble skutt ned i en dogfight på Vestfronten.

Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe

Selvlagde deler

Tor Nørstegård kjøpte vraket av Fieseleren i Nevada i 2007. Det sto feil motor i flyet, og en original måtte spores opp.

Faktisk viste det seg å være fire slike Argus AS 10C-motorer i Norge. Tre i svært dårlig forfatning, og én rimelig komplett. Den sistnevnte befant seg i en Stork på flymuseet på Sola.

I en treveis bytteavtale fikk Nørstegård kloa i den brukbare motoren, mot å også pusse opp motorene flymuseene på Sola og i Bodø eide, slik at de kunne stilles ut i presentabel stand.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ikke alle delene – hverken i den luftkjølte V8-motoren på 240 hk, eller i flyet for øvrig – var akkurat hyllevare.

– De delene som var vanskeligst å skaffe, laget vi selv. Ventilstyringer i berylliumbronse – et metall som også brukes i motoren på F16 – ble dreiet av Forsvaret på Kjeller. Instrumenter kunne du i hvert fall for ti år siden kjøpe på eBay. I den tyske byen Speyer er det to ganger i året et slags loppemarked for tyske flydeler. Jeg har vært der tre ganger, og funnet nyttige ting. Det er 3–4 stykker i verden som driver og restaurerer Stork nå. Vi har byttet deler. Tre av oss gikk sammen om å få produsert like mange eksosanlegg, noe som selvsagt ble billigere enn om vi bestilte hver for oss.

Dugnad

De ti årene og 9250 arbeidstimene lagt ned i restaureringen, er foretatt på dugnad. Fire til seks mann har hatt faste kvelder – anslagsvis 750 – i verkstedet, populært kalt «Storkeredet», på Fetsund. Det har selvsagt også blitt grillet, pratet og drukket kaffe.

Nørstegård sier det er fire ting man må ha på plass for å dra i gang et slikt prosjekt: aksept hjemme, finansiering, verkstedlokale, og – ikke å forglemme – et fly. Han skryter uhemmet av sin kone Mari, som ga ham full oppbacking hele veien. Og så passer han på å understreke at en rekke firmaer og privatpersoner har støttet prosjektet.

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

Underveis lurte flyrestauratøren av og til på om det han drev med var galmannsverk, men var aldri inne på tanken å gi opp. Og i hvert fall én gang opplevde han noe som var vanskeligere enn å vinne toppgevinsten i Lotto.

– Motorbukken på Storken er en komplisert aluminiumkonstruksjon. Umulig å oppdrive. Plutselig fikk jeg en telefon fra en kompis, Øyvind Aadnevik. Han hadde kommet over et dødsbo etter en skrapsamler, der disse delene rett og slett lå i en haug på bakken. Og containerne sto ved siden av, klar til å ta dem med på fyllinga! Utrolig nok er Øyvind den ene personen i Norge som hadde forutsetninger for å skjønne hva dette var.

Noe av det eneste som ergerlig nok mangler på flyet, er en aksling til håndsveiv som kan brukes til å starte motoren. Så hvis noen skulle ha en slik til en Fieseler Fi 156 Storch 1944-modell liggende og slenge, da er det bare å ringe.

Deler fra Dombås

En annen gang fikk Nørstegård en henvendelse fra en eldre mann på Dombås. Etter krigen måtte tyskerne rydde i sine egne minefelt, som vist i den danske filmen «Under sanden». Ulykker forekom regelmessig, og minerydderne fikk beholde tre Storker, som ble brukt til å fly sårede fra eksplosjonsulykkene til et feltsykehus på Dombås.

Et av flyene havarerte under avgang, en guttegjeng ribbet det for deler, og nå, over 70 år senere, ringte en av dem til dugnadsgjengen for å spørre om de trengte noe. Det gjorde de, og flere av delene fra Dombås fant veien til prosjektet.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Les også: Det ligner et vanlig passasjerfly – innsiden skjuler noe helt annet

Originaltegninger

Alle dugnadstimene kulminerte endelig i at den nyrestaurerte 1944-modellen fløy igjen for første gang 7. oktober 2017, etter 28 år på bakken. Noen småjusteringer måtte foretas, men stort sett fløy Storken som håpet og forventet.

Fiesleren er selvsagt godkjent av Luftfartstilsynet. Det finnes en organisasjon som heter «Experimental Aircraft Association Norway», for folk som bygger luftfartøy fra bunnen, kjøper kits eller restaurerer. Dermed eksisterer det en prosedyre for godkjenning av slike fly.

Alt som er gjort med Storken, er dessuten dokumentert i en diger logg.

– Via en kar i England, fikk jeg tak i 3000 originaltegninger. Jeg måtte laste ned 65 gigabyte med blueprints. Der står det hvem som har tegnet førsteutkastet, tilpasset og godkjent hver del, inkludert dato og signatur. Til og med små skiver har egen tegning!

Les også: 141 døde på ett sekund

Originalt utstyr

Nørstegård antyder at han har verdens mest originale Fieseler Fi 156 Storch, trolig med all mulig grunn. Det er snart 75 år siden flyet ble laget, men mange opprinnelige deler fremstår fremdeles som ubeskadigede og fullt funksjonelle. Dette gjelder utrolig nok både noen av rutene i cockpit og dekket på halehjulet.

Flyet er også fullt av lekre detaljer, som signalpistol med patroner i forskjellige farger, et verktøysett til MG15 – det bevegelige standardvåpenet på tyske fly opp til 1940 – et sammenleggbart kartbord, som tar hensyn til at den som sitter i observatørsetet kanskje har på seg en omfangsrik generalfrakk, en svært sjelden patronhylseoppsamler i gummi, funnet i et vrak på havets bunn ... Listen av tidsriktig utstyr som «egentlig ikke kan skaffes», er lang.

Storken er også utstyrt med hakekors på haleroret, akkurat som originalen. En greie Nørstegård er en smule usikker på om kan skape problemer, hvis flyet noen gang skulle tilbake til landet det ble konstruert i, for eksempel på et flystevne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Det er riktig at det er en lov mot hakekors i Tyskland. Til og med på byggesett-esker vil du ikke se dem avbildet. Jeg tror likevel at originale gjenstander må være lov. Jeg ser jo på det som voksenopplæring; slik var det faktisk den gangen. Om det noen steder blir et problem, så får vi teipe over.

Da Vi Menn hadde fått bildene vi var ute etter på Kjeller, ble symbolet som virker så opprørende på mange, diskré dekket av en presenning.

Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde

Store utgifter

Det er ikke noen billig hobby å restaurere tyske krigsfly. På direkte spørsmål om hva det har kostet, svarer Nørstegård med å sitere hva den lidenskapelige fluefiskeren sa: «Det jeg frykter mest med å dø, er at min kone skal selge fiskeutstyret mitt for det jeg har sagt at jeg kjøpte det for ...»

Motoren har bare 500 timers gangtid før den må plukkes helt fra hverandre og få for eksempel nye lagre. Det er også mange andre utgifter knyttet til flyet, som hangarleie, forsikring, avgifter og drivstoff.

Derfor håper flyeieren å kunne tjene noen kroner ved å opptre på flystevner. Mulighetene burde være gode, for det finnes bare ti Storker med originalmotor i flygedyktig stand i hele verden – en annen faktisk eid av Leidulf Heskje på Sola – og H3+BF er et prakteksemplar av arten.

Vi lurer på hva Nørstegård følte, da han etter ti år og 9250 arbeidstimer tok av med Fieseler Fi 156-en for første gang?

– Det var en større følelse da motoren startet og gikk uten problemer. Uten å lage spon, miste oljetrykk eller skjære seg. Men klart, da jeg fløy for første gang, var det vanskelig å holde smilet innen rimelighetens grenser etterpå!

Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly

Kilder: Intervju med Tor Nørstegård, Teknisk Ukeblad: «Denne tyske krigsstorken finnes det kun ti av i verden», 2017, Flynytt: «Fieseler Storch med vellykket jomfrutur», 2017, storch.no, Wikipedia.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 32 2018

Den glemte arbeidshesten

Piper L-4 Cub var de tyske soldatenes skrekk på slagmarken

Denne saken ble første gang publisert 26/12 2021, og sist oppdatert 14/01 2022.