Audrey Hepburn
Filmstjernen Audrey Hepburn: Døde bare 63 år gammel
Hun ble verdensberømt, prisbelønnet og beundret filmstjerne, et moteikon med en mystisk, men varm personlighet. Mot slutten av livet skiftet hun fokus.
Audrey Kathleen Ruston ble i 1929 født inn i en privilegert familie, med en nederlandsk mor som var adelig og en engelsk far som mente at han var det.
Hun hadde to brødre, og den lykkelige lille familien på fem bodde i Ixelles, en kommune i Belgias hovedstad Brussel.
Hun levde et beskyttet liv og kunne reise fritt mellom familiens eiendommer i Nederland, Belgia og England.
Lykken begynte ganske snart å krakelere, i takt med farens økende interesse for fascistisk politikk. Et politisk syn som hans kone på ingen måte delte.
En dag i 1935 forlot han familien uten forvarsel. Dette ble en traumatisk opplevelse for Audrey. Skilsmissen som fulgte ble det endelige punktum på livet slik det hadde vært.
Audrey og faren hadde ingen kontakt før Audreys første ektemann, Mel Ferrer, klarte å spore ham opp på 1960-tallet. Da bodde han i Dublin under heller kummerlige forhold. Siden forsørget Audrey faren frem til hans død i 1980.
Endret navn til Edda Van Heemstra
Audreys mor var den nederlandske baronessen Ella van Heemstra som var det man kan kalle formuende og aristokratisk. Ektemannen Joseph Victor Anthony Rusten higet etter jevnbyrdighet med sin kone.
I forfengelighet tok han etternavnet Hepburn-Ruston, fordi han mente at han var etterkommer av James Hepburn, fjerde jarl av Bothwell, en fremtredende skotsk adelsmann på 1500-tallet.
Audrey hadde engelsk statsborgerskap etter faren. Da skilsmissen var et faktum, flyttet moren til England med barna. De slo seg ned i grevskapet Kent, der Audrey gikk på en privatskole i Elham. Nå hadde danseinteressen meldt seg for fullt, og hun begynte å ta dansetimer.
Alt var fryd og gammen, helt til Hitler erklærte krig mot England og Frankrike i september 1939. Audrey var bare 10 år, og verden var med ett blitt et utrygt sted.
Krigen og de første skritt inn i rampelyset Audreys mor trodde det ville være tryggere i Nederland enn i England. Hun var overbevist om at Nederland kom til å holde seg nøytralt. Men baronessen tok feil.
Nederland ble brutalt invadert, og et hensynsløst og barbarisk regime ble innført. Moren endret Audreys navn midlertidig til Edda Van Heemstra, for ikke å avsløre den engelske bakgrunnen.
Tross alle vanskelighetene, klarte Audrey å fortsette på skolen og samtidig ta ballettimer. Hun hadde fremtidsplanene klare: Hun skulle bli danserinne.
Krigen tok slutt, Europa jublet, nå skulle endelig livet blomstre igjen. Audrey var 16 år og fremtiden lå åpen foran henne. Så skjedde noe som endret alt.
Danseskolen fikk besøk av den nederlandske filmregissøren Charles Huguenot, som trengte en ung pike til å spille flyvertinne. Audrey fikk rollen og fikk en første smak på skuespilleryrket.
Litt senere flyttet hun til London for å videreføre ballettstudiene. Nå fikk hun beskjed om at hun ikke hadde god nok kroppsbygning til å bli førstedanserinne, og at hun burde satse som andredanserinne. Dette fikk Audrey til å tenke nytt.
Hun bestemte seg for å prøve seg som skuespiller. Etter hvert fjernes «Ruston» fra etternavnet, og fra nå av ble hun Audrey Hepburn.
Les også: 20 år siden «Love Actually»: Slik har det gått med stjernene
Oscar for beste skuespillerinne
Filmkarrieren startet med småroller der det passet seg. Hun ble en som filmfolk kjente til, men ingen «hot shot» aktuell for de store rollene.
Selv mente hun at det var fordi hun var for tynn, for liten og lite pen. Det siste skulle bli grundig tilbakevist, ettersom hun ble et moteikon og beundret for sin egenartede skjønnhet.
Vendepunktet kom mens hun laget en film i Monte Carlo. Forfatteren Colette ble oppmerksom på Audrey og mente hun ville være ideell for tittelrollen i sceneversjonen av hennes roman Gigi.
Broadway-oppsetningen i 1951 fikk strålende kritikk. Flere fikk øynene opp for Audreys talent, og filmrollene kom på rekke og rad.
I Prinsesse på vift (Roman Holiday) fra 1953 spilte hun hovedrollen i sin første store amerikanske film, en film hun fikk sin første pris for: Oscar for beste skuespillerinne.
Kritikerne var begeistret for dette nye tilskuddet til Hollywoods stjerneflokk. Senere kom filmer som perler på snor, og Audreys popularitet steg til himmels.
Les også: Julie Eges døtre åpner opp: – Det var en skam på den tiden, men mamma stod oppreist
Sønnene Luca og Sean Hepburn Ferrer
I 1954 giftet hun seg med skuespiller og filmskaper Mel Ferrer, et ekteskap som skulle vare i 14 år. Sammen fikk de sønnen Sean Hepburn Ferrer, og morsrollen ga henne et nytt perspektiv på livet.
På 1960-tallet ville Audrey endre image til en mer seriøs skuespillerinne og la komediene mer eller mindre bak seg.
Det ble noen filmer nå også, og hennes signaturrolle ble i Frokost hos Tiffanys (Breakfast at Tiffany›s). Her spiller hun en elegant ung enke fanget i et spennende, men langt fra seriøst forhold til en mann.
Etter at innspillingen av den psykologiske thrilleren Alliert med mørket (Wait Until Dark) i 1967, ville Audrey delvis pensjonere seg for å tilbringe mer tid med familien.
Hun viste seg ikke på et filmsett før i 1976 og spilte i noen få filmer til, men nå var andre ting blitt viktigere.
I 1968 ble hun skilt, og året etter giftet hun seg med en fornem italiensk psykiater, Andrea Dotti, og fikk sønnen Luca.
Dette ekteskapet skulle vare i 12 år, men de siste årene skrantet det – ikke minst fordi Audrey hadde funnet sin sjelevenn Robert Wolders. Han kom til å bety mye for henne, støtte henne og stå ved hennes side. De var uadskillelige. Selv om de aldri giftet seg, følte de selv at de hadde gitt hverandre løfter for livet.
Les også: (+) Jeg var hans elskerinne i 20 år. Til slutt kjørte jeg hjem til ham
Arbeidet for barn i nød
I 1988 begynte hennes helt nye karriere som goodwillambassadør for Unicef. Hun henga seg fullt og helt til humanitært arbeid, besøkte barn som var rammet av hungersnød i Latin-Amerika, Afrika og Asia.
Hun lot seg opprøre over forskjellen på levevilkårene for mennesker i verden. Mens deler av verden levde i overflod, var det barn som sultet seg gjennom hverdagen.
Erfaringene fra andre verdenskrig var medvirkende til hennes sterke engasjement: «Jeg vet hva Unicef betyr for barn, for jeg var en av dem som fikk mat og medisinsk hjelp etter verdenskrigen.»
Audrey brukte sin berømmelse for å tale de svakes sak, hun fortalte om forholdene barna levde under, den manglende medisinske hjelpen og Vestens manglende interesse for disse menneskenes lidelser.
Begrepet «den tredje verden» likte hun ikke, fordi vi er én verden. Det er levevilkårene som er ulike. Hun brant virkelig for at barn skulle få lik tilgang til helsehjelp, et verdig liv og skolegang. Hun ville at folk skulle vite at størstedelen av menneskeheten lider. Og gjøre noe med det.
Les også: Michael J. Fox om sykdommen: – Jeg kommer ikke til å bli 80 år
Fikk magekreft
Audrey ble en av verdens mest prisbelønte skuespillere. Hun vant alle de fire store bransjeprisene i USA: Oscar, Tony, Emmy og Grammy.
Hun har også fått Oscars ærespris, i tillegg til svært mange andre priser. Men hva hjelper all verdens priser når alvorlig sykdom rammer?
Sommeren 1992 fikk hun magesmerter som ikke ville gå over. Hun gikk fra lege til lege i håp om å finne en diagnose – og en kur. Det endte med en knusende beskjed: Hun hadde en svært sjelden form for magekreft.
Audrey fikk noen måneder sammen med familie og nære venner, før hun døde 20. januar 1993 i Sveits, bare 63 år gammel.
Kilder: Britannica.com, Wikipedia.org, Hamar Stiftstidende 22.3.1954, Aktuell 17.04.1954.
Denne saken ble første gang publisert 07/04 2024, og sist oppdatert 07/04 2024.
