En milliard her, en milliard der
Rikinger som sløser
Hvorfor nøye seg med to bad, når du kan ha 257? Og hvis du har for mye fritid, hvorfor ikke kjøpe et fotballag til 6 milliarder?
Norge er oljenasjon og ett av verdens rikeste land, men holder oss med en statsminister og en konge som ikke tjener mer enn en skarve million i året.
Dette blir åpenbart for puslete når man sammenligner med statsoverhoder i andre oljenasjoner. Som for eksempel Brunei og De Forenede Arabiske Emirater.
Der i gården er man ikke likenøye med det sosialdemokratiske likhetsprinsipp, for å si det sånn.
Kjipt å miste mobilen Sultanen av Brunei, Hassanal Bolkiah (66), har styrt landet siden 1968 og på den tiden er det blitt pumpet opp adskillige mengder millioner oljefat i landet.
Bare for å markere hvem som er sjefen, har han fått bygget verdens største palass, Istana Nurul Iman, som betyr «lysets og troens palass». Herligheten er på voksne 200 000 kvadratmeter; tre ganger så stort som Buckingham Palace I London.
Her kan sultanen breie seg med sine kone og 12 barn, og blir han nøden, er det aldri langt til potta. 257 blankpolert bad, med gullkraner i dusj og servanter, står til sultanens disposisjon.
1788 rom skulle gi plenty med albuerom, men det må jo unektelig være kjipt når du plutselig står der og lurer: Hvor pokker la jeg mobilen?
Trøsten får være at det står 550 Rolls Roycer i garasjen, så det er mulig å komme seg til butikken og kjøpe en ny.
Les også:
Dyr hobby
Å holde seg med fete biler og store palass er en gammel, velprøvd, og kanskje noe vulgær måte å vise sin rikdom på.
Andre har mer moderne måter å bedrive sløseri, og oligark-russeren Roman Abramovich (46) satte en ny standard da han kjøpte fotballklubben Chelsea FC i 2003.
Abramovich har aldri vært i nærheten av å tjene penger på sin investering, han bare pumper inn mer cash for å forsøke vinne trofeer. Han fikk da også sitt Champions League til slutt, nå i 2012, men veien dit er brolagt med et sløseri av en annen verden.
I 2003 brukte han for eksempel 240 millioner kroner til spillerkjøp - på én dag.
Summen kunne vært brukt til å lønne 500 norske helsearbeidere et helt år. Hvem han kjøpte? Damien Duff og Wayne Bridge. Akkurat.
Enda dyrere hobby
Men er det ikke typisk: Akkurat når det er kommet en stor og sterk gutt i gata, kommer det snart en som sier han er enda større og sterkere.
Sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan fra Abu Dhabi er kanskje ikke så stor av vekst, men hans personlige formue er anslått til 150 milliarder kroner - dobbelt så stor som Roman Abramovitch sin.
Og da er det jo klart at også sjeik Mansour må ha sin egen fotballklubb! Han kjøpte Manchester City i 2008 for 1,8 milliarder kroner.
Hittil har han brukt 4,2 milliarder på å kjøpe 24 spillere, da er vi oppe i småpene 6 milliarder totalt. Der har du prisen på et Premier League-gull i våre dager.
Men sjeiken har saktens råd. Oljeselskapet hans spyr ut det svarte gullet, og for hver dollar oljeprisen øker, blir sjeiken tre milliarder kroner rikere.
Kjøpte TV-kanal
Men også våre venner på andre siden av dammen har et par eksentriske milliardærer i sine rekker. Pussig nok har de fleste av dem sneiet innom Las Vegas ved flere anledninger.
Flypioneren Howard Hughes (spilt av Leonardo di Caprio i filmen «The Aviator») fikk for seg på 50-tallet at han skulle kjøpe opp hele Las Vegas, samtidig som han nedla så mange Hollywoodberter han bare orket.
Blant alle Vegas-hotellene han kjøpte, flyttet han selv inn i de to øverste etasjene på Desert Inn, hvor han trakk for gardinene og nektet å slippe noen inn.
Hughes oppfant, uten å vite det selv, pay-per-view da han kjøpte TV-stasjonen KLAS - og beordret dem til å sende filmer han selv ville se på netter hvor han ikke fikk sove.
Piker, vin og sang
Donald Trump - kjent for gigantiske eiendomsprosjekter i Vegas og New York - og en død bever på knollen - er heller ikke helt borte.
Han er god for 15 milliarder, men har sløst bort store summer på dyre skilsmisser fra øst europeiske modellkoner.
For riktig å understreke sin virilitet, har 66-åringen kjøpt rettigheten til Miss Universe og Miss USA-konkurransene. Men dette er, strengt tatt, kanskje ikke å sløse?
Ikke hvis vi skal tro fotballspilleren George Best. Som tross alt må få siste ordet i denne saken:
- Jeg brukte opp de fleste penga på piker, vin og sang. Resten sløste jeg bort.
Les også:
Kjørte rundt med torturkammer i traileren
Samlet inn millioner til fattige barn - beholdt nesten alt selv
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.