And fjorden en lys sommernatt i juni: KNM Gnist er den siste av Sjøforsvarets nye Skjold-klasse korvetter. Den ble erklært operativ for et halvt år siden. Nå er den klar for ilddåpen med skarpskyting av NSMmissilet (Naval Strike Missile).

Målet er den utrangerte fregatten KNM Bergen. En uke i forveien fikk eks-fregatten KNM Trondheim skutt bort halve overbygningen etter en fulltreffer fra den andre korvetten KNM Steil.

For skipssjefen på Gnist, kapteinløytnant Richard Salomonsen, er dette siste turen med gutta før han går over i landtjeneste etter sommeren. Nå skyver han gasshåndtakene til de fire turbinene forover, akkurat som på et jetfly.

Bølgehøyden er på 2-3 meter, nok til å påvirke det strykejernsformete fartøyet. Ikke sjøsykt slingrende som på et tradisjonelt skip, men hardt skumpete fra side til side. Mens farten når 20 knop treffer vi den første planingsterskelen, og ting roer seg allerede.

Mens hastigheten fortsetter til 40 knop, stiger fartøyet ytterligere opp fra vannet. Når vi ligger stille, stikker det 2,5 meter dypt. Nå mens luftputen bærer katamaranskroget, stikker vi bare 90 centimeter. Snart kjennes det som om vi glir nesten upåvirket over bølgekammene.

- Med spjeldene som regulerer trykket i luftputen, kan vi velge om vi skal oppføre oss som en gokart eller Citroën på veien, forklarer Salomonsen, før han setter kursen inn i «boksen» etter et par testrunder.

Boksen er sikkerhetssonen vi må holde oss innenfor når vi avfyrer missilet. Et 1440 meter langt rektangel på kartplotteren som gir operasjonsrommet og kommandobrua 70 sekunder til å bekrefte målet, avfyre missilet og bremse ned uten å havne utenfor boksen i motsatt ende.

Forventningen fra uker med trening henger tjukt over besetningen mens nedtellingen begynner. I løpet av de neste par minuttene skal verdens mest avanserte kryssermissil med en prislapp på 15-20 millioner kroner vise at det også treffer når avfyringsplattformen beveger seg i 40 knop.

NSM missil Skjold klasse korvett=

Christian Kjølseth og Jens Gjestvang med NSM-missilet på laboratoriet på Kongsberg. I bakgrunnen en modell av JSM. © Bonafede, Håkon

Stuttjukk

Tre dager tidligere: Det er om lag 250 nordmenn som kan kalle seg rakettforskere med full tyngde. De holder til hos utviklingsavdelingen til Kongsberg Defence Systems omgitt av skog i fredfylte landlige omgivelser et steinkast utenfor Kongsberg.

Et tilsvarende antall hos Kongsberg og underleverandørene er ansatt på selve produksjonen av NSM. Selskapet tror det blir en like stor suksess som forgjengeren, Pingvin, som har vært i produksjon siden 1960-tallet og fortsatt selges i en oppgradert versjon til amerikanske kystvakthelikoptre.

- Denne kaller vi bare for «Stuttjukken», forteller sjefen for missilutviklingsavdelingen, Petter Helgesen med smilet på lur. Missilet han peker på er en utgave av midtseksjonen av Joint Strike Missile.

Den ble konstruert for å teste vingefoldingmekanismen og har faktisk hengt under vingen på et jagerfly i lufta. Går det som Kongsberg håper, blir JSM en enda større kommersiell suksess enn NSM.

Det nyeste missilet er videreutviklet fra sjømålsmissilet til å passe inn i bomberommet til Norges neste jagerfly F-35 med centimeters margin. Det innebar blant annet å lage en litt slankere utgave av skroget. JSM skal også kunne brukes mot landmål.

Det antatte behovet er på 2500 missiler over de neste 30 årene til en samlet verdi på 25 milliarder kroner. Man slipper ikke inn i produksjonshallene uten sikkerhetsklarering. Helgesen lar oss derimot få litt «hands on»-erfaring med missilene på utviklingsavdelingen.

- NSM koster penger. Men i forhold til konkurrentene er det så treffsikkert og i stand til å unngå nedskyting at bare tredjeparten så mange trengs for å sette et avansert mål som en fregatt med masse motmidler ut av spill, forteller Helgesen.

I likhet med et vanlig kryssermissil, er NSM utstyrt med små vinger og turbojetmotor som gir det en rekkevidde på oppunder 200 kilometer mot et forhåndsbestemt mål.

- Forskjellen er at mens konkurrentene flyr som vanlige passasjerfly, oppfører NSM seg som et ubemannet jagerfly i luften, sier senior prosjektingeniør Jens Gjestvang. Med seg på laget har han Christian Kjølseth som har jobbet med utviklingen av missilcomputeren.

- Laserhøydemåleren og den infrarøde målsøkeren gjør NSM i stand til å fly ned mot bølgetoppene i grov sjø og manøvrere krapt mellom holmer og skjær for å unngå oppdagelse. Når det nærmer seg målet, vil det selv kjenne igjen skipet og styre seg inn med brå unnamanøvre rett under lydhastigheten. For å klare det trengs det en dataprosessor som leverer nok ytelse til en mellomstor bedrift mens den ligger i en sentrifuge, forteller prosjektingeniøren.

- Og når en missilavfyring er vellykket, blir alt arbeidet deres sprengt i fillebiter?

- Ja, akkurat det er litt trist, innrømmer Kjølseth.

NSM missil Skjold klasse korvett Naval Strike Missile NSM=

NSM missil Skjold klasse korvett Naval Strike Missile NSM © Bonafede, Håkon NO - EHM Bonafede, Håkon Forsvaret

NSM missil Skjold klasse korvett Naval Strike Missile NSM=

NSM-missilet er synlig bare brøkdelen av et sekund(bildet over) før det slår inn i overbygningen til KNM Trondheim. Virkningen av 125 kilo sprengstoff levert med meterpresisjon fra flere mils avstand er dødelig. © Bonafede, Håkon NO - EHM Bonafede, Håkon Forsvaret

Meterpresisjon

Et «vuusj» fra missillauncheren på akterdekket, etterfulgt av en grå skygge med en flammehale forbi brua på babord side signaliserer en vellykket avfyring.

Røykstripa fra rakettmotoren er synlig et par hundre meter før den separerer og faller i havet. Så overtar missilets egen jetmotor og styresystemene.

Hele testområdet nord for Andenes er klarert på forhånd så ikke sjarkskippere og kajakkpadlere skal få seg noen ubehagelige overraskelser når missilet passerer rett over bølgetoppene. Som en ekstra sikkerhet kan testmissilet styres ned i havet dersom det mot formodning ikke engasjerer riktig mål.

Treffsikkerheten er på under en meters margin, selv etter maksimal fluktlengde. Når missilet går tvers gjennom overbygningen istedenfor vannlinjen på KNM Bergen uten å senke den, er det også som planlagt slik at de gamle fregattene kan brukes som mål flere ganger.

På KNM Gnist er stemningen god etter skytingen. Etter planen skulle NSM vært innfaset både på fregattene og korvettene allerede innen 2008. Korvettene ble også kalt våpen for Den kalde krigen og møtte stor motbør hos politikerne.

Nå har de fått bevist nytteverdien av høy hastighet og lav synlighet på radar.

- Man ser knapt forskjell på oss og en 14-fots Askeladd på radaren, bedyrer skipssjef Salomonsen.

- Vi har samme ildkraft til overflatekrigføring som en fregatt. Når vi i tillegg til å ha lav radarsignatur beveger oss med 50-60 knop, er vi veldig vanskelige for en motstander å forholde seg til. Pansring av skrogene hører historien til. Komposittskroget til Skjold-korvettene stopper knapt skudd fra håndvåpen.

Til gjengjeld kan korvettene senke et hangarskip på 200 kilometers hold uten selv å bli oppdaget. I tillegg til å være verdens raskeste serieproduserte marinefartøy, ble Skjold-klassen nylig kåret av Discovery Channel til verdens nest mest effektive våpenplattform i en konkurranse som omfattet alle slags fartøy og fly.

- Vi fikk annenplassen bare fordi vi ikke hadde noen krigserfaring ennå, men etter missilfyring har vi jo bevist at vi duger, legger nestkommanderende, kapteinløytnant Kristian Olsen til.

NSM missil Skjold klasse korvett KNM Gnist=

Sjefen på KNM Gnist, Richard Salomonsen, trives godt med missilskyting i midnattsola utenfor Andenes. ¿ Resultatet er faktisk skremmende, innrømmer han. © Bonafede, Håkon

Fartsrekord

Da de totalt seks korvettene ble faset inn, erstattet de et MTB-våpen som talte 22 fartøy under Den kalde krigen.

- Fra å være en del av invasjonsforsvaret er vi blitt en plattform som i teorien kan nå et hvilket som helst sted på norskekysten fra Vestlandet innenfor et døgn.

Det beviste KNM Skudd da den seilte fra Tromsø til Oslo på drøyt 20 timer for et par år siden, sier Salomonsen. I tillegg til at korvettene kan operere inne i skjærgården, har de også vist at de kan være raskt på plass under sivile redningsaksjoner.

Under dekk har matros Martin Løvaasen fått på seg rosa bursdagshatt for å feire 23-års dagen. Menig Kristine Amalie Byberg, eneste jente om bord, sørger for kaken. På Hauk-MTB-ene var det 13 vernepliktige om bord.

Her er det bare tre ut av besetningen på 21. Resten er spesialister med fagutdanning og krigsskole.

Selv om besetningen har fått litt mer plass til rådighet nede i det kantete skroget, er komforten fortsatt ikke helt det samme som på sivile fartøy. Når KNM Glimt forflytter seg for fulle mugger, er det påkrevd med hørselvern i køya for å få sove.

Som kompensasjon får mannskapet dekket inntil to hotelldøgn i uka når skuta er i havn, akkurat som på en ubåt.

For skipssjef Richard Salomonsen blir det en tankevekker å se videoene av missiltreffet fra Gopro-kameraene som er festet rundt på KNM Trondheim. - Så det er dette vi driver med.

Jeg tjenestegjorde selv på den fregatten, sier han mens ildkulen fra eksplosjonen river overbygningen i fillebiter.

Kombinasjonen av verdens mest avanserte sjømissil og verdens raskeste marinefartøy er skremmende imponerende.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!