Full som en alke

Dette uttrykket har sitt opphav i alkefuglers sjanglende gange. Denne kommer av deres oppreiste kroppsholdning og korte bein.

En norsk regional betegnelse på alke er «Per Drekkar».

Språkforskerne Falk og Torp («Norwegisch-Dänisches etymologisches Wörterbuch», Heidelberg 1911) hevder at uttrykket kan være oppstått av dansk: «fuld som en allike», dvs. full som en kaie, og tilføyer at «allikerne er drikfældige og kan let gjøres berusede ved hjælp af brød dyppet i brændevin».

Les også:

Dette bør du få med deg

Her er porten til Helvete

Blåmandag

Opprinnelig var blåmandag navnet på siste mandag før faste. Da ble altrene i katolske kirker dekket med en blå duk. Uttrykket ble også ofte brukt om mandagen før faste.

Dagen før - fastelavnssøndag - ble feiret med mye god mat og drikke. Denne løssluppenheten fortsatte ofte dagen etter, og det ble etter hvert nødvendig å regne den mandagen som fridag.

Senere har blåmandag fått betydningen «dagen derpå», dvs. dagen etter en rangel.

I Absalon Pedersøns innførsel i sin dagbok for 19. august 1563, er blåmandag økenavn på en kvinne.

=

Bedre med en fugl i hånden i enn ti på taket.

Bedre med en fugl i hånden i enn ti på taket

Dette ordtaket er en variant etter Æsops fabler om fiskeren som fanget en liten fisk. Fisken ba om å bli sluppet fri igjen, så den kunne vokse seg større.

- Bedre liten og sikker fangst, enn stor og usikker, svarte fiskeren. «Laksdølasaga», fra Island, har en en annen variant: «Bedre en kråke i hånden enn to i skogen».

=

Syvsover.

Syvsover

Mange tror at dette er en betegnelse på et makelig anlagt menneske som sover til klokken syv, og at uttrykket stammer fra en tid da det var forventet at man sto opp lenge før dette tidspunktet.

Faktum er at ordet stammer fra en legende om syv unge menn som under kristenforfølgelsen i år 251 trakk seg tilbake til en hule i fjellet Kalion, nær Efesos i dagens Tyrkia. Her sovnet de syv.

Hulen ble murt igjen og først i år 447 ble den åpnet igjen. Da våknet de syv opp etter sin lange søvn. Samtlige var da omgitt av en helgenglorie. Uttrykket var altså opprinnelig «syv sovere ».

Det er etter de syv at Syvsoverdagen (27. juli) har fått sin betegnelse. Syvsovere, eller sovemus, er også den norske betegnelsen på en gangerfamilie med 14 arter.

Gå etter høyvekta på Moss

Det hentydes her til den gamle byvekta i Moss. Den ble bygd i 1853 og revet i 1903. Da ble den flyttet til byens torg.

Vekta ble mye brukt av utenbygds folk som kom til Moss for å få veid et eller annet. Denne skal ha vært pålitelig nok, men ikke alltid de som betjente den.

Det var særlig en tilårskommet byveier som lot bakbeina til hesten bli stående på veieplanet når et lass skulle veies. Historiene om og fra høyvekta på Moss gikk som en farsott over hele landet og kom derfor på folkemunne.

Foto: Moss Ættehistorielag

=

Charles Cunningham Boycott.

Boikott

Boikott er et ord for passiv motstand. Det er knyttet til navnet på Charles Cunningham Boycott (1832-1897), en engelsk godsforvalter i Irland.

Boycott gjennomførte sine krav så strengt at irske bønder nærmest erklærte ham økonomisk krig. Irske bønder var imidlertid så fattige at dette kom til uttrykk i passiv motstand mot engelskmannen.

Boycott var en så hardnakket motstander av å sette ned prisene på jordleie, at bøndene nektet å arbeide for ham.

Ordet boikott er derfor blitt synonymt med passiv motstand.

Ugler i mosen

Opprinnelsen har vært Ulver i mosen. Etter at ulven i Danmark var utryddet, ble det ingen mening i det utrykket. Endringen i uttrykket fant sted i begynnelsen av 1700-tallet, men man sa fortsatt i Sønder-Jylland i 1880-årene:

«Der er ulve (uller) i mosen.» Den siste ulven i Jylland ble skutt i 1752.

En annen sammenblanding av ugler og ulver finnes i «uglesett», et uttrykk som forklares ut fra overtro: Det var uheldig å ha sett en ugle om dagen.

Men ulvesett er eldre, og det ble regnet som uheldig å bli sett av en ulv, fordi ulven hadde onde øyne.

=

Ugler i mosen.

=

Å slippe katta ut av sekken.

Å slippe katta ut av sekken

Dette uttrykket er tidligst kjent fra «London Magazine» i 1760: «To let the cat out of the bag».

Dette er et alminnelig brukt uttrykk på engelsk og kan oversettes til norsk med «røpe en hemmelighet».

Opprinnelsen til uttrykket skal være en spøk blant bønder når de skulle begi seg til et marked: De stappet en katt ned i en sekk og solgte den som en smågris dersom kjøperen ikke forlangte å få se innholdet i sekken før han kjøpe den.

Dette er opphavet til uttrykket «kjøpe katta i sekken», som er en omskrivning for å gjøre noe dumt.

Tigerstaden

Dette ordet tilskrives vanligvis Bjørnstjerne Bjørnson som i diktet «Siste sang» fra 1870 skildrer en kamp mellom en landsens hest og en tiger:

«Hvem vant tilslut, det ved jeg ej ti denne landsens hest er jeg, og kampen har ej ende: - men byen, hvor den foregår, og dette klap og jubel får, den tør du kanske kenne!» Man har tidlig gått ut fra at Bjørnson mente Oslo. Det fremgår bl.a. av «Morgenbladet» nr. 625, 1889, der det heter om Bjørnson at han slynger ut «haanende ord mod hele Christiania, denne kolde by, som han tidligere har kaldt 'tigerstaden'».

=

Winston S. Churchill. © Library of Congress

Blod, svette og tårer

«Blood, sweat and tears» stammer fra talen den britiske statsminister Winston S. Churchill holdt i Underhuset i London 13. mai 1940. Det er fra setningen:

«Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette». («I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat.»

Et utsnitt av en tale den italienske frihetskjemper Giuseppe Garibaldi (1807-1882) holdt på Petersplassen i Roma til sine soldater i juli 1849, kan ha vært i Churchills hode da han skrev den berømte setningen. Garibaldi sa: «Jeg lover sult, tørst, strabasiøse marsjer, kamp og død...».

Også lord Byrons ord i «The Age of Bronze» kan ha inspirert Churchill: «Blood, sweat and tear - wrung millions - why?»

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!