Den 20. august 1973 kom en liten, primitiv flåte til den mexicanske havnebyen Cozumel. Om bord var det fem menn og seks kvinner.

De hadde startet på Kanariøyene og brukt 101 dager på ferden over Atlanterhavet.

Ankomsten markerte slutten på «det største gruppeeksperiment i menneskelig adferd» noensinne, ifølge initiativtageren, den mexicanske sosialantropologen Santiago Genovés.

I over tre måneder hadde de 11 personene vært fanget om bord på «Acali», isolert fra omverdenen.

De var håndplukket av ekspedisjonslederen på bakgrunn av kjønn, alder, nasjonalitet og psyke.

Da flåten omsider nådde fram til Mexico, var pressen på plass. Den var veldig lite opptatt av Santiagos sosialantropologiske betraktninger. De ville rett og slett vite hvem som hadde hatt sex med hvem.

- Vent og se når boka kommer, sa Santiago hemmelighetsfullt.

En tid senere forelå «The Acali Experiment». Forlaget kalte den «årets julebok». Det må ha basert seg på en misforståelse. Det var snarere årets pulebok.

Les også:

Her er porten til Helvete

Se de nye bildene av Vi Menn-piken 2011

=

Santiago skrev mens kvinnene skrevet. Da er det vrient å bli tatt på alvor.

Intime detaljer

Hensikten med ekspedisjonen var å undersøke menneskers oppførsel og væremåte under ekstreme forhold på et svært begrenset område.

Det grunnleggende spørsmålet var enkelt: Når du ikke har noen steder å gjemme deg og ingen steder å flykte, hva kommer da til å skje?

Deltagerne, som ikke kjente hverandre fra før, ble frarøvet all integritet og all frihet. De lå tett inntil hverandre i en bitte liten kahytt og måtte bruke et toalett i friluft med fullt innsyn fra de andre. Hensikten var å bryte alle sosiale normer.

Samtidig var de under konstant overvåking. Santiago kartla og noterte ned alt de gjorde, og pepret dem med spørreskjemaer om de mest intime detaljer.

Han spurte blant annet om de onanerte om bord i flåten, og hvem de eventuelt fantaserte om når de gjorde det.

Ekspedisjonen var både risikabel og farlig. Flåten var bygget av fagfolk, det var ingen tvil om at den ville tåle påkjenningene. Men deltagerne var stort sett blottet for erfaring til havs.

Santiago selv hadde deltatt på begge Thor Heyerdahls Ra-ekspedisjoner og kunne sine ting. Det samme kunne svenske Ingrid, som var kaptein i marinen og hadde ansvar for navigasjon og styring av flåten.

De andre var like grønne som Atlanterhavet. Ville de tåle havet? Ville de tåle hverandre? Det dreide seg, bokstavelig talt, om en sjanseseilas.

Den største faren for en flåte av denne typen var at den skulle bli rent i senk av større skip. Haier var også en trussel. Det samme var uvær og storm. Men på mange måter var deltagerne sine egne verste fiender.

=

Aisha på toalettet, fullstendig åpenlyst. Det var noe de måtte vende seg til.

Pottetrening

Da deltagerne, særlig de seks kvinnene, fikk se flåtens toalett, truet de med å trekke seg fra hele prosjektet. Det var ikke mulig å skjule seg, alle måtte se deg der du satt, for mange virket dette fullstendig uakseptabelt.

Santiago var så opptatt av denne problematikken at onde tunger hevdet at boka ikke burde hete «Acalieksperimentet», men «Acali-ekskrementet».

Deltagerne gjennomgikk en pottefrigjøring som etter Santiagos mening var aldeles skjellsettende. Fra å ha vært deres største skrekk ble det å gå på do i alles påsyn den mest naturlige ting i verden.

Flere ga i spørreskjemaene til og med uttrykk for at dette var deres favorittsted på flåten. Santiago mente at dette bidro til å gi deltagerne et mer naturlig forhold til sitt eget driftsliv.

Forholdene på flåten lå til rette for mye erotisk lek. De 11 lå på 11 madrasser i en bitte liten kahytt, nesten uten noen klaring mellom seg. I 101 netter. Likevel var det en viss avholdenhet å spore den første tiden.

Noen var syke og kastet opp hele tiden. Det gjorde dem lite attraktive. De som så best ut, Sofia og Aisha, var late og udugelige om bord. Det gjorde at de vakte irritasjon og mistet sin seksuelle tiltrekningskraft. Men ting lå hele tiden og gjæret.

Santiago overøste deltagerne med spørreskjemaer. Til slutt fikk dette Teresa til å eksplodere.

- I stedet for å spørre «hvem føler du deg mest knyttet til?» hvorfor kan du ikke heller spørre «hvem vil du helst knulle med», spurte hun.

Santiago var vant til griseprat fra de rene maskuline turene på Ra1 og Ra2.

Han var mer usikker på hvordan det vil være på en ekspedisjon med kvinner til stede. Men skjønte snart at det ikke var særlig stor forskjell på menn og kvinner når det gjelder akkurat dette.

De lå tett inntil hverandre og lærte alt om hverandre. Ingrid ropte på pappa i søvne. Ana snakket i søvne hele tiden, Antonio gjorde det av og til. Til gjengjeld snorket han som et uvær.

Snorking var i det hele tatt et stort problem. Særlig mannfolkene snorket, men det var uventet mye lyd i kvinnene også. Og ikke bare gjennom nesen.

Slik gikk livet om bord i Acali, i påvente av den store orgien.

=

Alle måltider ble inntatt i fellesskap ¿ ute når været tillot det, ellers i kahytten.

=

Hygiene er viktig når menn og kvinner er samlet. Marcos slurvet ikke med morgenvasken.

=

Deltagerne Teresa og Santiago kom tett på hverandre i en atmosfære som innbød til sex.

Kvinneoverskudd

Smått om senn begynte ting å skje.

Komico, den unge japanske fotografen, hadde en flørtende natur. Han var single og hadde derfor ingen begrensninger. Han var lett i humøret, var snill og ufarlig. En kar kvinnene slappet av med. Han prøvde seg på de fleste av kvinnene på flåten og fikk napp hos fire av dem.

Santiago var ekspedisjonens leder og dro damer på at han var sjef. Han var den eldste om bord og så ikke spesielt bra ut, men kvinner er svake for autoritet og posisjon.

Marcos var flåtens mannlige lekkerbisken. Han var mager, men muskuløs og senesterk. Han var innadvendt og virket mystisk, var dessuten ikke lett å forføre. Det gjorde kvinnene oppsatt på å få tak i ham.

Antonio hadde ikke Marcos kvinnetekke, men var til gjengjeld svært lett å forføre.

Femtemannen Emiliano var prest og ikke på damejakt overhodet. Dette innebar at det var flere kvinner enn menn som jaktet på sex om bord i Acali.

En av kvinnene, den svenske skipper Ingrid, var nyforelsket og ikke med på spillet. De øvrige fem var svært aktive.

Om Santiago var farsfiguren om bord, var amerikanske Ana morsfiguren. Og far og mor har jo sex, selv om vi ikke liker å tenke på det. Men det hender at far og mor går lei av hverandre.

Særlig far har en tendens til å ønske seg lammekjøtt. Franske Sofia ble Santiagos utvalgte favoritt. De holdt sammen ganske lenge, selv om Sofia etter hvert begynte å sikle etter Marcos hun også.

Santiago eller Marcos? Jo takk begge deler, sa Teresa fra Israel. Men hun fikk ingen av dem og måtte ta til takke med Antonio fra Kypros.

Komico var heller ikke akkurat prippen.

=

Hele gjengen fotografert etter ankomst Mexico. Lettelse og vemod.

Lite trillebår

Marcos måtte til slutt sette opp en barriere mellom sin og Teresas madrass for å få være i fred. Hvordan gjorde de det, egentlig, når alle lå så tett sammen i den lille kahytten?

Det konstante bruset fra havet, kombinert med særlig Antonios infernalske snorking, gjorde det umulig å høre lyder, enten det var lyder man lagde alene eller sammen med andre.

Det var en åpenbar mangel på plass. Lite rom for akrobatikk. Vrient å kjøre trillebår. Hyrdestundene ble gjerne utført sidelengs, ikke oppå hverandre.

Bortsett fra Emiliano og Ingrid hadde alle seg med hverandre. Teresa, Ana, Esperanza og Aisha brukte pillen, Sofia gjorde ikke det, hun observerte sin menstruelle syklus og stolte på sikre perioder.

Flere av dem som var med, var i faste forhold på land og gikk tilbake til sine partnere etter ekspedisjonen. Santiago selv var en av dem. Han elsket jo sin Andrée.

Men i løpet av 101 dager til havs på en liten flåte med masse forbuden frukt, var det ikke å forvente at han greide å holde seg på matta. Andrée godtok dette, for vitenskapens skyld.

Santiago slo fast at ekspedisjonen hadde vært av stor forskningsmessig betydning og sa mye om menneskelig adferd. De antropologiske forskningsmiljøene lot seg ikke begeistre.

Acali-ekspedisjonen hadde ikke brakt med seg noe nytt.

Den hadde rett og slett vært en sexorgie.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!