Den lovløse millionbyen
El Alto er den fattigste byen i Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land. Her preges hverdagen av kriminalitet og lovløshet. Vi Menn bega seg inn i slummen for å etterforske journalistdrap og gatejustis.
Klokken 10.00 går tungt bevæpnet politi til aksjon. I sine respektive boliger blir to menn pågrepet og fraktet bort i pansrede politijeeper. Ikke før har sirenene lagt seg, så eksploderer nabolaget.
De to pågrepne er mistenkt for å ha drept to journalister, søster og bror Víctor og Verónica Peñasco, som ble funnet kvalt, knivstukket og, i Verónicas tilfelle, voldtatt, to uker tidligere.
Lokalbefolkningen er i harnisk. De angriper bostedene til de mistenkte. Eiendelene deres blir kastet ut på gata og brent.
Politiet fikk de pågrepne unna i hui og hast for at de ikke skulle bli lynsjet på sin egen dørstokk.
Lovløst
- Det du må forstå er at El Alto er en lovløs by. Her er det ikke rettsystemet og myndighetene som råder; her gjelder den sterkestes rett.
Ordene tilhører Omar Quintela, ansatt ved ordførerens kontor i El Alto.
Politistyrken som stod for pågripelsen av de to mistenkte i journalistdrapssaken, tilhører det nasjonale politiet. Det lokale polititet her i El Alto er ikke i stand til å gjennomføre en slik aksjon.
Vi Menn hadde ankommet La Paz, Bolivias hovedstad, dagen i forveien. Vi hadde tenkt oss til El Alto for å rapportere fra et lokalt marked hvor det selges tyvegods, smuglevarer og stort sett alt mellom himmel og jord.
Da vi hørte at to journalister var biltt drept, kontaktet vi offentlige instanser for å etterforske saken. Nå tar Quintela oss med på en guidet tur i en av Sør-Amerikas farligste byer.
El Alto ligger på bakketoppene som omgir La Paz. I sin tid var dette slumstrøket til La Paz, men grunnet hurtig befolkningsvekst fikk området bystatus i 1987. El Alto har nå over en million innbyggere.
De myrdete journalistene var blitt offer for Cogotero - en type drap som så langt har krevd 80 liv i El Alto.
Metoden går ut på å få et offer til å sette seg i forsetet på en taxi. Sjåføren slipper så på en ny passasjer som setter seg i baksetet, streker et tau rundt halsen på offeret og kveler ham eller henne. Stakkaren blir så strippet for eiendeler og dumpet. Mange kvinnelige ofre blir voldtatt.
- Cogotero er blitt en epidemi. Jeg vil fraråde deg på det sterkeste å sette deg i forsetet på en taxi, sier Quintela.
Les også:
Samlet på truser
Søskenene Peñasco hadde vært på vei til jobb da de ble angrepet. Motivet var tilsynelatende ikke direkte relatert til deres posisjon som nyhetsmedarbeidere ved en lokal TV-kanal.
Derimot virker det som den høye profilen jobben ga dem, kan ha vært utslagsgivende. Den ene av de mistenkte - Félix Yupanqui - skal nemlig lenge ha vært besatt av Verónica og bestemt seg for å voldta og drepe henne.
Da han fikk henne i taxien sin, var hennes dager talte. Dette var langt i fra Yupanquis første angrep av denne typen. Han har kallenavnet Matón quitacalzón - «Morderen som stjeler truser» - i det kriminelle miljøet, fordi han angivelig samlet på undertøyet til sine voldtektsofre.
Før leiligheten hans ble rasert, fant politiet en hel pose med dameundertøy, deriblant artikler som tilhørte Verónica Peñasco, blant eiendelene hans.
- Folk er livredde her i El Alto. Kriminaliteten er helt ute av kontroll, sier Quintela.
- Det er ikke trygt å bevege seg ute etter mørkets frembrudd. Kriminelle saboterer de få gatelysene som finnes slik at de kan drepe, rane og voldta i fred. I La Paz og El Alto ble det rapportert til sammen 115 mord bare i januar.
- Siden politiet er maktesløse, tar lokale innbyggere saken i egne hender. Blir du sett i et nabolag hvor du ikke hører hjemme på kvelds- eller nattestid, blir du angrepet. Mistenkes du for å ha begått en kriminell handling, kan du bli lynsjet. Tas du på fersken under et innbrudd eller lignende, blir du drept, sier Quintela.
Dyp fattigdom
Det anslås at minst to mistenkte tyver ble drept av lynsjemobber og ytterligere fem forsøkt drept bare i løpet av de to første ukene av mars.
Mangelen på lov og rett har en åpenbar forklaring - dyp fattigdom. Det finnes knapt midler til å opprettholde en politistyrke.
- All næringsdrift i El Alto er svart, ingen betaler skatter eller avgifter, opplyser Quintela.
- Folk jobber som skopussere, de kjører pirattaxi, de selger mat på gata - alt er uoffisielt. De fleste jobber for seg selv og tar de oppgavene de kan finne. Du er nødt til å finne deg en måte å tjene til livets opphold på. Hvis ikke, sulter du i hjel.
Fattigdommen ser vi overalt mens vi passerer gjennom El Alto. Kun 20 % av bebyggelsen har innlagt vann og strøm. Folk og dyr bruker gata som do. Det flyter søppel overalt. Om vinteren synker temperaturen under ÷10 p.g.a. høyden (El Alto ligger 4000 m o.h.). Hvert år fryser folk i hjel på gata.
- Når det er som kaldest, åpner byen herberger slik at de hjemløse skal overleve natta. Men ressursene strekker ikke til, så å finne uteliggere som har frosset i hjel, er hverdags. Quintela kan berette om alvorlige sosiale problemer.
- Unger blir overlatt til seg selv mens foreldrene er ute for å skrape sammen penger, eller drikke de bort. De har ingen til å ta vare på seg, til å sette et godt eksempel. Som resultat blir unger nødt til å finne seg arbeid. Mange blir rusavhengige og lar seg friste av kriminalitet og gjengkultur. Det mest populære rusmidlet er sniffing av løsemidler. 10-12 år gamle skopussere med en fille over munnen er et vanlig syn.
Velorganisert
Vi går gjennom det enorme markedet i El Alto. På fortauet sitter eldre damer i indianerdrakt og tilbyr varene sine - alt fra nyslaktede lam, til pirat-DVD-er.
Vi spør om ikke disse konene er enkle ransofre? Quintela rister på hodet:
- Til tross for kaoset som preger byen, er næringsdriften atskillig bedre organisert enn du skullle tro. For å bli skopusser må du bli medlem av skopussernes organisasjon, skal du selge fårekjøtt, må du bli medlem av deres organisasjon, osv. Hvis du bare hadde møtt opp her og begynt å selge noe, ville du blitt kjeppjaget. Likeledes hvis du hadde prøvd å stjele noe - alle sammen er på vakt og de vet å beskytte hverandre. Mangelen på offentlig oversyn har gjort at folket har organisert seg selv i grupper basert på næringsdrift, yrke, nabolag og lignende. Disse interesseorganisasjonene er byens viktigste maktorganer. Medlemmene er lojale og altoppofrende. Gruppene utøver sin makt i form av protestmarsjer.
- Opptøyer og gateprotester preger hverdagen i El Alto. Organisasjonene nøler ikke med å samle seg bak hverandres krav - det være seg for penger til å forbedre infrastrukturen, bygge ny skole eller hva det skulle være. Det utarter til tider i vold. De fattige tenker som så at skal en først dø, er det like greit å dø mens man kjemper for rettighetene sine, sier Quintela.
Protester i El Alto har tvunget regjeringen til å yte støtte bl.a. til to nye sykehus som er under oppføring. De har også fått mer vidtrekkende konsekvenser. I 2005 inntok flere titalls tusen protesterende La Paz og tvang daværende president, Carlos Mesas til å gå av.
Dagens president, Evo Morales, er den første indianske regjeringssjefen i Latin-Amerika, og nyter stor støtte i El Alto hvor flertallet av befolkningen er indiansk.
Byen utgjør en viktig maktbase; en maktbase han må gjøre hva han kan for å blidgjøre.
- Det du må huske på er at flyplassen til La Paz, landets hovedstad, ligger i El Alto. I tillegg går hovedveiene som knytter landet til Chile, Argentina og Peru gjennom byen, påpeker Quintela.
- Dette brukes som pressmiddel - protestmarsjer har flere ganger blokkert flyplassen og veiene og dermed isolert landet fra omverdenen.
Stor makt
Lederne i El Alto vet at de har stor makt over presidenten og vet å legge press på ham.
- Det nasjonale politiets inngripen i journalistdrapssaken var et forsøk på å avverge demonstrasjoner, og kom på direkte ordre fra president Morales.
Mens vi finner veien ut gjennom slummens kronglete gater er det umulig ikke å føle sympati med folks sinne og frustrasjon over usle levevilkår.
- Samtidig er det en skremmende tanke at dette kaotiske og lovløse samfunnet skal ha en slik makt over et helt land, avslutter Quintela.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 06/07 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.