Erstatt vanen om å lage kake hver gang svigers kommer på besøk, eller å spise sjokolade hver gang du kjeder deg på jobb. Du kan fortsatt imponere svigers med noe annet, og du kan fortsatt få en liten time out på jobb med å heller gjøre tiltak enn å søke søtsaker.

Anja Hammerseng-Edin

Anja Hammerseng-Edin

Norsk håndballspiller, utdannet lærer og NLP practitioner.

Forfatter av boka «Fearless- Mental styrketrening gjør deg modig».

Grunnlegger av «Team Fearless» og foredragsholder om mental trening.

 

FÅ KONTROLL OVER SØTSUGET: Slik bruker du hodet til å styre lysten på noe søtt. © Illustrasjon Silje Bjørnstad

De fleste av oss har opplevd å få det berømte søtsuget – følelsen av at du bare MÅ ha noe søtt så fort som mulig.

Mange opplever det som en slags trang til søtsaker som for eksempel sjokolade eller annet godteri, men et søtsug kan også rette seg mot blant annet kaker, kjeks og potetgull.

Det er selvfølgelig helt greit å kose seg med en sjokoladebit eller en pose med vingummi en gang iblant hvis du til vanlig har et sunt og variert kosthold.

Likevel er det mange som synes det fort kan bli for mye av det gode, og som gjerne vil dempe søtsugfølelsen. Så hva er egentlig grunnen til at du får dette sukkersuget? Og kan vi tenke oss bort fra det?

- Gir en lykkefølelse

Både ernæringsfysiolog Thomas Olsen, og spesialist i psykiatri og overlege Egil Andreas Fors, sier det er flere grunner til at vi får en følelse av søtsug.

– Opptakten til søtsug er nok mer kompleks enn vi liker å tro. En årsak kan være at lave blodsukkernivåer er med på å trigge søtsuget, men samtidig så kan det også bli litt for enkelt å legge skylden på et svingende blodsukker. Det som garantert også er med på å påvirke følelsen av å ha søtsug er preferanser og kultur, samt vaner og uvaner, forklarer Olsen.

– Den tekniske forklaringen er at du får en «feelgood»-effekt og frigjøring av «lykkehormoner» som dopamin, serotonin og endorfin, sier overlege Fors.

Sultfølelse kan også trigge følelsen av å måtte ha noe søtt, i tillegg vil emosjonelle forhold kunne påvirke søtsuget.

– Er du stressa, deppa, ensom, bekymret eller er med på «noe som skal feires», får hjernen en forventning om en opptur som jo disse gode hormonene gir.

- Denne forventningen styrer oss i stor grad, og når vi får øye på søtsaker serverer vi hjernen denne forventningen. Så bare det å SE søtsaker setter i gang et signal i hjernen vår, påpeker psykiatrispesialisten.

Bruk hodet!

Så hvilke grep kan du selv gjøre for å unngå tanken på og følelsen om at du bare MÅ ha noe søtt?

– Det er lurt å være klar over at beslutninger vi tar førti prosent av tiden er basert på vaner, sier Anja Hammerseng-Edin.

I tillegg til å være en av Norges mest kjente håndballstjerner, har hun skrevet boka «Fearless – Mental styrketrening som gjør deg modig». Denne dama står også bak konseptet «Team Fearless», hvor blant annet Fors er en av fagekspertene.

– Mental styrketrening handler om å få det beste ut av deg selv og andre. Hjernen er levende og fleksibel og kan trenes opp, dermed kan vi bli sterkere og skape nye tankemønstre, skriver forfatteren.

Gjennom mental trening trimmer du tankene, og det å tenke på nye måter er steg nummer én for å handle på nye måter – vi snakker om det å endre vaner.

FÅ KONTROLL OVER SØTSUGET - I HODET: Ifølge Anja Hammerseng-Edin kan vaner erstattes, ikke slettes. – Erstatt vanen om å lage kake hver gang svigers kommer på besøk, eller å spise sjokolade hver gang du kjeder deg på jobb, sier hun til Det Nye ShapeUp. © Getty

De som kaster seg på en pulverkur eller går på dietter som er svært energifattige står i større fare for å få søtsug enn andre.

Ernæringsfysiolog Thomas Olsen

Enkelte mer utsatt for søtsug:

Noen er mer utsatt for søtsug enn andre. Ernæringsfysiologen sier at hvis du ligger i energiunderskudd kan det være enda tøffere å unngå denne følelsen.

– De som kaster seg på en pulverkur eller går på dietter som er svært energifattige står i større fare for å få søtsug enn andre, sier Thomas Olsen.

Han mener at det økte søtsuget kan komme av at du ikke blir mett nok når du går på disse diettene. I tillegg er det mange som gjør for store endringer altfor raskt, framfor å ta det rolig.

De vil dermed ikke oppleve en sakte, men sikker framgang i endringene man gjør i forbindelse med ønske om vektnedgang eller livsstilsendring.

Overlege Andreas Fors peker også på at folk som har lave nivåer av hormonet dopamin i kroppen kan oppleve å slite med søtsug. I tillegg kan søtsuget skyldes genetikk eller være miljøbetinget.

- Du MÅ ikke bake kake

Hammerseng-Edin forklarer at vaner kan erstattes, ikke slettes. Det vil si at du bør gjenkjenne ditt eget reaksjonsmønster.

– Erstatt vanen om å lage kake hver gang svigers kommer på besøk, eller å spise sjokolade hver gang du kjeder deg på jobb. Du kan fortsatt imponere svigers med noe annet, og du kan fortsatt få en liten time out på jobb med å heller gjøre tiltak enn å søke søtsaker, sier hun.

- Men bare dersom du erstatter aktiviteten med noe annet, som for eksempel å gå inn på en nettside som får deg til å le eller ved å gjøre en practical joke på en kollega. Du får den samme belønningen. Og en time out.

Hun mener dette er viktig fordi det er krevende å bare bestemme seg for å for eksempel begynne å trene. Dersom du erstatter en allerede eksisterende vane med en ny, er det derimot lettere å implementere den i hverdagen.

– Det er viktig å kjenne til hva som påvirker vanene våre og å gjøre atferdstiltak ved å for eksempel endre kosthold, trene mer eller gjøre andre ting som skiller ut dopamin som stimulerer belønningssenteret i hjernet. Finn ut hvorfor du får dette søtsuget, og hva belønningen din er. Mange kan for eksempel oppleve å få søtsug på jobben eller på skolebenken, men er ikke klar over hva de belønner seg selv med.

Sosialt å spise søtsaker med andre

– Jeg har jobbet som lærer og i friminuttene så jeg at mange av elevene gikk bort på kiosken rett ved siden av skolen. For noen handlet det rett og slett om dårlig planlegging, men det var ganske mange «diltere» med dit. De hadde egentlig med seg mat, men ble med likevel og endte opp med å kjøpe seg en sjokolade, bolle, brus og lignende, forteller hun.

– Da jeg spurte hvorfor disse «dilterne» ble med i kiosken handlet dette mest om sosialt samvær, den gode følelsen av tilhørighet og frykten for å bli sett på som «venneløs» dersom de ble spottet alene i friminuttet. De laget seg altså en vane om å kjøpe og spise disse varene på grunn av sosialt samvær, sier Hammerseng-Edin.

Mange er rett og slett ikke klar over at vi ubevisst skaper oss vaner som for eksempel småspising når vi egentlig jakter noe helt annet enn selve snopet.

Søtsakene blir bare en «tilfeldig» del av en rutine. Gjenkjenn derfor hva som gjør at du havner i en slik situasjon, og hva du egentlig ønsker å få ut av det.

Vi skal bli fristet i butikken

En annen viktig faktor som kan være med på å trigge fram søtsuget er hva du tar med deg hjem etter en tur på butikken. Hammerseng-Edin peker på blant annet hvordan dagligvarekjedene bruker psykologi for å plassere søtsaker i sine butikker.

– Butikkene kjenner våre vaner og reaksjonsmønstre. De setter fristende frukt og grønt godt synlig med en gang vi går inn i en butikk. De vet at dersom vi tar med oss dette sunne her, har vi «bedre samvittighet» for å ta med oss sjokoladen og potetgullet som står nærmere kassen. De selger mer, men vi blir dessverre ofte samtidig lurt av vårt eget behov for å «rettferdiggjøre» kjøpet av søtsaker, sier hun.

Med andre ord, ingenting er tilfeldig og det er ingen tvil om at vi mennesker styres av impulser og fristelser. Matbutikker, kiosker og bensinstasjoner er designet for at vi SKAL bli fristet av fargerike godteriposer og sjokoladenyheter.

– Når vi er klar over dette, er det kanskje lettere å velge annerledes? For dersom du unngår å ta det med hjem fra butikken, så er det heller ikke synlig for øyet når du kommer hjem, tipser Hammerseng-Edin.

Bli bevisst vanene dine

Det handler altså om å bli bevisst på sine vaner og å bli bevisst hva som skal til for å endre disse vanene. Team Fearless-grunnleggeren mener det er to ting som er viktige i en slik prosess.

Du må bytte ut aktiviteten som gir deg den belønningsfølelsen du er ute etter, og du må involvere andre.

– Vær tydelig ovenfor omgivelsene på ditt nåværende fokusområde. Be om hjelp til å erstatte aktiviteten i vanen. Dersom du sier høyt at du vil endre vanen din, vil dette skape forventninger.

- Dersom du velger flokken din med fornuft, vil de også være gode på å gi deg tro på at du kan endre aktiviteten din med småspising og oppmuntre deg, mener Hammerseng-Edin.

Små, varige endringer

Enten du liker det eller ikke, så er sjokolade og andre sukkerbomber kommet for å bli. Mange opplever at søtsuget gjerne dukker opp etter middag og på kvelden.

Når du har funnet godstolen og slår på TV-en, kjenner du at søtsuget kommer snikende. Enten du er hjemme eller ikke, kommer du alltid til å bli utsatt for situasjoner med fristelser.

Når det gjelder kostholdsvaner, mener ernæringsfysiolog Olsen at du slettes ikke er nødt til å leve etter et «enten-eller-prinsipp».

- De aller fleste vet at grønnsaker er sunt og at sjokolade er usunt, men det er ikke nødvendigvis så enkelt at du bare kan «tenke deg bort fra søtsuget», sier han.

– Det er nemlig ikke så svart-hvitt at du enten må beholde eller eliminere alle søte fristelser fra kostholdet. Det er enklere å moderere enn å eliminere, understreker kostholdseksperten.

For det er jo ikke sånn at «en sjokolade eller ett usunt måltid gjør deg usunn», som på samme måte som at «ett eple eller ett sunt måltid» gjør deg ikke sunn – hva du spiser til enhver tid må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold.

– Det er enklere for de aller fleste å innstille seg mentalt på å drikke sukkerfri brus i stedet for sukkerholdig brus 1–2 dager i uken, og å erstatte kveldssnacksen med en frukt eller to noen kvelder i uken. Dette er endringer jeg vil tro flere klarer å mestre sammenlignet med å ilegge seg selv store restriksjoner, sier Olsen.

 

MENTAL SØTSUGTRENING: Det kan altså være både fysiske og psykiske grunner til at du opplever søtsug, men ekspertene er ikke i tvil om at du kan redusere dette suget ved å bruke hodet. © Getty Images

Spis til du er mett!

Ernæringsfysiologen understreker også hvor viktig det er å spise nok.

– Det er, tro det eller ei, lov å være mett på diett. Finner du et kostholdsmønster som passer deg, enten du ønsker å spise lite og ofte, eller sjeldent og mye, så anbefaler jeg å velge det som stort sett holder deg mett. Erfaringer er at sult vil være den aller største triggeren når det kommer til søtsug, og å være mett vil dermed være det første jeg ville holdt i sjakk, sier han.

– I tillegg er det ikke helt uvanlig at man konstant tygger på et eller annet når man kjeder seg. Så å holde deg opptatt med et eller annet, det være seg alt fra håndarbeid til gåturer eller andre former for aktivitet, vil absolutt kunne være fornuftig.

Med andre ord, å få tankene over på noe annet kan ha stor og positiv effekt på søtsuget.

Velg din belønning

Det kan altså være både fysiske og psykiske grunner til at du opplever søtsug, men ekspertene er ikke i tvil om at du kan redusere dette suget ved å bruke hodet.

Samtidig så er det viktig å være klar over at endringer ikke skjer over natta. Endring av vaner krever både vilje, tid og tålmodighet.

Det er viktig å ha et bevisst tankesett som gjør at du er forberedt på hva du skal velge å gjøre når søtsuget kommer. For å jobbe med å dempe søtsuget så må du også få en oversikt over når søtsuget kommer og hvorfor.

Du må forstå forskjellen mellom bevisste og ubevisste valg, og du må lære deg å stimulere og belønne hjernen riktig – og husk at det er jo så mye mer enn en sjokoladeplate og chipspose som vil gi deg en skikkelig lykkefølelse!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!