SOLSTRÅLE: Dette er ett av de siste bildene som ble tatt av Evida. Det henger innrammet på storesøsterens vegg. – Bildet beskriver Evida så godt: Blid som en sol, og like vakker på innsiden som på utsiden, sier Renate. © Christian E. Bergheim

17. juli 2010. Det er latter, sang og glede. Tante fyller 50 år, og familien Haugom har samlet seg på Ljøsheim i Ringsaker kommune for å feire henne. Det er morsomt å være med på festlighetene, men Evida tar seg likevel i å dagdrømme. Hun er nemlig nyforelsket!

Klokken nærmer seg halv ti, og Evida får lov til å forlate festen. Hun har jo en som venter på henne. 18-åringen takker for seg og deler ut klemmer i tur og orden.

«Kjør forsiktig», roper tante.

Evida er så populær at mor Hilde ikke slipper til:

«Jeg får heller gi deg en dobbel klem i morgen», sier hun.

Det er deilig med sommer. Kvelden er fortsatt ung, og det er på langt nær mørkt ute. Evida setter seg bak rattet og starter bilen. Det kribler i magen. Å være forelsket føles bra. Selv om det er lørdag, er det stille og fredelig på veien. Det skal imidlertid ikke vare lenge. I løpet av få sekunder tar livet en brå vending.

På Ljøsheim er bursdagsfesten fortsatt i gang. Det gode humøret tar en brå slutt da familien mottar telefonen de aldri kommer til å glemme: Deres kjære Evida har vært utsatt for en bilulykke og er på vei til sykehus.

FARLIG: – Promillekjøring kan ende fatalt, sier Renate som nå holder foredrag på ungdomsskoler for å forebygge fremtidige ulykker. © Britt Krogsvold Andersen

Advarer andre

Renate har holdt mange foredrag for skoleelever, der hun deler sin historie for å forebygge fremtidige ulykker.

Bildene av lillesøster Evida ruller over skjermen. Først den smilende, glade jenta, deretter får vi se bilvraket og en sønderknust 18-åring i sykehussengen. At Renates presentasjon gjør inntrykk på skoleelevene, er helt sikkert.

 – Mange begynner å gråte og sier at de skal løpe hjem for å gi søsteren sin en stor klem. Å fortelle om det som skjedde med Evida, er vanskelig, men samtidig terapi. Jeg ønsker å øke bevisstheten rundt promillekjøring, sier Renate, som holder foredrag i samarbeid med Trygg Trafikk Hedmark.

 Det var en jevnaldrende gutt med 1,2 i promille som kjørte på Evida, kun to–tre kilometer fra familiehjemmet i Ringsaker. Gutten erklærte seg skyldig og ble dømt i retten. Høy fart kombinert med rus er årsaken til mange ulykker hvor unge menn er innblandet, viser tall fra Trygg Trafikk.

 – Det skjer dessverre altfor ofte. Vi må få til en holdningsendring slik at det blir en større terskel for å sette seg bak rattet med promille. Forhåpentlig kan denne historien få flere til å innse hvor tragisk det kan ende, sier Renate.

Alvorlig skadet

Over telefon blir de nærmeste forsikret om at tilstanden er alvorlig, men ikke livstruende. Det mest prekære ser ut til å være et stygt brudd i låret. Mor og far reiser av sted til sykehus, mens storesøster Renate blir igjen med resten av familien.

Det blir en søvnløs natt.

«Hvordan skal dette gå?» undres den omsorgsfulle storesøsteren.

Det skal vise seg å være grunn til bekymring. Evidas skader er mer omfattende enn først antatt, og hun er gått i koma. Synet som møter familien i sykehussengen, er sjokkerende. Hvor er den glade jenta de er vant til å se?

Les om vesle Lukas på 2 år som sammen med pappa faller rett i betonggulvet. Det ene feilsteget forandrer familien for alltid.

18-åringen har sår i ansiktet og er tildekket av tuber og slanger. Skadene fortoner seg som en lang og vond smørbrødliste. Legene blir kalt inn på løpende bånd for å operere henne for skader og blødninger i hjerne, lever, lunge, tykktarm, tynntarm og nyre. Milten må fjernes, bekkenet er knust, og Evida har flere brudd i ryggen.

Ikke nok med det: Et åpent lårbensbrudd i venstre lår fører til blodmangel. Såret er så omfattende at legene har problemer med å lukke det. Kombinert med alvorlige indre blødninger må det hele 34 enheter med blod til for å få Evida noenlunde stabil. Og fortsatt «sover» hun.

Det ser mørkt ut. Renate ber til høyere makter om at søsteren skal komme tilbake. Og bønnene hennes blir hørt. Nøyaktig én uke etter den grusomme ulykken åpner Evida øynene.

«Bortsett fra den dagen du ble født, har dette vært den største dagen i våre liv», skriver mor Hilde i dagboken sin.

Kampen tilbake

Det gjør vondt. Overalt. Evida føler seg ikke som en vital 18-åring lenger. Kroppen vil liksom ikke lystre. Men hun gir seg ikke. Den unge jenta tenker på en rosa selskapskjole fra Gina Tricot. Den hun så i butikken uken før ulykken skjedde.

«Om jeg så skal krype på alle fire, så skal jeg inn i den kjolen!» sier Evida til sine nærmeste.

Pågangsmotet er det ingenting å si på. Utallige sykehusopphold og rehabilitering på Sunnaas må til. Evida trener målrettet for én dag å kunne vende hjem til familien. Hun får navnet «Stålkvinnen». Sykepleierne har nemlig aldri sett en jente med mer livslyst. I løpet av månedene på rehabilitering ser Renate søsteren gråte kun én gang.

Det må mange operasjoner til, blant annet hudtransplantasjon, for å lukke det omfattende såret i låret. Men jenta tenker fortsatt på den rosa kjolen. Snart skal hun ha den på seg!

Blid, målbevisst og sta. Det er Evida. Hun stråler som en sol da hun endelig får forlate sykehuset. Så raskt jenta er innenfor dørstokken, er det på med den rosa kjolen. Hun er blek, mager, og håret står til alle kanter. Men familien gråter av lykke. De vet hvor hardt Evida har jobbet for dette.

Endelig er hun i mål!

Ole Gunnar kjempet seg også tilbake til livet etter en stygg ulykke. Les den utrolige historien hans.

TO SØSTRE, TETT I TETT: – Her er vi jammen ikke gamle! Evida elsket å sove i min seng da vi var små, sier storesøster Renate. © Privat

DÅPSGAVE: – Evida var så stolt da hun ble tante. Dette bildet ble tatt på Tomines dåpsdag, forteller Renate. © Privat

Det smeller

Hverdagen kommer raskt. Evida husker ikke så mye fra selve ulykken, men blir fortalt at en jevnaldrende gutt med 1,2 i promille kjørte over i hennes kjørefelt og forårsaket kollisjonen. Hun er ikke bitter. Evida velger heller å fokusere på skolegang og stadig nye operasjoner for å komme tilbake til «normalen».

Snart får hun lyst til å begynne å jobbe. Den nå 20 år gamle jenta får tilbud om å være resepsjonist på et hotell på Lillehammer. Med sitt glade åsyn blir Evida godt likt av både gjester og ansatte.

Det er på vei hjem fra jobb, to år etter den første ulykken, at en ny tragedie skjer.

Oktobernatten er på sitt mørkeste. Det banker forsiktig på døren hjemme hos Renate og samboeren Tom Erik (32). De våkner brått. En vond følelse av at noe skal skje, har Renate hatt lenge. Derfor sender hun Tom Erik ned trappene til inngangsdøren.

Klumpen i magen vokser. Samboerens forsiktige skritt opp til soverommet bekrefter Renates verste mistanke: Den mørke oktobernatten er slett ikke over.

Evidas bil hadde kommet over i motsatt kjørefelt og krasjet med et vogntog. Store mannskaper rykket ut til ulykkesstedet, men det var allerede for sent.

Denne gangen har Evida sluknet for alltid.

Først ble Tina drept. Deretter mistet mamma enda en datter, da  storesøster Ann-Elin døde av sykdom.

LYSPUNKT: Renate (27) og samboeren Tom Erik (32) er stolte foreldre til vesle Tomine (3). Tomine fikk aldri bli kjent med tanten sin fordi Evida døde da hun var bare ti måneder gammel. © Britt Krogsvold Andersen

ARMBÅND: – Mor og far kjøpte matchende hjertearmbånd til meg og Evida. Det ga oss en helt spesiell tilhørighet. Jeg går fortsatt med mitt armbånd, mens Evida er begravet med sitt, forklarer storesøsteren. © Britt Krogsvold Andersen

Veien videre

Det er vanskelig å finne mening. De hadde vært som erteris i barndommen. Lek, sang og dans. I voksen alder var det klær, shopping og interiør det ofte dreide seg om. Nå var det bare én igjen: storesøster Renate.

Hun må holde seg sterk. Det er tid for begravelse og uendelige kondolanser. «Hvordan kunne dette skje?» undrer mange.

Det har Renate og hennes nærmeste også lurt på.

– Det kommer vi aldri til å få et klart svar på. Sannsynligvis har Evida sovnet bak rattet. Hun hadde ofte smerter og følte seg trett, men vi hørte henne aldri klage, sier storesøster, som nå er blitt 27 år og bor i Stange.

Det er torsdag, og nøyaktig to år siden Evida døde i den grusomme ulykken kun noen kilometer unna.

– Det er vanskelig å forsone seg med det som har skjedd. De siste årene har jeg levd i en slags tåke.

Renate forteller at det var mye frykt etter den første ulykken. Kom Evida til å overleve? Ville hun noensinne bli seg selv igjen? Dette var spørsmål de stilte seg hver dag.

– Samtidig lærte jeg mye. Det var ofte Evida som måtte trøste oss. Hun var fast bestemt på at dette skulle hun klare. Jeg har aldri møtt noen andre som har vært så blid eller hatt større pågangsmot. Selv i de mørkeste stunder hadde hun et smil på lur. Det er noe jeg kommer til å ta med meg for alltid. Lillesøster er uten tvil min heltinne. Jeg er takknemlig for hvert eneste øyeblikk vi fikk sammen, sier Renate.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!