Skiesset Anette Bøe (54) hadde mer enn nok med seg selv da hun var innlagt på sykehus med den sjeldne infeksjonen spondylodiskitt i fjor. Hun ble hardt rammet da hun fikk gule stafylokokker inn i blodet. Det skulle likevel ikke stoppe henne.

- Kagge forlag ringte da jeg lå på sykehuset. Det var egentlig en gave for meg, mentalt sett, sier sympatiske Anette til Her og Nå.

Det sier mye om skilegendens livslyst at hun utrolig nok takket ja til oppgaven om å skrive boken «Fortellingen om Marit Bjørgen». For situasjonen rundt hennes egen helse og fremtidsutsikter var uavklart.

- Det var vanskelig for legen å si hva som ville skje fremover. Det gjorde at jeg måtte tvinge meg psykisk sett til å ta meg sammen. Jeg tenkte at dette kan jeg ikke si nei til.

Fikk skrivehjelp

Det var riktignok et stort problem da hun skulle sette i gang med boken.

- Jeg kunne ikke skrive på grunn av nakken, sier Anette, som dermed måtte få hjelp.

- Torbjørn Ekelund skrev, mens jeg intervjuet folk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anette Bøe.

I FORM IGJEN: Anette Bøe ble rammet av spondylodiskitt. - Jeg fikk gule stafylokokker inn i blodbanen, som satte seg mellom to nakkeputer. Det er veldig sjeldent, sier det tidligere langrennsesset. © Foto: Morten Bendiksen

Regelmessig fysisk aktivitet må til for at Anette skal føle seg vel. Her i aksjon på Elixia Sjølyst i Oslo.

TRENER: Regelmessig fysisk aktivitet må til for at Anette skal føle seg vel. Her i aksjon på Elixia Sjølyst i Oslo. © Foto: Morten Bendiksen

Da boken kom ut, var Anette fortsatt ikke tilbake i god, gammel form. Hun befant seg på et av sine to opphold på rehabiliteringssentret Kysthospitalet i Stavern. I dag er hun glad for at hun klarte å gjennomføre prosjektet.

- Det var veldig hyggelig å bli spurt, og det å skrive om Bjørgen, var en ære. Jeg er en stor beundrer av henne, sier den tidligere «Mesternes mester»-deltageren.

Tåler mer

Spreke Anette har i alle år vært i god form. Det fikk hun ekstra glede av i tiden etter sykehusinnleggelsen.

- Det hjalp meg at jeg var i god fysisk form da det skjedde, sier hun.

Anette mener trening har mange fordeler.

- Det fysiske og psykiske henger sammen. Hvis man kommer seg ut og beveger seg, gjør det noe med hodet. Man får problemene på avstand, og kan tenke igjennom vanskeligheter og se ting i et annet lys. Man tåler litt mer, hvis man er i god fysisk form, sier hun.

Anette hjemme på Bygdøy i Oslo med sine trofaste og blide turkamerater Gucci og Chablis.

TURKAMERATER: Anette hjemme på Bygdøy i Oslo med sine trofaste og blide turkamerater Gucci og Chablis. © Foto: Morten Bendiksen

I full vigør

Anette tok gradvis opp treningen og er nå i full vigør. Selv om idrettskarrieren er et avsluttet kapittel, er det likevel utenkelig å slutte med fysisk aktivitet. Det er en lidenskap.

- Nå er det en lek. Det å få lov til å være frisk og lov til å gjøre det man syns er best - å få bevege seg - er en gave i seg selv, sier Anette takknemlig.

- Det å være frisk er ingen selvfølge.

- Setter du enda mer pris på fysisk aktivitet nå enn tidligere?

- Jeg har alltid satt pris på det. Jeg er veldig privilegert som kan gå på tur, gå på ski i fjellet, sier Anette, som til sommeren skal ta frem både tennisracketen, kajakken og terrengsykkelen.

Langrennsskiene står fortsatt høyt i kurs hos VM-dronningen fra 1985. Tempoet er ikke like høyt som i glansdagene, men det synes hun er like greit.

- Stakkars hjerte, det har jo løpt i mange år. Jeg får prøve å ta litt godt vare på det. Det er en beinhard idrett, så det er godt å være litt snill med seg selv på sine gamle dager, ler hun

Ikke glemt

Det vekket mange minner fra egen karriere da Anette skrev Marit Bjørgen-boken. Hun er full av beundring over den blide trønderjenta.

- Det som er så spesielt med Marit er at hun taklet nedturene som var så tøffe for henne. Hun snudde trenden til noe positivt. Marit er en helt annen jente i dag, blid og sprudlende, sier Anette, som vet hva det koster å være skistjerne.

- Det er tøft å være på toppen og bevise at man er den beste.

Anette har også bevist at hun var bra nok, for folk har absolutt ikke glemt henne.

- Da må jeg tydeligvis ha gjort noe som har gledet folk. Jeg setter pris på at folk husker meg etter så mange år, sier Anette ydmykt.

Les hele saken