Barnehagedebatten

Store forhold i barnehagen

Store barnehager får ofte så hatten passer. På sin plass, mener noen, urettmessig mye kritikk, mener andre. Men hva skal til for at stort skal bli godt?

TEAM- OG BASEBARNEHAGER: Rosenhagen barnehage på Nordstrand i Oslo har om lag 135 barn som er organisert i aldersblandede team. Forskning har vist at store barnegrupper med stor aldersspredning og mange ukjente voksne er forbundet med høyt stressnivå hos barna. Men trenger det å være sånn?
TEAM- OG BASEBARNEHAGER: Rosenhagen barnehage på Nordstrand i Oslo har om lag 135 barn som er organisert i aldersblandede team. Forskning har vist at store barnegrupper med stor aldersspredning og mange ukjente voksne er forbundet med høyt stressnivå hos barna. Men trenger det å være sånn? Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sist oppdatert
SONER: Rosenhagen barnehage har en rekke ulike temarom. Ett av disse er duplorommet.
SONER: Rosenhagen barnehage har en rekke ulike temarom. Ett av disse er duplorommet. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

- God tur, da, gult team!

Daglig leder Trine-Lise Lysholm roper til en gruppe barn som sitter på rekke og rad med gule vester og venter på å bli tatt med ut.

Vi er i Rosenhagen barnehage på Nordstrand i Oslo. En avdelingsløs barnehage der de 135 barna er organisert i aldersblandede team på mellom 10 og 25 barn. Teamene er fordelt over tre etasjer og hver av dem har én pedagogisk leder og to eller tre assistenter. I tillegg har hver etasje en pedagog som er faglig leder og fungerer som bindeledd mellom teamene i sin etasje og styreren.

- Vi har like mange voksne per barn som det som er vanlig, men vi organiserer oss på en litt annerledes måte, sier Lysholm.

- Ikke store grupper

Fire av teamene har hver sin farge - rødt, grønt, blått og gult. Dette gjenspeiles blant annet på teamenes områder i garderoben. Det siste teamet er mer spesialisert enn de andre og kaller seg friluftsgruppa.

Det eneste som er fast, er spiseplassene på kjøkkenet og at hvert barn har sin egen plass med hyller, knagger og kurver i garderoben. Hvert team får sitt rom for uken. Resten av rommene er såkalte temarom som "tilhører" alle.

Dagen begynner med medbrakt frokost fra klokka 07.30. Etter hvert som det kommer voksne på vakt, åpnes nye temarom og barna velger hvor de vil være - så sant det er plass: Det er en grense for hvor mange barn det skal være per voksen.

- Poenget er at barna er ikke i store grupper, sier Lone Enger Bjørnstad, en av barnehagens tre faglige ledere.

Hentet inspirasjon

Kritisk til stort

En gjenganger blant kritikerne av basebarnehager og andre store og avdelingsløse barnehager, er at de er bekymret for hvordan de minste barna blir ivaretatt.

I boka "Liten i barnehagen" (Cappelen Damm) peker for eksempel førsteamanuensis May Britt Drugli ved NTNU på at små barn kan oppleve vedvarende stress av å gå i barnehage, og at særlig store grupper kan være belastende for dem. Hun mener dessuten småbarna ikke drar spesielt nytte av de større barna i aldersblandede avdelinger. Tvert i mot, hevder hun:

- De minste blir ofte sittende usikre og hjelpesløse tilbake.

Hun understreker at vi ikke vet nok om hva dette gjør med barna på sikt, men at noe studier peker på at det kan gi stressrelaterte atferdsvansker senere.

Drugli synes det er uheldig at det går mot stadig flere store barnehager med billigere betydningsmessige løsninger, mer fleksibelt personale og aldersblandede avdelinger.

- Dette reiser faglige utfordringer som ikke alltid følges opp.

For eksempel mener hun det krever mer å få til å gi de minste den trygge tilknytningen de trenger under store forhold.

- Men det er min oppfatning at det er blitt større bevissthet rundt dette blant barnehagepersonale, og at flere tar grep for å skjerme de minste barna i større grad. For eksempel ved at de har færre å forholde seg til, og at de avgrenser områdene de minste er på, sier hun.

Drugli understreker at dette er hennes inntrykk etter mange besøk i barnehager rundt omkring, og at det foreløpig ikke finnes forskning som viser dette.

- Det virker som det store søkelyset på basebarnehager i mediene har bidratt til en større faglig bevissthet om hvor viktig det er med trygg tilknytning, spesielt for de minste barna, legger hun til.

Barnehagen holder til i det som tidligere var lokalene til Forsvarets etterretningstjeneste. Lysholm og Bjørnstad var med i planleggingsprosessen da det lange og smale bygget ble ombygget for noen år siden.

- Mye var fastsatt på grunn av byggets karakter, sier Bjørnstad.

Likevel var de på mange befaringer rundt om i landet for å få ideer.

Vi besøker de lyse og delikate temarommene etter tur. Vi er blant annet innom duplorommet, et rent lekerom, datarommet, puterommet, bil- og togrommet og så videre. Møbler og ting er gjennomgående lave, og det er nok av tumleplass på gulvet. Veggene er hvite eller lysgrå, mens dørene er mørkere i rødt, oransje eller grått. Runde vinduer i passe småbarnskikkehøyde og synlige ventilasjonsrør i stål setter en spiss på interiøret. I første etasje gir store vindusflater langt ned mot bakken god kontakt med uterommet.

På kjøkkenet sitter fem barn klare til å male hver sin glassbyggerstein til en utstilling barnehagen planlegger i sandkassa.

- Jeg skal lage en kjempestor hai som kan spise fiskene, sier Cedric (3) mens han gnir gult utover steinen.

- Jeg maler en fiskeboller, sier Aksel (3).

Vi fortsetter og kommer snart til et rom der syv barn hopper entusiastisk rundt i bare bleia. Det er tydelig at de gleder seg veldig til et eller annet.

- Vi skal bade! roper Isabella (3).

Og så ser vi det: Innenfor rommet de står i, er et grunt basseng dekket med mosaikkfliser.

- Skal vi gå inn? spør assistent Andreas Ovesen.

Barna responderer med latter og gledeshvin og snart plaskes det vilt.

Strenge rutiner

- Mange er skeptiske til store barnehager, opplever dere at foreldre kan være det?

- Ja, noen, før de kjenner systemet vårt og ser hvor gode rutiner vi har og hvor godt vi ser barna, sier Lysholm. Det er så mange som er kritiske til store barnehager uten å vite hva de kritiserer, fortsetter hun.

- For det handler om organisering, om hvordan man drifter barnehagen. Blant annet om å finne den måten å drive på som fungerer best utfra de mulighetene som bygget gir, supplerer Bjørnstad. Her blir alle sett. Vi mener vi har klart å finne en løsning som fungerer veldig godt, det viser også kommunens brukerundersøkelse fra 2011, der vi skårer 5,7 av 6, fortsetter hun.

- Men hva med de minste barna, hvordan sikrer dere at de får den tryggheten de trenger?

- I tilvenningsperioden holder de til på ett og samme rom med teamet sitt i en periode før de velger opplegget som gjelder resten av året. Det viser seg ofte at barna erklare for å gå utenfor teamet sitt raskere enn vi tror, sier Bjørnstad. Dessuten har vi svært gode rutiner, vi har oversiktssystemer for alt, og dem er vi spesielt strenge på i starten, så vi forsikrer oss om at barna får rutinene under huden.

Begge mener at mange har fått en annen innstilling til at barnehagen er såpass stor, etter hvert som den er blitt mer kjent i området:

- Folk hører jo om oss, om andre som har barn her og trives. Så nå får vi oftere spørsmål om hvordan vi jobber pedagogisk, enn om dette med størrelse, sier Bjørnstad.

Variert tilbud

TURNING ER GØY: De ansatte mener den store barnehagen kan tilby barna en mer variert hverdag.
TURNING ER GØY: De ansatte mener den store barnehagen kan tilby barna en mer variert hverdag. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vi er kommet til formingsrommet som har lave hyller med papp og maling og annet utstyr. Fargerike sommerfugler pynter opp på veggene. En gruppe barn sitter ved de lave arbeidsbordene og maler. Assistent Sandra Magnusson åpner døren ut til neste rom og roper:

GYMSAL: Rosenhagen barnehage har egen gymsal med spennende klatrevegg i enden.
GYMSAL: Rosenhagen barnehage har egen gymsal med spennende klatrevegg i enden. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

- Da kan Henrik og Tor komme inn.

Her er det tydeligvis så popt at det er kø for å komme inn.

Det bærer ned i underetasjen hvor friluftsgruppa holder til. Og vi tar en titt på barnehagens gymsal. Fire-fem jenter er på full fart opp en klatrevegg - og demonstrerer at det har de gjort før. De slipper seg ned etter tur på en tjukkas.

- Se på meg, 'a! Ida Marie (3 1/2) og Juni (4) kaster seg ned fra ribbeveggenn i den andre enden av rommet.

Lysholm og Bjørnstad mener de har klart å finne en løsning der de klarer å utnytte fordelene ved å være store. Blant annet ved at de kan tilby barna en mer variert hverdag og at de får større fleksibilitet.

- I den ene etasjen har vi 15 ansatte. Da har vi mange å spille på når noen blir syke, sier Bjørnstad.

- Det er også en stor fordel med så mange med pedagogisk utdanning på ett sted. Her blir jobben du gjør, veldig synlig, ingen kan gjemme seg bort, sier Lysholm.

FØLG GLADE BARN PÅ FACEBOOK

Les også:

Tips til ferskinger i barnehagen

Tegn på at barnet mistrives

Tips mot tidsklemma - Slik får du en bedre morgen

TRYGGHET: Trygghet er viktig for gode dager i barnehagen.
TRYGGHET: Trygghet er viktig for gode dager i barnehagen. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Denne saken ble første gang publisert 03/05 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også