=

Oversiktlig

- Jeg ser store fordeler med å drive så små barnehager. Det gir god oversikt, og det er lettere å gi barna det de trenger. Dessuten får man tettere kontakt med foreldrene, noe som gjør samarbeidet enklere, sier Ruth Lillebekk. Hun driver til sammen tre familiebarnehager i bydelen og kjøper styrer- og veiledertjenester av Ingun Moren. - Jeg mener det er bedre for små barn med små enheter, selv om det selvsagt ikke bare er formen som avgjør om en barnehage er bra eller ikke, sier hun og legger til: - Det viktigste er at de som jobber i barnehagen, har tro på den, og på denne type organisering.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Vi går inn en hvit treport i et boligområde i bydel Bjerke og følger grusstien til døren.

- Velkommen!

Daglig leder Ruth Lillebekk tar imot.

Inne i den romslige treromsleiligheten er det stillheten som råder.

De to hovedrommene er helt møbelfrie med unntak av en rød og blå rasteplassbenk i hard plast i hvert rom. Gulvene er dekket av fargerike matter. Her kan det tumles.

Etter hvil kommer dans

- Barna har nettopp våknet etter den daglige hvilen sin, forteller Lillebekk og viser oss madrassene som er ryddet på plass i et skap på det ene rommet.

På det andre står åtte barn i ring og leier hverandre. Fire jenter og fire gutter fra 0-3 år. Det er tid for etter-hvil-dansen.

«Ja det kan bare lillebror, og bare bare han», siver det ut av cd-spilleren.

De små begynner å vugge fra side til side, noen har fortsatt litt søvnige øyne, og noen synger forsiktig med,

Mot slutten av sangen har gruppa tødd betraktelig opp. Nå gynges det ivrig og synges høyt.

- Skal vi danse to og to?

Ruths forslag blir godt tatt imot.

«Her kommer apekatten, jeg trives best i trær ...»

«Til Noas ark skulle vi, men alle var forskjellig ...»

- Det var det, sier Ruth når siste tone er spilt, og det er tid for mat.

«Pendler» fra en annen bydel

Åtte forventningsfulle små sitter tålmodig på kjøkkenet mens Ruth og assistent Chellanie Joy Tadeo gjør klart.

Kjøkkenet er romslig med brede hvitmalte trebord på veggene. Fargerike hånddukker og kosedyr henger rundt omkring. Et teppe med åtte navnelapper forteller hvem som går her.

Snart slurpes det i yoghurt. «Takk for maten, den var god», sier Aurora og smiler med hele fjeset.

Etter mat er det pusle- og bokstund rundt bordet.

- Vi bor fire kilometer unna, men ville ha Oskar inn her. Vi hadde nummer én her, og kunne ikke tenke oss noen bedre barnehage for nummer to.

Mamma Karolina Mæland stikker hodet inn døren mens hun snakker.

- Eldstemann er for stor til å være her nå, så han går i en vanlig barnehage. Og det er to ulike verdener, fortsetter hun.

I større enheter blir de små fort på sidelinjen av de større, mener hun.

- Mens her blir barna veldig sett.

Barna har allerede hatt utetiden sin i dag, men det fine været gjør at noen vil ut igjen.

På gresset er det en stor sandkasse, et par sklier og et lekehus i hardplast.

Små kropper boltrer seg, mens småfuglene i nabolaget forsøker å overgå hverandre i å prise vårværet.

Pappaen til Jens, Kjell Arne Sandal, dukker opp for å hente.

- Vi havnet her litt tilfeldig, for vi fikk ikke plass i en kommunal barnehage. Men vi er veldig fornøyd, sier han.

- Hola!

Aurora, som er tospråklig, blir hentet av sin spansktalende tante.

- Hola! - Hola! - Hola! lyder ekkoet fra de andre barna, i det vi takker for oss - litt mindre slitne i ørene enn etter et vanlig barnehagebesøk.

=

Meningen er at familiebarnehager skal være små enheter som drives i private hjem. Foto: Colourbox

Råd til foreldre

Råd til foreldre

- Har du noen spesielle råd til foreldre som vurderer om de skal takke ja til en plass i familiebarnehage?

- Første bud er: Sjekk ut hva som skjer der, hvem kontrollerer at tilbudet er bra og forsvarlig? sier førsteamanuensis Clas Jostein Claussen.

Han mener generelt foreldre bør være mer bevisste når de velger - eller tar imot - barnehageplass.

- Er vi for dårlige forbrukere på dette området, rett og slett?

- Ja, det er vi. Vær kritisk og pågående, ikke vær redd for å ta kontakt dersom dere stusser over noe. Ta det opp med eier.

- For mange er dette kanskje lettere sagt enn gjort?

- Da kan man snakke med de andre foreldrene. Og høre om de gjør seg samme tanker om ting. Står man flere sammen og mener at tilbudet er for dårlig, er det mye lettere å ta affære.

- Hva kan man gjøre da?

- Ta kontakt med foreldreutvalget eller kommunen. Husk at foreldre har ganske store rettigheter gjennom barnehageloven, det er det mange som ikke er klar over, sier Claussen.

Han forteller at kommunen er forpliktet til å reagere dersom brukerne klager.

- Slik kan foreldrene bidra til at tilbudet til barna blir best mulig. For det er absolutt mulig å oppnå noe, sier han.

Varierer veldig

Familiebarnehager får tidvis hard medfart i mediene. Er det enkelthistorier som blåses ut av proporsjoner, eller er det mye dårlig kvalitet der ute?

- Variasjonene er store når det gjelder kvaliteten på slike barnehager, sier Clas Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har blant annet forsket på familiebarnehager på oppdrag fra Utdanningsforbundet og har tidligere gått hardt ut i mediene mot det han mener er et utilstrekkelig regelverk for drift av slike barnehager.

- Utnytter ordningen

Meningen er at familiebarnehager skal være små enheter som drives i private hjem med fire barn. Det er ikke alltid tilfellet, forteller Claussen.

- Det vanligste er doble grupper, altså åtte barn. Og de drives gjerne i ubebodde hjem.

Familiebarnehager er relativt billige i drift, og - forteller Claussen - det er ikke veldig vanskelig å få støtte til dem.

- Hvem som helst kan søke om å få starte opp. Politiattest er alt som kreves.

Og ifølge Claussen finnes det dem som skor seg økonomisk på ordningen.

- For noen er dette big business. Man starter flere familiebarnehager, i leide leiligheter, og skaffer billig arbeidskraft, det er jo ikke noe krav om fagkompetanse.

Claussen sier han har sett eksempler på familiebarnehager der ingen ansatte behersker norsk.

- Det er som kjent billigere med utenlandsk arbeidskraft, og det stilles ikke krav om norsskkunskaper. Noe som er spesielt uheldig med tanke på at det her dreier seg om daglig omsorg for barn i en viktig fase av språkutviklingen, sier han.

Bukken og havresekken

Claussens største ankepunkt er at små forhold og manglende gjennomføring av uavhengig innsyn gjør slike barnehager spesielt sårbare.

- I en familiebarnehage er det to personer i et lukket hjem med en gruppe barn hele dagen. En gang i uken skal de få besøk av en veileder. I tillegg skal det ifølge barnehageloven - som også familiebarnehager er underlagt - gjennomføres tilsyn fra kommunen. Men manglende kapasitet gjør at dette mange steder skjer svært sjelden, sier han og legger til:

- Veilederen skal egentlig ha førskoleutdanning, men dette kravet gis det ofte dispensasjon fra. Selve tjenesten betales av barnehagens eier, og det sier seg selv at dette ikke er noe godt system for faglig kontroll.

- I større barnehagemiljøer har du en helt annen sosial kontroll. Med flere voksenpersoner kommer det lettere for en dag dersom noe ikke er bra for barna.

Tror på endring

- Men det finnes mange gode familiebarnehager også, med brukere som er strålende fornøyd, og som foretrekker de små enhetene?

- For all del, det som gjør en barnehage god eller dårlig, er ikke størrelsen, men hvem som jobber der, de ansattes kvalifikasjoner, kvaliteten på den faglige kontrollen og graden av sosial kontroll, sier Claussen.

Ett viktig skritt for å kvalitetssikre familiebarnehagene er at kommunens tilsynsmyndighet styrkes og at mulighetene for dispensasjon fra utdanningskarvet for veileder tas bort, sier forskeren.

- Det håper jeg og tror kommer.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!