Prevensjon etter fødsel

Hva skal jeg velge?

Minipille, spiral, p-sprøyte eller simpelthen sterilisering? Det er tid for å tenke prevensjon etter fødselen, men hva skal man velge? Er for eksempel p-piller trygt å bruke under amming?

PREVENSJON: Etter fødselen er det på tide å tenke på prevensjonsmiddel. Men hva skal man velge?
PREVENSJON: Etter fødselen er det på tide å tenke på prevensjonsmiddel. Men hva skal man velge? Foto: Foto: Colourbox
Sist oppdatert

Hormonene i p-pillen går over i morsmelka, så for deg som ammer vil det ikke være bra å begynne med det nå.

Minipillen går derimot fint. Den inneholder et mye lavere nivå av hormoner, og anses dermed som trygg for babyen. De nye minipillene er like sikre som prevensjon som p-piller, men noen kan få litt mellomblødninger.

- Det er da en liten "pris" du må betale for å kunne bruke det som er bra for barnet ditt, mener jordmor Ågot Takle.

- Minipillen av merket Cerazette, er en av de mest brukte minipillene. Den hemmer eggløsningen, er like sikker som kombinasjonspillen og har 12 timers "glemmemargin". Fungerer denne pillen for deg, kan du fortsette med den til du ønsker å bli gravid igjen, sier Ågot Takle.

Spiral

Mange vurderer å sette inn spiral etter å ha fått barn. Da finnes det to typer; kobberspiral og hormonspiral.

Kobberspiral:

  • Hindrer det befruktede egget i å feste seg
  • Inneholder ingen hormoner
  • Virketiden er fra tre til fem år.
  • Tre måneder etter at den er satt inn, bør du til kontroll for å sjekke at den ligger slik den skal.

Hormonspiralen forhindrer befruktning. Slimet i livmorhalsen blir tykkere (som med minipiller eller p-piller), og livmorslimhinnen kommer i hviletilstand og forblir tynn.

Hormonet og selve innlegget forandrer miljøet i livmoren så spermiene får ugunstige vilkår. Virketiden er opptil fem år.

- Det er en veldig trygg prevensjon, sier jordmor Ågot Takle. Hun forteller at de fleste får mindre menstruasjon, og at antall dager med blødning avtar.

- Enkelte kvinner mister menstruasjonen helt, noe mange opplever som positivt, forteller hun.

Er du plaget med menstruasjonssmerter, blir disse som oftest redusert ved bruk av hormonspiral.

- Hva med muligheten for å bli gravid igjen?

-Muligheten for å bli gravid kommer raskt tilbake når man velger å ta den ut. Hormonet er ute av kroppen på 24-36 timer.

Amming - en usikker metode

Når det gjelder å bruke amming som prevensjonsmiddel, er det en heller usikker metode. Beskyttelsen ved fullamming er ikke lenger like god etter seks uker. Spesielt hvis barnet ikke tømmer brystene om natten.

P-sprøyte

Når det gjelder p-sprøyte, sier jordmor Takle at det er et godt prevensjonsvalg for kvinner som kan akseptere uregelmessige blødninger eller bortfall av blødninger.

- Den er svært sikker fordi metoden ikke har brukerfeil. Man får en sprøyte hver 12. uke. Dette prevensjonsmiddelet kan også brukes når man ammer. Det man bør vite om p-sprøyte, er at det kan ta flere måneder, opptil halvannet år, før virkningen er ute av kroppen.

Måle selv

USIKKER METODE: Å bruke amming som prevensjonsmiddel er en heller usikker metode.
USIKKER METODE: Å bruke amming som prevensjonsmiddel er en heller usikker metode. Foto: Foto: Colourbox

For deg som absolutt ikke ønsker å tilføre kroppen noe som helst, finnes det måleinstrumenter å få kjøpt. Dette hjelper deg til å holde oversikten over hvor i syklusen du er.

En grønn knapp lyser for å indikere "sikker periode". Lyser det rødt, er du fruktbar. Målingene må utføres nøyaktig for å være sikre.

Det finnes to typer måleinstrumenter; ett som registrerer temperatursvingninger og ett som registrerer hormonnivået i urinen.

Sterilisering

Når man er helt sikker på at man ikke vil ha flere barn, under noen omstendigheter, er sterilisering et alternativ.

Det koster på enkelte sykehus opptil 6000 kroner når kvinnen skal steriliseres. Hun må da legges inn på sykehuset.

- Dersom man lever i et stabilt parforhold, er det er mye enklere å få partneren sin til å utføre sterilisering, sier jordmor Ågot Takle, og viser til at det er et svært enkelt inngrep som utføres poliklinisk, og som koster veldig lite i forhold til inngrepet for kvinnen.

Etterkontroll

Behovene og ønskene når det gjelder prevensjon er med andre ord forskjellige. Er du usikker, får du veiledning og informasjon om de ulike mulighetene når du kommer på kontroll etter fødselen.

Da vil prevensjon være et tema. Derfor kan det være lurt å ha vurdert hva du kunne tenke deg, og hva som passer for dere som par.

Det er du selv som må bestille time for etterkontroll hos fastlegen din, eller jordmoren din, og det bør skje ca seks uker etter fødselen. Da er det hyggelig om du tar med deg babyen din.

Kroppen undersøkes

På seksukerskontrollen får du også anledning til å snakke om fødselen. Still spørsmål hvis det er noe du lurer på!

En gynekologisk undersøkelse kommer man ikke utenom. Undersøkelsen foretas for å kontrollere at livmoren har trukket seg tilbake.

Er det lenge siden du har tatt celleprøve fra livmorhalsen, vil det også bli gjort. Lege eller jordmor ser etter at eventuelle sting har grodd fint.

Muskulaturen i bekkenbunnen blir mykere i løpet av svangerskapet og blir tøyd under fødselen. Opptrening av bekkenbunnen kan man starte med fra første dag etter fødselen, og det er viktig for å forebygge plager seinere i livet. Dersom du føler at det er vanskelig å utføre knipeøvelsene, så kan du få veiledning om dette.

Det er normalt å blø i inntil seks uker etter fødselen, men etter denne tiden er det vanlig at blødningene dabber av.

Ikke bare kropp

Etter den gynekologiske undersøkelsen blir det gjerne tid til en prat. Da er lege eller jordmor interessert i å høre hvordan du har det i denne spesielle fasen av livet.

Omveltningene har vært store. Kanskje synes du det er mer slitsomt enn du hadde forestilt deg? Plundrer du med å få til ammingen, kan du ta opp det også.

Det er ikke uvanlig at det kommer noen tårer fra de nybakte mødrene på seksukerskontrollen. Det hører gjerne med, og det er ingenting å bli flau over.

Kort oppsummert kan man godt si at lege eller jordmor er ute etter å oppdage tilstander som det bør gjøres noe med etter fødselen. Det kan være alt fra vannlating til vonde sting og depresjon. Noen har hatt høyt blodtrykk under svangerskapet. Dette vil bli fulgt opp. Svangerskapsdiabetes likeså.

Psykiske forandringer

Å bli foreldre omtales ofte som et vendepunkt i livet, en modningskrise. Livsperspektivet forandres.

Hos deg som kvinne foregår det store hormonelle prosesser, kroppen skal tilpasse seg forandringene etter fødselen og innstille seg på at melkeproduksjonen kommer i gang.

Melkehormonet oxytocin gjør at man endres mentalt, mange synes at de nærmest sløves, blir glemske og går i sin egen verden. Man har havnet i den såkalte ammetåka.

Rundt 80 % av norske kvinner rammes av barseltårer. Det er helt normalt og ufarlig.
Rundt 80 % av norske kvinner rammes av barseltårer. Det er helt normalt og ufarlig. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Alt dette gjør at mer enn halvparten av nybakte mødre opplever at de får følelsesutbrudd og gråter lettere i tiden etter fødselen. Dette er helt normalt.

- Man har lov til å være lei seg og synes at ting er slitsomt, dette er helt vanlig og går over, sier Ågot Takle. Hun oppfordrer de som synes det er ille, til å søke hjelp.

På en måte så blir svangerskapet avsluttet på seksukers-kontrollen, dersom du har det greit.

Les også

Et sexliv etter fødsel

Kvinner og prevensjon

Denne saken ble første gang publisert 23/11 2011, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også