Ved hjelp av et enkelt spørreskjema kan helsepersonell gi målrettet hjelp.

Rundt ti prosent av alle fødende kvinner lider av fødselsdepresjon, ifølge Forskning.no, men få av dem fanges opp av helsesystemet og får hjelp.

For å hjelpe disse kvinnene har noen kommuner tatt i bruk et kartleggingsverktøy som skal avdekke depresjoner.

I disse samtalene benytter helsepersonellet seg av et spørreskjema.

Skjemaet som er forkortet EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) kan du selv sjekke ut her.

Kartlegger emosjonelle forhold

Skjemaet inneholder ikke spørsmål om kroppslige symptomer som tretthet, manglende appetitt og endringer i søvn, men mer om de følelsesmessige forholdene.

For eksempel spørres det om man gleder seg til ting eller beberedier seg selv uten grunn.

Svarene blir analysert av skolert helsepersonell.

- Det er nå mange kommuner som benytter dette kartleggingsverktøyet. Vi anbefaler alltid bruk av selve EPDS sammen med en umiddelbar samtale og muligheter for egne støttesamtaler dersom kvinnen ønsker det, sier Hanne Holme ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.

Les også: Når fødselsopplevelsen blir traumatisk

Ikke utbredt

- Det er langt frem til dette blir innført på nasjonalt nivå, forteller Malin Eberhard-Gran, ved Folkehelseinstituttet.

Hun var den som innført EPDS i Norge gjennom sin doktoravhandling, og hun har også skrevet boken "Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel".

- Problemet er at helsevesenet fortsatt ikke helt har forstått alvoret i dette, og at det heller ikke finnes nok ressurser til å gjennomføre en slik screening med påfølgende samtale.

Slike undersøkelser forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud i kommunen.

Les også: Deprimerte kan føde for tidlig

Få fanges opp

Tall fra Folkehelsa viser at det er mellom 3000 og 9000 kvinner som årlig rammes av fødselsdepresjoner, men ifølge Eberhard-Gran er det få av disse som generelt fanges opp.

- I tillegg viser det seg at den hjelpen som tilbys ofte er ustrukturert og tilfeldig, supplerer Holme.

Hun forteller om et prosjekt i seks Glåmdalen-kommuner, OSS (Oppdage, Støtte og samarbeid).

Erfaringene fra dette prosjektet viser at flere kvinner fanges opp ved bruk av metoden.

- Vi ser også at flere av mødrene har behov for oppfølgende samtaler over noe tid, og en ny studie viser at støttesamtaler gjennomført over åtte uker med en trenet helsesøster, har positiv effekt for kvinner med moderat høye fødselsdepresjoner. Det er altså ikke så mye som skal til. For lette og moderate psykiske vansker kan støttesamtaler være nok, alvorligere psykiske vansker bør hensives videre til spesialist.

Les også: Trening hjelper mot depresjon

Avdekke problemer så tidlig som mulig

Det er veldokumentert at det er sammenheng mellom mødres psykiske helse og barnets generelle utvikling og psykiske helse, fordi spedbarnets utvikling skjer i tett samspill med de nære omsorgspersonene.

- Det er derfor all grunn til å kartlegge og oppdage psykiske problemer hos omsorgspersonene tidlig i et barns liv, aller helst under graviditeten slik at tiltak kan settes inn før barnet blir født, beskriver Holme.

- EPDS fungerer i så måte som en døråpner. I samtalene får kvinnene være i fokus og ikke kun barnets helsetilstand. Kvinnene opplever å bli tatt på alvor, og da er vansker lettere å ta opp.

Etter seks uker

EPDS-skjemaet er ment å brukes fra seks uker etter fødselen og frem til fem seks måneder etter.

Årsaken til at man ikke starter opp med en gang, er at den første tiden etter en fødsel anses som en "unntakstilstand"..

Skjemaet består av ti spørsmål med fire svaralternativer.

Kvinnen skal merke av det alternativet som beskriver hennes situasjon best, og så blir svarene rangert fra 0 til 3.

En samlet, høy skår (maks 30) kan indikere at kvinnen har en risiko for fødselsdepresjon. I slike tilfeller vil hun bli fulgt opp av fastlege eller spesialist, men uansett vil det bli gjennomført en samtale i etterkant av skjemaet.

- Denne samtalen er uhyre viktig for at effekten av behandlingen skal bli gode nok, supplerer Eberhard-Gran.

Les også: Naturlig fødsel gir raskere tilknytning

Ulike følelsesreaksjoner

Generelt skiller ikke fødselsdepresjoner seg fra vanlige depresjoner, men det særegne er altså at de oppstår i forbindelse med fødsler, og i det som skulle tilhøre en av livets lykkeligste stunder.

- Det er store psykososiale tilpasninger og hormondringer man skal gå igjennom på kort tid, og det betyr at man blir ekstra sårbar, forklarer Eberhard-Gran.

Tre typer depresjon

Fødselsdepresjoner deles inn i tre grupper.

Såkalte "barseltårer" handler om at i dagene etter fødselen flommer mange kvinners tårekanaler over av følelser. Barseltårer er en normal og forbigående tilstand som i følge Rådet for psykisk helse opptrer hos 50 til 80 prosent av de fødende.

Men dersom tårene fortsetter å strømme i flere uker fremover, kan det dreie seg om en såkalt barseldepresjon.

I denne tilstanden oppleves hverdagen pregløs og tung. Tomheten suger initiativet ut av kroppen, og kvinnen opplever seg selv uten verdi.

Meningsløsheten preger dagene, som ofte tilbringes i skjul. En tapt interesse for å amme og ha omsorg for barnet er også kjennetegn for en slik tilstand.

Både barseltårer og -depresjon er tilstander som begge har forbigående karakter. Noe annet kan det være med barselpsykosen. Denne stikker langt dypere i sinnet, og vil i mange tilfeller kreve innleggelse til psykiatrisk behandling. Psykosen kan ha ligget latent og bli utløst av barnefødselen. Rundt 100 kvinner får denne psykosen hvert år.

Les også: Råd for et sunt svangerskap

Hva med far?

EPDS-undersøkelsen er først og fremst rettet mot fødende kvinner, men det er en kjent sak at også fedrene får fødselsdepresjoner. En dansk undersøkelse viser at ikke så mange menn som kvinner rammes, rundt syv prosent.

- Det er ingen grunn til å tro at dette skal være annerledes i Norge, sier daglig leder ved Ressurssenter for menn (Reform), Ulf Rikter-Svendsen.

Ifølge en undersøkelse offentliggjort i det britiske tidsskriftet The Lancet, er det spesielt guttebabyer som er utsatt ved fars depresjon.

- Forholdet mellom gutters følelsesmessige modning og depresjon hos fedre er slående, sier doktor Ramchandani, en av legene som utførte studien, til NRKs helseprogram Puls.

Ser ikke far

- Fokuset i helsevesenet er å få mor frisk, men det betyr at far og hans plager ofte blir usynliggjort, forteller Rikter-Svendsen. - Ved mors depresjon forventes det at far tar ansvar, og det gjør han, men vi ser at enkelte fedre går inn i en depresjon når kvinnen er frisk fra sin.

Rikter-Svendsen etterlyser et større fokus på at også fedre kan gå inn i en fødselsdepresjon.

- For mannen blir dette ofte en dobbeltbelastning, fordi i tillegg er slike depresjoner tabubelagt og han skal leve opp til en oppfatning om at menn skal være sterke og flinke.

Rikter-Svendsen oppfordrer menn til å ta kontakt med helsevesenet, eller med Reform.

- Menn har en tendens til å tro at slikt går over. Rådet må være å oppsøke hjelp så fort som mulig. ta det opp med lege eller helsesøster!, er hans klare oppfordring.

Les også:

- Slutt å hakke på mannen

Også menn har biologisk klokke

Det du trenger før babyen kommer

Kjapp og enkel skalldyrwook