Fortsatt en gal sykkel

Faktisk gikk Hayabusa så fort at de japanske fabrikkene, som en følge av alt medieoppstyret den skapte, bestemte seg for å montere toppfartssperre på alle sine modeller.

Det har likevel ikke vært til hinder for at Hayabusa, uansett årgang, har vært en dyrisk fartsopplevelse. For tre år siden, kjørte vi et brukt eksemplar på en flystripe i Arizona. -Still crazy, skrev vi da. Nå har vi kjørt den nyeste utgaven. Med 200 hester og enda bedre aerodynamikk, er den mer crazy enn noensinne.

Les også om: BMW K1300S

Komfortabel råtass

Bare for ordens skyld: Selv om den er en av verdens sterkeste og raskeste sykler, er ikke Hayabusa på noen måte kompromissløs. Den er massiv og forholdsvis stor. Selv om ergonomien er ganske foroverlent, sitter føreren bekvemt i ly av en omfangsrik kåpe. Hayabusa er bygget som en sporty tursykkel med ekstreme høyfartskvaliteter. Legger man opp til marsjfart på 150-pluss, finnes det få sykler som matcher Hayabusas komfort.

Les også: Tid for hk-kupp!

Dermed er det ikke sagt at den funker mindre bra under strammere fartsforhold. Selv om motoren leverer et ekstremt dreiemoment, med den følge at det er fort gjort å havne i akutt risiko for førerkortbeslag, nyter føreren en sporty komfort som funker over mange mil.

Problemet er imidlertid at speedometeret krever konstant overvåking. Når man ligger og koser seg i 150 km/t, merker man ikke farten overhodet. Man sitter bekvemt med fornemmelsen av en motor som rusler på rask tomgang. Når man gir gass i den farten, kvitterer 1340-motoren med krefter som sparker forhjulet til værs. Med slik power til disposisjon, er det lett å kjøre for fort. Rettere sagt: Det er vanskelig å ikke gjøre det...

Les også: 100 gode mc-tester!

Tur-retur Rivieraen

Er det spørsmål om å jage ned kontinentet, for en langweekend på Rivieraen, finnes det knapt noe bedre enn Hayabusa. Høyfartskomforten er nevnt. Etter å ha startet i Kiel på formiddagen, er du rimelig uthvilt når du arriverer Monaco på kvelden. Den stiller også med kjøreegenskaper som gjør at man kan krydre fartsorgien med et svingete avbrekk over Alpene. I de krappeste hårnålssvingene fordrer den riktignok en del muskelkraft, men stabiliteten er bra. Hayabusa er ikke verdens mest lettkjørte sykkel, men den er harmonisk og velbalansert i svingene.

Etter Hayabusamøtet, er det først og fremst den brutale motoren og den supre høyfartskomforten som har festet seg. Opplevelsen av et forhjulsløft i 150 km/t er heller ikke noe man glemmer så lett. Det var ikke dramatisk, men sabla rått. Det er i grunnen Hayabusa i et nøtteskall. Råere sykler finnes knapt, men råskapen er til å leve med...

Denne saken ble første gang publisert 30/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.