Jeg oppdaget i relativt unge år at det ikke er mulig å drikke samtidig som du spiller piano.

Dette overrasker meg fremdeles, for jeg er utvilsomt en bedre dartspiller etter å ha fått i meg nøyaktig tre halvlitere. Etter to er jeg ennå litt slomsete, og etter fire søker andre folk dekning bak møblementet i puben og fjerner de verdifulle viktorianske trykkene for å få dem unna farene som oppstår. Men med akkurat tre halvlitere innabords treffer jeg et nervesenter i muskelminnet mitt, og de spydene jeg sender av gårde treffer like presist som et målsøkende missil.

Noe lignende skjer i biljard, men da kreves det to pils. Den nedarvede sansen som alle gode biljardspillere har - den som gjør det mulig å fatte fullstendig de komplekse newtonske fysikkprinsippene til kuler - dukker opp inne i meg som det øyeblikket med klarhet du opplever når du løser et vrient mentalt problem. Ned går kula, fra flere kilometers avstand. Så du den?

Jeg har aldri vært en veldig sporty type. Men jeg lurer på om det finnes andre spill hvor jeg kunne hevdet meg etter noen brune. Jeg var spesielt dårlig i cricket på skolen, men da fikk jeg heller ikke noen skummende forfriskning først. Kanskje jeg kunne blitt eminent. Det er derfor jeg - blant mine sørgelig få ambisjoner - ivrer etter å starte noen leker kalt Dritings-Olympiaden. I stedet for å mase om dopingkontroll, ville jeg gjort forholdene like ved å kreve at alle utøvere skulle drikke åtte bokser med billig og dårlig pils før de gikk inn på banen.

Dette ville gjøre Olympiaden mer "inkluderende", fordi de egenskapene du trenger for å gjøre det bra kan læres på puben, og flere folk går på pub enn til sportsklubber. Det ville også gjøre stavsprang morsommere.

Men tilbake til pianoet: Nei. Det fungerer ikke om det finnes én slurk øl i meg. Og opplevelsen er uansett ikke særlig bra, for musikken kommer inn gjennom ølete ører, og den enkle gleden av fingrer på tangentene blir ødelagt. I tillegg kommer den skremmende følelsen av at pianoet holder på å falle over meg.

Dette bringer meg til emnet å drikke og kjøre bil. Faktisk er ikke det beste argumentet mot dette et moralsk et. Det er at alkohol ødelegger kjøringen. Kjøring er litt som å spille et instrument. Det dreier seg om subtile følelser, og drikking sløver dem. Drikking gjør bilen din til en uhåndterlig jernkasse fra femtitallet.

Så dersom en BMW M3 kommer mot deg på en smal vei, og mannen bak rattet er litt dritings, er du i praksis på kollisjonskurs med en firetonns Volga.

Kanskje er du en av de eldre menneskene som hevder å bli bedre bilførere etter noen glass med styrkedrikk, men det er bare noe du tror. Du er på det stadiet hvor jeg tror jeg kan danse.

Forskjellen er at folk har tatt videoer av meg når jeg danser, så jeg vet jeg tar feil.

Etter å ha tenkt litt på dette, innser jeg nå at landsbygda er enda mer farlig enn jeg trodde den var. Det er allerede ganske risikabelt der ute, fordi det er altfor mørkt. Den lukter rart, den er konstruert for at du skal vrikke ankelen, og uansett bor Richard Hammond der.

Og så har du pubene. Jeg kan ikke noe for at jeg legger merke til at mange av dem ligger ute i huttiheita. Det finnes ingen busser der, bare lodne terninger og skoger av Wunderbaum, så den eneste måten å komme dit på er å kjøre.

Så drar folk på en sånn langtur bare for å helle i seg én halvflaske pils? Jeg ser det liksom ikke for meg. Og de må komme seg hjem igjen. Og det er ett problem til: At farene med å drikke og kjøre bil er helt parallelle med farene i selve drikkingen. Når du har fått i deg noen, er du for full til å innse at du ikke bør drikke mer enn du allerede har gjort.

Sånt er ganske ufarlig, dersom alt du skal gjøre er å vakle noen hundre meter, og prøve å sove i uthuset til naboen. Men hvis senga ligger noen mil unna, gjennom myrer og skoger med all verdens farlige folk og fe, vil du sikket ønsket deg å være omgitt av en trygg og ikke minst rask bil. Så mitt råd til tørste folk ute i bushen er: Dersom du ønsker å dra ut på galeien, pass å at du har gyldig returbillett.

Hør her: Jeg er en stor fan av børst, og jeg mener det bringer verden sammen. Jeg vil forsvare til døden retten til å få litt farge i kinnene, midt i trynet på tilknappede tørrpinner. Men det passer elendig sammen med kjøring.

Fyllekjøring vraker nemlig biler.

Les også:

Dette blir verdens aller råeste familiebil

Vi har testet nye BMW 1-serie

Her er årets 4 beste SUV-er

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!