Det skjedde i de dager da noen av de store bilmerkene begynte å snakke mye om at de hadde redusert vekten i de nye modellene de hadde lagd, og det i betydelig grad. Vi kunne høre det i kupeen, og støymåleren bekreftet mistanken. Støynivået var gått litt opp.

Støymåleren viste tall som tippet over det vi hadde definert som et komfortabelt nivå, og over mot det som begynte å bli påtrengende. Det handlet om at flere biler ved et generasjonsskifte klatret opp fra helt fine tall rundt 68 desibel (dBA), og opp mot eller over 70 dBA. Den forskjellen hører du.

Ifølge Miljødirektoratet er en endring på 3 dB merkbar, mens en endring på 5-6 dB er tydelig. En økning i lydnivå på 10 dB vil de fleste oppfatte som en fordobling av støyvolumet.

Hvorfor?

Men hvorfor har dette skjedd, samtidig som det meste annet er blitt betydelig forbedret på moderne biler? Det er i hovedsak to grunner til dette, og de flettes inn i hverandre.

Det ene er en vedvarende trend med større felger og bredere dekk med lavere profil. Til dels motivert av design, men også at ytelsene stadig blir bedre: På biler som går godt, vil man oftest ha større felger og sportslige dekk. Nye biler har i dag gjerne 1-2 tommer større felger enn ved årtusenskiftet, og ikke sjelden velger fabrikkene å sette sammen gunstige utstyrspakker med større hjul.

Slik måler vi støy

Vi måler støy i alle testbiler kjørt på sommerdekk på en spesiell stripe asfalt på en lukket bane. Støyen blir målt på tomgang og i 50, 80 og 100 km/t. Farten fastsettes med nøyaktig GPS-utstyr – speedometerne er generelt for upresise til at vi kan stole på dem (normalt avvik er gjerne rundt 5 prosent, men noen biler har avvik på over 10 prosent). Mikrofonen på støymåleren holdes i ørehøyde mellom forsetene. Målingen foretas over flere sekunder. Testbilene blir kjørt i begge retninger.

Vi har flere ganger kjørt ellers tilnærmet identiske biler med ulike dekkdimensjoner. Fra disse bilene ser vi at brede lavprofildekk alltid støyer mer enn smalere dekk med høyere sideprofil. For eksempel skilte det drøyt 2 desibel mellom en BMW 3-serie med standarddimensjonen 205/60 R16 og en annen 3-serie med 225/40 R19-dekk.

Dette blir bekreftet også av NAF-bladet Motors siste sommerdekktest. Dekkene som ble testet, var 16-tommersdekk, men med seg hadde de også et 18-tommersdekk som referanse. Det var tydelig at 18-tommersdekket støyet mer, sier Motors Rune Korsvoll, som er Norges fremste uavhengige dekkekspert.

- Årsaken til økningen er som regel stivere konstruksjon og grovere mønster for å kunne tåle høyere hastighet, sier Korsvoll.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BER OM BRÅK: Dekk av slike dimensjoner er å be om bråk. De skaper en rumlestøy som nesten bare biler i luksusklassen er tilstrekkelig godt støyisolert mot. Her 275/35 R 19-dekk på en Mercedes E-klasse.

Dekkskift kan hjelpe

Hvis du synes det er mye dekkstøy i bilen din, men ønsker å beholde de store og gilde felgene dine, finnes det fortsatt muligheter. Å bytte fra sportslige dekk til normale komfortdekk i samme dimensjon er noe vi selv synes har hjulpet godt på både støynivået og toneleiet hjulstøyen ligger i. Snakk med dekkforhandleren neste gang du skal bytte dekk – de har ofte nær kjennskap til hvordan ulike dekk ter seg på forskjellige biler.

Slankingens bieffekt

Det viktigste målet med bilprodusentenes slanking er å holde forbruket i sjakk. Denne slankingen er i noen tilfeller reell – den nye generasjonen veier litt mindre enn den forrige. I andre tilfeller handler det om at den nye generasjonen veier det samme som den gamle, selv om bilen har vokst og kanskje fått mer utstyr som også veier litt.

- For oss biltestere virker det åpenbart at noe av det som er slanket bort, er ting bilprodusentene gjør for å redusere støyen i kupeen, sier Terje Bjørnsen. Han er fagredaktør for bil og båt i Vi Menn, og sannsynligvis den biljournalisten i Norge som har testet flest biler.

- Det er viktig å huske at hjulstøy varierer med ulike asfalttyper. I mange land i Europa er asfalten vesentlig finere enn den som brukes mange steder i Norge. Vi har opplevd å teste biler som vi selv har syntes har vært stille når vi har kjørt dem på lanseringsprøvekjøring i utlandet, for så å finne ut at bilen ikke er særlig stillegående her hjemme, sier Bjørnsen.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!