Prøvekjørt: Nissan Juke R 2.0
Selv ikke ansatte hos bilprodusenten får kjøre denne bilen
Som ett av to norske medier slapp vi til bak rattet i andre generasjon Nissan Juke R – den eneste i sitt slag.
Historien begynte tilbake i 2011 da noen i Nissan-systemet, antagelig en gassglad fyr med olje under neglene, fant ut at han ville ta motor og drivverk fra GT-R og skvise det inn i en Juke. To år senere rullet Juke R ut av «Nissan-garasjen». Et beist av en Juke, matt svart og sint, og den eneste i sitt slag. Så spesiell var den, at to oljesjeiker fra Østen bladde opp rundt fem millioner kroner hver for å sikre seg hvert sitt eksemplar. Dermed ble ytterligere to Juke R ble bygget.
I 2014 fikk Juke en overhaling. En ny Juke ble lansert, og «med på lasset» fulgte rykter om en ny Juke R. Og ja, Nissan bygde en ny Juke R, med vekt på ÉN. Bilen du ser på bildene er første og hittil eneste Juke R 2.0, og den har vi kjørt på bane!
Dette er med andre ord ikke en bil du vraker under prøvekjøringen. Samtidig er det ikke en bil du tar det pent med. Jeg ville angret resten av mine dager om jeg ikke flesket skikkelig til. Dette er en once in a lifetime-opplevelse, og den skal jeg benytte meg fullt ut av.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Etter noen oppvarmingsrunder i GT-R (en fantastisk bil!) tar jeg plass bak rattet i Juke. Instrumenteringen er hentet fra GT-R, så jeg finner meg kjapt til rette. Girkassen sklir lett ned i drive og med et lite dytt til siden hopper den over i manuell-funksjon. Her skal det gires selv, og det skal gjøres med hendlene på rattet. Ikke fordi jeg tror jeg gjør en bedre jobb enn elektronikken, men fordi det gir den rette følelsen. Kall det gjerne racerbil-følelsen, for det er akkurat det det er.
Under panseret knurrer 600 hester, og et lite trykk på gasspedalen er alt som skal til for å sette de i galopp. Responsen i den twinturbomatede, 3,8-liters V6-eren er utrolig. Det samme er lyden under pådrag. Og draget, det er hinsides det meste annet. Det florerer ikke av biler som gjør 0–100 km/t på under tre sekunder der ute. Juke R er én av veldig, veldig få.
Fra en svært så lettkjørt GT-R skal det ikke mer enn et trykk på gassen til for å kjenne at Juke R er helt annerledes. Følelsen forsterkes i første sving. Mer lyd, helt annen respons i både ratt og pedaler og en veldig annerledes kjøreopplevelse er det soleklare førsteinntrykket. Juke R er en racerbil. Den merkeligste racerbilen jeg har kjørt.
Med femten centimeter kortere akselavstand og høyere tyngdepunkt (tipper jeg), sier det seg selv at Juke oppfører annerledes enn GT-R. Den er – på godt og vondt – langt mer involverende og krever virkelig sitt av føreren. Ting skjer raskere her enn i GT-R. Ikke fordi Juke R er raskere, men fordi den korte akselavstanden gjør den langt mer nervøs både ved innbremsing og ved pådrag ut av svingene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det gjelder å holde tunga rett i munnen, stake ut kursen og gi jevn gass. Copilot og instruktør, en profesjonell kvinnelig racingsjåfør som jeg ikke får med meg navnet på i farten, minner meg på det stadig vekk; «dont push the throttle to the floor unless the wheels are in a straight line». Noe sier meg at hun ikke satte pris på sladden vi fikk ut av siste sving.
Å gå fra en lettkjørt GT-R og over i Juke R er både gøy og skuffende. GT-R gjør deg til en bedre sjåfør, mens Juke R kler av deg og får deg til å føle deg liten. I GT-R finner du flyten i første sving, mens du i Juke R aldri finner helt ut av det. Den går som et uvær, bråker som besatt og er styggkul som få, men den kan ikke måle seg med GT-R når det kommer til kjøreegenskaper og trygghetsfølelse.
Uansett føler jeg meg veldig privilegert her jeg sitter bak rattet i verdens eneste Nissan Juke R 2.0, en bil selv ansatte hos Nissan må se langt etter å kjøre.....
Denne saken ble første gang publisert 10/04 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.