Slik minnes vi Lancia Delta Integrale

Lancia Delta Integrale har en merkelig historie. Normalt sett skulle knapt nok noen ha husket bilen i dag. Den dukket opp som et samarbeidsprosjekt mellom Lancia og SAAB i 1979, et litt mer luksuriøst alternativ til VW Golf. Her i Skandinavia sørget det rufsete kvalitets- og rustryktet for at verken SAAB- eller Lancia-versjonen ble noen suksess. Og hadde de ikke vært for en kombinasjon av tragiske tilfeldigheter våren 1986, hadde nok Delta gått i graven som en middelmådig kompaktbil.

I 1986 var det gruppe A-bilene som dominerte rally-VM. De fleste husker Peugeots helsprø 205 Turbo 16 (les sak om Peugeot 205 GTI her), og Lancia var ikke mye dårligere med sin Delta S4. Bilene var spesialbygde racerbiler; karosseri av komposittmaterialer, rørramme, avansert hjuloppheng, firehjulsdrift og turbomotorer på rundt 500–550 hk, avhengig av konkurransested. Ryktene vil ha det til at den finske Lancia-føreren Henri Toivonen under testing på Estoril-banen i Portugal, ikke var langt unna Formel 1-rundetider.

Kritiske røster hadde allerede hevdet at gruppe B-bilene var altfor raske, både for veiene, førerne og den relativt tilfeldige publikumssikkerheten på midten av 80-tallet. I Portugal gikk det galt; en Ford RS 200 kjørte inn i publikum med tre døde og over 30 skadet. På VM-runden på Korsika i begynnelsen av mai var det slutt: Henri Toivonen og kartleser Sergio Cresto kjørte av veien i sin Lancia, bilen tok fyr og begge omkom på stedet. Lancia trakk seg fra rally-VM med umiddelbar virkning, Det internasjonale bilsportforbundet forbød gruppe B-biler fra 1987-sesongen.

Turbo og firehjulsdrift

Noen dager senere ankom en liten gruppe norske motorjournalister til Sardinia og et sterkt preget Lancia-vertskap. Rammen var i utgangspunktet klassisk 80-talls japp og jetsett; fløyet ned med privatjet, booket inn på luksushotellet Cala di Volpe, der Roger Moore hadde kjørt i land sin undervanns-Lotus noen år tidligere i “The spy who loved me”. Det var et vakkert bilde med en trist bakgrunn.

Som en del av faceliften av hele Delta-serien, lanserte nemlig Lancia en helt ny versjon: Delta HF 4WD. Og den bilen var årsaken til Sardinia-turen. En oppsiktsvekkende avansert bil for midten av 80-tallet: En ting var den toliters turbomotoren med 165 hk og 285 Nm. En annen heftige ytelser: 0–100 km/t på 7,8 sekunder og toppfart på 208 km/t. Ikke hverdagskost.

Det tredje og viktigste elementet var 4WD-systemet. Personbiler med 4WD var ganske sjeldne saker i 1986 og med viskosekobling som midtdifferensial, med 56/44 % kraftfordeling foran/bak, samt en Torsen differensial på bakakselen med inntil 70 % sperre var Delta HF 4WD en øyeåpner både teknisk og kjøremessig. Vi freste rundt på smale Costa Smeralda-veier og endte opp mektig imponert, både over veiegenskaper og akselerasjon.

Oppstill rundt gatehjørnene

Det var aldri noen som hadde tenkt på Delta HF 4WD som rallybil. Men forbudet mot gruppe B-biler gjorde at produsentene ikke hadde noe valg. Skulle man konkurrere om rally-VM, måtte man gjøre det med en langt mer produksjonsnær biltype. Plutselig hadde den nye toppmodellen i Delta-familien fått en helt ny misjon.

Vingebilen selv en Porsche ikke kunne temme

Et av de store bilikonene fra 1980-tallet er Ford Sierra RS Cosworth. Vi skjønner hvorfor.

For å gjøre en lang historie kort: Rallybilen som aldri skulle bli rallybil vant 46 VM-runder, tok fabrikkmesterskapet seks år på rad fra 1987–1992 og gjorde Juha Kankkunen (1987 og 1991) og Miki Biasion (1988 og 1989) til doble verdensmestre. Sånt er stort i Italia.

Hvor stort skjønte jeg en vårkveld tidlig på 90-tallet da jeg var i Firenze for å lage sak om den mest eksklusive bilklubben i byen. Et av medlemmene hadde a) veldig mye penger og b) svært gode bekjentskaper hos Abarth, som tilfeldigvis tok seg av mange av rally-Deltaene. Av grunner du må være italiener for å skjønne, hadde han en fabrikksbil i fullrigget Lancia-Martini uniform i garasjen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi skulle kjøre tvers gjennom Firenze til et fotoopptak og mannen insisterte på at en gruppe A rallybil uten skilt var rette transportmiddel. Mine forsiktige protester om Polizia og Carabinieri ble bryskt avfeid. På med hjelm og intercom, stroppet fast i kartleserstolen og hoi hvor det går. Jeg tenkte meg en liten posørtur med smårusing og vinking til publikum, men her var det full blås og oppstill rundt gatehjørnene.

Vi stoppet riktignok på røde lys, mest for å kunne brenne løs alt Deltaen var god for. Og forundret registrerte jeg hvordan jubelen steg i taket hos fotgjengere, syklister og restaurantgjester når den nasjonale stoltheten braket av gårde. Polizia? Carabinieri? Jo, de passet mest på at fotgjengerne ikke skulle komme i veien når vi dundret av gårde.

Evo 1 og Evo 2

Gruppe A-reglementet gjorde det nødvendig å bygge et visst antall gatebiler av modellen man skulle bruke i rally-VM. Hvilket gjorde at Lancia Delta HF 4WD gjennomgikk noen av de mest hyppige modellendringene verden har sett. Allerede i 1987 var det tid for Integrale 8v, i 1989 kom Integrale 16v før de steroid-bulende Evo 1 og Evo 2 dukket opp i 1991 og 1993.

90-tallet var en bekymringsløs høykonjunktur for magasinbransjen i Norge. Ukjent med konkurranse om lesere og annonsører fra internett, langt mindre Facebook og Google. Hvilket også betød at våre overordnede av og til gikk med på prosjekter som i dag i beste fall ville få sendt deg til mental sjekk, om ikke sparken på direkten.

Starten på noe stort

Store ambisjoner, en solid fiasko og en fantastisk bil. Slik var starten på BMWs eventyrlige M-historie.

Et av dem var den glimrende ideen om at Vi Menn burde gå i bresjen og finne ut hvordan det ville være å bruktimportere en fremtidig klassiker. Og selvfølgelig kjøre den et års tid for å se hvordan det ville fungere. Ha-hm.

Forbløffende nok syntes redaktøren det var en god idé. Økonomisjefen var ikke like begeistret da han så det uendelige antallet nuller bak lire-summen han skulle overføre. På telefonbeskjed (fra kiosk må vite, mobilen var ikke oppfunnet ennå) fra tomannsteamet som skulle tråle Nord-Italia etter en pent brukt Lancia Delta Integrale 16v.