Bedre, men ikke best

Den umiddelbare følelsen idet vi setter oss inn i Mazda 6 lover godt. Sittestillingen er perfekt, med alle nødvendige justeringsmuligheter. Det inntrykket står seg også etter lange dagsetapper.

De fleste synes interiøret ser moderne og greit ut. Selv voksne utstår langturer i baksetet, og bagasjerommet på sedanen holder god standard for klassen. Skal du ha noe større, er stasjonsvogn alternativet.

Lovnadene den gode sittestillingen gir, innfris på veien. Direkte styring og god følelse med underlaget appellerer til oss som liker å kjøre bil. Styreresponsen er kvass, og bilen føles lett og nett. Men i begrepet "v elkjørende" må vi inkludere mer enn livlige svingegenskaper.

Problemet er nemlig at når nok er på vei til å bli mer enn nok, for eksempel i en dobbelt unnamanøver, kommer Mazda'en kraftig med hekken. Da skal du ha litt erfaring i å styre kontra for å berge situasjonen. Det hadde vært greit i en sportsbil, men i en vanlig familiebil blir det feil. Her burde en tryggere og mer understyrt karakter vært prioritert.

Velg 1,8

Men selv med svært livlige kjøreegenskaper, er det lite å utsette på komforten. Fjæring og demping er harmonisk og mykt satt opp, og spesielt de større ujevnhetene takler bilen overbevisende. Bare over de små og kvasse merker vi at Mazda tross alt har spart inn litt i understellet. Da slamrer og slår det mer enn vi setter pris på.

Mazdas toliter med 141 hk bråker mer, den drikker mer og ikke minst koster den mer enn 1,8-literen med 120 hk. Vi har derfor tidligere sagt at 1,8 er vår favoritt i Mazda 6. Toliteren gir så lite ekstra kraft at det ikke oppveier ulempene. Men vi har for øvrig alltid ønsket oss mer krefter i Mazda 6 - bilen fortjener det virkelig.

2,3-literen brummer med den karakteristiske lyden av en volumstor firer. 166 hk finner veien ned i bakken, men den helt store opplevelsen av kraftoverskudd uteblir. Noe av den manglende opplevelsen skyldes motorens turtallskrevende karakter. Og når vi studerer testdataene etter våre målinger og sammenlikner disse med konkurrentenes prestasjoner, ser vi tydelig at den ikke henger helt med.

Fin pakke, men

Likevel kjennes det godt å kjøre Mazda 6 med 2,3-literen. Bilen har i utgangspunktet godt med utstyr for komfort og sikkerhet, og som stasjonsvogn i Sport-variant - den eneste varianten som er tilgjengelig med denne motoren - har den blant annet xenonlys, skinnseter og 17-tommere innbakt i prisen.

Mazda 6 er dessuten rommelig. Den har god plass både foran og bak, og selv om bagasjerommet ikke er blant de aller største i denne klassen, er det fullt akseptabelt. Som i tolitersversjonen har bilen også elektronisk antispinn og antiskrens som standard.

På veien oppleves Sport-varianten komfortabel, men med et noe mer sportslig tilsnitt enn de øvrige modellene. Styringen er svært presis. Det blir nesten for mye av det gode med 17-tommers dekk på våre piggslitte veier.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dessverre koster det mye her til lands å kjøpe en motor med volum og hestekraftantall over snittet. Med 2,3-literen starter prisen på et nivå der også en god del andre biler begynner å komme i søkelyset.

Og når denne bilen i tillegg ikke føles så sprek som det tallene kanskje skulle tilsi, kan vi ikke utpeke Mazda 6 2,3 til noen konge på en eller annen haug. Alt ved bilen fungerer godt, og det er en fin pakke Mazda har satt sammen, men vi ser fortsatt etter det lille ekstra.

Les mer

Bruktbilguide: Mazda 6 2002-2007

Langtest: Mazda 6 1,8 stasjonsvogn 2002

Test: Mazda 6 1,8 sedan 2002

Test: Mazda 6 2,0 diesel 2005

Test: Mazda 6 MPS 2006

Flere bruktbiler i samme klasse:

Bruktbilguide: Toyota Avensis 2003-2008

Bruktbilguide: VW Passat 2001-2005