I fjor registrerte fotoboksene totalt 176 693 overtredelser. 98 691 bøter ble vedtatt. Etter årets seks første måneder har fotoboksene registrert 98 336 overtredelser, hvorav 50 345 forenklede forelegg er vedtatt.

Fortsetter denne trenden vil flere sjåfører bli tatt i 2013 enn i 2012. Men det skyldes ikke at vi kjører mer grisete.

- Overtredelsesprosenten faller, noe som betyr at nordmenn kjører bedre og penere enn før. Men fotoboksene er oftere aktive og kontrollerer flere enn tidligere, sier politiinspektør Kjell Arne Hestad ved politiets ATK-senter i Farstad.

Ved utgangen av juni hadde fotoboksene kontrollert over 92 millioner passeringer, mot litt over 142 millioner passeringer i hele fjor.

Reduserer ulykkesrisiko kraftig

Fotoboksene ligger dermed an til å dra inn flere kroner i bøter i år enn i fjor. Etter årets seks første måneder har fotoboksene samlet dratt inn over 112 millioner kroner mot 220 millioner kroner i hele fjor. Det er imidlertid langt bak toppåret 2006 da staten håvet inn i overkant av 400 millioner på fotoboksene.

- Vi vet at mange ikke er glade i fotoboksene, men det er viktig å få frem at ulykkesrisikoen reduseres med rundt 40 prosent der det finnes fotobokser, sier Hestad.

- Fotoboksene er dermed det enkelttiltaket som har størst effekt i arbeidet med å få ned farten og reduserer risikoen for ulykker, forteller Hestad.

=

OFTERE PÅ: Fotoboksene er oftere aktive og kontrollerer flere enn tidligere. FOTO: Martin Jansen

Nesten 40 prosent henlegges

Fersk halvårsstatistikk fra politiets ATK-senter viser at 38,34 prosent av sakene som omhandler bilister som har kjørt for fort forbi en fotoboks, blir henlagt. Taller er høyt, men ikke dramatisk ifølge Hestad

- Systemet gjør ikke forskjell på vanlige kjøretøyer og utrykningskjøretøyer. Rundt 20 000 av de henlagte sakene er knyttet til utrykningskjøretøyer på oppdrag, sier Hestad.

I tillegg kommer teknisk trøbbel, klimatiske forhold som gjør bildebevisene ubrukelige, sjåfører som gjør seg uidentifiserbare, samt ikke-skandinaviske kjøretøyer der politiet ikke kan forfølge saken.

- Vi forfølger tilfeller der det åpenbart er snakk om gjengangere som gir blaffen. Mer effektiv saksbehandling og etterforskning skal bidra til at tallet på henlagte saker skal ned, sier Hestad.

Tabellen viser ATK-statistikk siden 2009 + toppåret 2006

Anmeldt

Overtredelser

Forenklede forelegg

Beslag*

Bot (kr)

Antall kontroll

Henlagt %

Overtred %**

2006

8870

267 532

160 638

1839

401 374 300

115 362 105

29,66

0,21

2009

5842

224 023

125 861

954

286 873 000

139 612 887

35,95

0,15

2010

5353

219 140

124 269

906

285 161 900

154 826 397

34,72

0,13

2011

4756

191 902

108 415

788

233 747 600

129 962 738

33,45

0,13

2012

4551

176 693

98 691

807

219 112 500

142 501 114

33,31

0,11

2013*

1238

98 336

50 345

442

112 719 100

92 497 778

38,34

0,09

* Førerkortbeslag

** Ovetredelsesprosenten

8 av 10 kjører konsekvent for fort

Undersøkelser som Statens vegvesen har gjennomført viser at mange har et avslappet forhold til fartsgrenser. Over 8 av 10 sier at de av og til eller ofte kjører 5-10 km/t for fort i 80-sone, mens 40 prosent av alle bilister oppgir at de av og til kjører 15 km/t over fartsgrensen.

-Folk ser på seg selv som ansvarlige bilister som kjører forsvarlig, men bryter likevel fartsgrensen med vitende og vilje, og øker da risikoen for både seg selv og andre. Fartsgrensen har bare to sider - enten følger du den eller du bryter den, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

For høy fart er en medvirkende årsak i 28 prosent av alle dødsulykker på norske veier, ifølge Statens vegvesen

- Det er ikke bare svært høy fart som tar liv. Selv moderate fartsoverskridelser kan få alvorlige konsekvenser, sier Moe Gustavsen.

Økes farten fra 80 til 93 km/t når fartsgrensen er 80, dobles risikoen for å bli drept i en ulykke, ifølge vegvesenet

-Hver fjerde som dør i trafikken kunne ha berget livet dersom alle hadde holdt fartsgrensene, hevder Moe Gustavsen.

Effektiv snittmåling

Brukt av fotoboks for å kontrollere farten ble for første gang introdusert i Norge på E18 gjennom Telemark i juni 1988, og frem til 2009 fantes det kun såkalte punkt-ATK.

Men i 2009 ble norske bilister introdusert for gjennomsnittsmåling av fart, ved hjelp av såkalt streknings-ATK. To kameraer måler snittfarten på en gitt strekning i stedet for på ett punkt som punkt-ATK-en. Den første strekningen med gjennomsnittsmåling kom på E18 ved Bakkevann i Telemark i juni 2009.

Streknings-ATK-ene har vist seg som et mer effektivt middel i arbeidet med å få ned farten enn sin punktvise slektninger.

Det finnes cirka 380 fotobokser i Norge, og de 16 strekningene med gjennomsnittsmåling som finnes per dags dato, har alene registrert nesten 10 000 fartsovertredelser (14 398 i hele fjor) og dratt inn over seks millioner kroner i bøter i løpet av seks måneder.

Forskjellen på punkt-ATK og streknings-ATK

Det finnes to typer ATK (automatisk trafikkontroll) i Norge. Punkt-ATK og streknings-ATK.

Med punkt-ATK måles farten ved én fotoboks. Føreren blir bøtelagt hvis farten i dette punktet er for høy.

Med streknings-ATK måles gjennomsnittsfarten mellom to fotobokser på en strekning. Føreren blir bøtelagt hvis gjennomsnittsfarten mellom de to punktene er for høy. Ellers blir føreren ikke bøtelagt, uansett hvor høy farten er ved fotoboksene. Oppgaven med å sammenligne skiltnumrene og regne ut farten er over i løpet av noen sekunder.

Det benyttes en nyutviklet teknikk med infrarød blits for å ta bildene. Har du kjørt for fort, lyser et gult lys som står plassert litt etter den siste boksen. Det gule lyset har ingen funksjon ut over å varsle at du er tatt.

De aller fleste fotoboksene er nå utstyrt med digitale kameraer som i teorien kan stå på 24-timer i døgnet.

=

STREKNINGS-ATK: Det blir stadig flere strekninger med snittmåling av fart ved hjelp av fotobokser, som her på riksvei 7 mellom Bromma og Nesbyen i Hallingdal. Streknings-ATK-ene har vist seg langt mer effektive enn punkt-ATK-ene. FOTO: Martin Jansen

Her er det gjennomsnittsmåling av fart

Fylke

Vei

Strekning

Ant km

Fartsgrense

Retning

Ant kameraer

Akershus

Rv 23

Oslofjordtunnelen

7,3

70

Begge

4

Hedmark

Rv 3

Barkald-Alvdal

9,5

80

Begge

4

Hedmark

Rv 25

Elverum-Trysil

10,5

80

Begge

4

Oppland

E6

Otta-Dombås

5,0

80

Begge

4

Oppland

Rv 4

Harestua N-Grua S

3,9

80

Begge

4

Østfold

Fv 108

Hvalertunnelen

4,0

80

Begge

5

Østfold

Fv 120

Nore-Rødsund

2,6

80

Begge

4

Telemark

E18

Bråtevassdalen

8,2

80

Retn øst

2

Buskerud

Rv 7

Bromma-Nesbyen

7,7

80

Begge

4

Buskerud

E16

Hallingby-Ringmoen

10,5

80

Begge

4

Vest-Agder

Rv 457

Flekkerøytunnelen

2

70

Begge

4

Rogaland

E39

Byfjordtunnelen

2,6

80

Retn nord

2

Sogn og Fjordane

E16

Lærdalstunnelen

19,5

80

Begge

4

Trøndelag

E6

Helltunnelen

4,2

80

Én retn*

2

Møre og Romsdal

Fv 653

Eiksundtunnelen

7,8

80

Begge

5

Troms

E8

Tromsøysundtunnelen

2

80

Begge

4

* Fra Trondheim mot Stjørdal

I tillegg vurderes flere strekninger i Hedmark og Oppland, men politi og Vegvesenet må bli enige om plassering først. Det jobbes også med strekninger i Nordland.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!