Annonse

Det meste som omhandler bilhold er som oftest mye dyrere og mer byråkrtaisk i Norge enni Sverige.

Først og fremst koster biler langt mer i Norge enn i Sverige, også sett i forhold til lønnsnivå. Årsaken er at vi har et avgiftsnivå i Norge, som slår ekstremt ut på nybilprisene.

Men også ting som omregistrering og årsavgift slår i det store og hele ekstremt fordelaktig ut for svenskene, som holder lave priser og har smidige systemer for bileierne (du trenger f. eks. ikke å avskilte en bil fysisk, så ingen skilt klippes av en bil i Sverige).

Nå har vi sett på en annen bilrelatert ting. Førerkortet. Hvor komplisert og dyrt er det å ta førerkortet for personbil i Norge kontra i Sverige?

Konklusjonen er ikke uventet at det koster mer. Betydelig mer. Mens snittprisen på førerkort for personbil i Norge etter hva vi erfarer ligger på cirka 30 000 kroner, er den i Sverige på rundt 17 000 norske kroner.

Årsaken er høyere timepriser i Norge, samt kanskje verdens mest omfattende opplæringssystem, med en stor del obligatoriske timer.

Noe vi vel saktens kan akseptere, hvis det gir seg utslag i signifikant færre ungdomsulykker på veiene enn i Sverige. For det er nemlig poenget med kjøreopplæringen. Å formidle den innsikt økt erfaring gir om sikker bilkjøring til nye bilførere på en slik måte at den høye ulykkesrisikoen reduseres.

KJØRETIMER: Antallet timer med kjørelærer virker selvsagt sterkt inn på sluttprisen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no=

KJØRETIMER: Antallet timer med kjørelærer virker selvsagt sterkt inn på sluttprisen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

=

Mer omfattende kjøreopplæring

Sikker bilkjøring kommer gjerne med mer erfaring, som gir bedre ferdigheter og risikoforståelse. Derfor har da også unge og uerfarne bilførere en mye større ulykkesrisiko enn gjennomsnittet.

I følge Transportøkonomisk Institutt var risikogapet mellom disse to gruppene svært stort tidligere. Rundt 1980 var risikoen for førere på 18-19 år seks-syv ganger større enn snittet. I begynnelsen av 90-årene var risikoen for denne aldersgruppen 3-4 ganger høyere enn gjennomsnittet.

Nye tall for dette vil være klare i mars, men en TØI-rapport fra 2009 fastslår at de yngste (18-19 år) har fire ganger så stor risiko for personskade som gjennomsnittet av personbilførere. Stemmer dette, er bilkjøring for de yngste bilførerne like risikabelt i dag som for tyve år siden.

Det kan tyde på at en forbedret kjøreopplæring har hjulpet betraktelig de første årene dette ble tatt tak i, men at effekten har vært liten i den senere tid - hvis vi kun ser på ulykkesstatistikken.

Obligatorisk formell opplæring av nye bilførere - med mørkekjøring og glattkjøring - ble innført i Norge i 1979. Og i 1989 fikk vi den såkalte Trafikksikkerhetspakken, med obligatorisk landeveiskjøring.

Den ble imidlertid snart fjernet igjen. En ny og på mange måter mer liberal ordning ble innført, der kravene til den formelle opplæringen ble sterkt redusert. Det ble færre obligatoriske timer og færre begrensninger på for eksempel privat øvelseskjøring.

17 timer obligatorisk

Men det varte bare frem til 2003. Da kom ordningen med et sytten timer langt trafikalt grunnkurs for 16-åringer, som ikke får øvelseskjøre før dette kurset er tatt. I 2005 ble kurset - med enkelte unntak - obligatorisk for alle som vil ta førerkortet, uansett alder. Dermed har vi i dag et opplæringssystem som Autoriserte Trafikkskolers Landsforening mener er en av verdens mest omfattende. Og helt sikkert en av verdens dyreste. Men er det det beste?

Det vites ikke. Men vites snart. Systemet skal nemlig evalueres i år.

TEORI: I dag må elevene gjennom et omfattende teorikurs. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no=

TEORI: I dag må elevene gjennom et omfattende teorikurs. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Forvirrende statistikk

Likevel kan vi få et inntrykk av førerkortopplæringens kvalitet ved å se på ulykkestallene for aldersgruppen 18-24 år, for Norge og Sverige.

La oss se på tallene for 2010:

2010

Antall drepte 18-24 år

Antall hardt skadde 18-24 år

Norge

42

141

Sverige

46

602

Tallene for lettere skadde er 1549 for Norge og 4305 for Sverige, men her kan det være feilmarginer inne, i forhold til rapporteringsmetodene. Blant annet er det en stor underrapportering av slike ulykker, både i Norge og Sverige, siden mye ikke meldes til politiet.

Sverige har grovt sett dobbelt så mange ferdende i trafikken som Norge, og for å sammenligne direkte må altså de svenske tallene halveres. Når vi så sammenlikner, er det vi blir en smule forvirret. I forhold til antallet drepte i aldersgruppen 18-24, har svenskene en soleklart bedre statistikk. Men bildet snus på hodet hva hardt skadde gjelder.

Ikke samme rånekultur

Vi har forelagt tallene for trafikkforsker Torkel Bjørnskau hos Transportøkonomisk Institutt.

- Det er alltid vanskelig å sammenligne skadetall. Det kan for eksempel være forskjeller i innrapporteringsprosedyrer og definisjoner. Og i Sverige er det ikke like vanlig som i Norge at de unge har biler, og de har heller ikke den samme rånekulturen som vi har. Men tallene her er likevel merkelige.

Kai A. Fegri hos Autoriserte Trafikkskolers Landsforening er enig i at tallene er forvirrende.

- Men det kan jo ha noe med midtdelere og veibeskaffenhet å gjøre, at det relativt sett omkommer færre i Sverige.

Ser på vi det totale antallet trafikkdrepte i 2010, er tallet 208 for Norge og 283 for Sverige. Men her spiller jo, som Fegri er inne på, andre faktorer enn førerkort-opplæring inn.

De norske tallene for 2011 er dessuten betydelig bedre enn for 2010. Antallet drepte totalt gikk ned fra 208 til 171. Ser vi igjen på aldersgruppen 18-24 år, ble 132 hardt skadd i 2011 - en liten nedgang. Tallene for Sverige er ikke offisielle før i april, men såpass kan man allerede si, at i 2011 fikk Sverige en økning i antall drepte og skadde i veitrafikken i forhold til året før.

Konklusjonen blir dermed at det faktisk er vanskelig å konkludere. Men en fristende konklusjon kan være at vi totalt sett har en svært god ulykkesstatistikk i Norge, og bedre enn i Sverige, når vi ser på antallet hardt skadde. Men at bedre svenske veier, samt en nyere svensk bilpark, gjør at færre liv likevel går tapt der.

Det som er helt sikkert, er at det er svært dyrt å ta førerkortet i Norge. Kanskje det dyreste bilsertifikatet i verden.

ULYKKER: Unge og ferske bilførere er spesielt ulykkesbelastet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no=

ULYKKER: Unge og ferske bilførere er spesielt ulykkesbelastet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Veien til førerkortet

Norge

Sverige

Trinn 1: Trafikalt Grunnkurs

Kurset du må fullføre før du kan begynne den praktiske opplæringen. Hovedsaklig rettet mot risikoforståelse og trafikksystemet, og skal bidra til å gi en grunnleggende forståelse for bilkjøring. Kurset er på 17 timer og er obligatorisk.

Trinn 2. Grunnleggende Opplæring

Lære å beherske bilen rent kjøreteknisk, uten at du trenger å konsentrere deg om andre trafikanter. Lære å kjøre økonomisk og mest mulig miljøvennlig. Skaffe deg kunnskap om kjøretøyet. Dette må til for at du skal lære de kjøretekniske ferdighetene effektivt og med god forståelse. Du skal også lære deg å ta ansvar for kontroll og tilsyn med bilen. Trinnet avsluttes med en obligatorisk veiledningstime sammen med trafikklæreren.

Trinn 3. Trafikal del

Lære å beherske kjøring i variert trafikk. Tilegne deg kunnskap om bestemmelser i vegtrafikkloven som regulerer kjøringen. Når du fullfører trinnet, skal ferdighetene dine være så gode at du kan kjøre selvstendig. I klasse B er sikkerhetskurs på bane obligatorisk. Trinnet avsluttes med en obligatorisk veiledningstime sammen med trafikklæreren.

Trinn 4. Avsluttende Opplæring

Målene er på dette siste trinnet er særlig innrettet mot risikoforståelse, kunnskap om regler og innsikt i trafikken som system. Disse temaene skal utdypes gjennom hele opplæringen, selv om de vektlegges spesielt i det første og siste trinnet. Sikkerhetskurs på veg er obligatorisk i klasse B.

Teoretisk og praktisk prøve

Introduksjonskurs: Tre timers kurs for elev og den som skal øvelseskjøre med elev.

Øvelseskjøring - mengdetrening. Trening med kjørelærer og den som ellers øvelseskjører med elev (f. eks. forelder). Mye øvelseskjøring privat reduserer gjerne kostnad ved at du trenger mindre kjøring med lærer.

Teori

Risiko i trafikken (rus, trøtthet, fart etc)

Teori og oppkjøring

Gjennomsnittlig antall kjøretimer: 20-25

Kort sagt kan vi si at den svenske modellen har langt færre obligatoriske timer, og gir mye større frihet for eleven. Blant annet er det mulig å kjøre opp som privatist, samt at eleven i mye større grad kan påvirke prisen ved å øve mye privat. Elevene kan også, i langt større grad enn i Norge, selv bestemme hva de vil øve på med kjørelæreren.

- Opplæringsmodellen i Sverige har store likheter med vår gamle modell, før 2005.Om vår nye opplæringsmodell har en bedre effekt på ulykkesstatistikken enn den gamle, er vanskelig å si. Men den er utvilsomt et godt verktøy for trafikkskolebransjen, og det er opp til den å nyttiggjøre seg dette verktøyet, hevder skadeforebygger Bjørge Jostein Tangen hos Gjensidige.

Snittkostnad førerkort i Norden (cirka-priser):

Norge

30 000 kroner

Sverige

17 000 kroner

Finland

12 500 kroner

Danmark

13 000-15 000 kroner

En rask sjekk viser at en vanlig pris for førerkort klasse B i vestlige europeiske land ligger på 10 000-15 000 kroner. I USA er det å ta førerkort ekstremt billig. Nå skal en huske på at Norge også har et høyt inntektsnivå og kostnadsnivå generelt, men hovedårsaken til den høye prisen er et rigid opplæringssystem med mange obligatoriske timer.

* I Norge er det vanskelig å komme under cirka 17 000 kroner, men de færreste klarer seg med det. Mange må også langt over 30 000 kroner før førerkortet er på plass. Det avhenger selvsagt av mange faktorer - antall kjøretimer, oppkjøringer, timepris hos kjøreskolen og hvor i landet du tar lappen.

* Det er mulig å ta intensivkurs som kan gi deg førerkortet på 1-3 uker.

* Du kan selv velge hvor du vil kjøre opp. Mange unngår storbyene, og velger oppkjøring på bygda.

* For å ta sertifikatet i et EU-land må du ha hatt bostedsadresse der i minst seks måneder.

young woman sits in the car and shows ok sign=

LANG VEI: Mange unge i Norge har en lang vei å kjøre før de endelig kan oppleve friheten med å kjøre egen bil. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Martin Jensen, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!