Det er ikke rart at bensinmotoren tapte i Norge. Den sto i praksis på stedet hvil, ute av stand til å henge med da de moderne dieselmotorene dukket opp på midten av 1990-tallet.

Etter tusenårsskiftet kom diesel som en flodbølge, med høyttrykksinnsprøytning, turbo og et dreiemoment man tidligere bare drømte om. Dieselmaskinene formelig brøytet de gamle bensinmotorene på 1,8 og 2,0 liter ut i grøfta.

Det som nær ble nådestøtet i Norge, var avgiftsomleggingen fra årsskiftet 2006/2007. Bensinmotoren ble for tørst og spydde ut for mye CO2 i store biler, familiebiler, SUV-er og langt på vei også i kompaktbilene.

Derfor ble bil med bensinmotor for dyrt også i innkjøp. Bare i småbilklassen fikk bensin fortsatt dominere.

Nå prøver bensinmotoren å slå tilbake. En rekke merker har kommet eller er i ferd med å komme med bensinturboer på mellom 1,2 og 1,6 liter. Grovt forenklet er teknikken rappet fra moderne dieselmotorer, med turbo og direkte innsprøytning under høyt trykk.

I øyeblikket ligger fem motorprodusenter først i løypa; VW-konsernet, PSA (Peugeot/Citroën), Fiat, Ford og Renault/Nissan, men motorene finner veien til langt flere merker som er i salg i Norge:

  • VWs 1,2- og 1,4-liters bensinturboer finnes i alt fra småtassene Audi A1 og VW Polo til store Skoda Superb, og i det meste mellom ytterpunktene.
  • PSA leverer sin 1,6-liters bensinturbo til BMW (Mini).
  • Fords 1,6 turbo brukes også i Volvo-modeller.
  • Fiats 1,4-litersturbo finnes også i modeller fra Alfa Romeo og Opel.
  • Renault/Nissans turbomotor på 1,6 liter er fersk, men vil komme i en rekke modeller fra de to merkene.

img

Hvorfor bensin?

Basert på de mange bilene vi har kjørt med små bensinturbomotorer, er en viktig del av svaret komfort - i nær sagt alle betydninger av ordet. En herlig fleksibilitet gir veldig fin kjørbarhet. Bensinturbomotorene har krefter fra svært lave turtall, noe som gjør at du slipper å gire støtt og stadig.

Samtidig ligger rødmerkingen på turtelleren rundt 2000 omdreininger over det dieselmotorer flest kan by på. Det er herlig de gangene du trenger - eller har lyst til - å dra på. I mange tilfeller er også ytelsene bedre med bensin- enn med sammenlignbar dieselmotor (se sammenligningene).

I tillegg har bensinturboene åpenbare fordeler når det gjelder støy og vibrasjoner. Går du direkte fra en bensinturbo- til en dieselbil i samme prisklasse, er det fort gjort å tenke traktor om dieselbilen.

Krymping

Samtidig er hele tanken bak downsizingen redusert forbruk, uten at det går ut over ytelsene. Flere av de gjerrigste bilene med bensinturbo har et oppgitt forbruk på ned mot 0,5 l/mil. Selv den digre Skoda Superb stasjonsvogn har et oppgitt EU-forbruk på under 0,7 l/mil.

Grovt sagt ligger det oppgitte ekstraforbruket sammenlignet med dieselmotor på rundt 0,1 l/mil for de små og 0,15 l/mil for de store.

I den virkelige verden, i vår 20 mil lange testrunde, blir denne forskjellen i hovedsak bekreftet. De viktigste avvikene er faktisk i positiv retning for bensinmotorene.

Den gjerrigste bensinturboen vi har forbrukstestet, er Audi A3 1,2 TFSI med 105 hk. Den fikk et gjennomsnittsforbruk på 0,52 l/mil i testløypa. I våre akselerasjonstester er den raskere enn den like effektsterke A3 1,6 TDI, som til sammenligning brukte 0,49 l/mil.

Størst forskjell i forbruk mellom diesel og bensin er det generelt når en bensinturbo settes inn i en bil som er stor og tung og/eller har stor luftmotstand. Da havner en fort på et gjennomsnittsforbruk på 0,7 l/mil eller mer i testrunden, mens sammenlignbare dieselbiler gjerne ligger under 0,6 l/mil.

Vi ser også at forbruket med bensinturbo øker mer ved bykjøring og uøkonomisk kjøring enn med en tilsvarende bil med dieselmotor.

img

Hva lønner seg?

Økonomi er og blir en viktig faktor når nordmenn skal kjøpe bil. Som vi har beskrevet, må du regne med å besøke bensinstasjonen litt hyppigere med bensinturbo, men et par tusenlapper ekstra med normal kjørelengde er (dessverre) småpenger i et totalregnskap for bil.

Viktigere er pris som ny, og ikke minst som brukt. Som ny ser vi at for eksempel Skoda noen ganger har bensinturbo som det billigste alternativet for en modellserie (gjelder til dels også konsernbrødrene VW og Audi).

For Octavia snakker vi om 1,2 TSI-motoren med 105 hk, som altså gjør en ordentlig god jobb i slektningen Audi A3. Den sterkere Octavia 1,4 TSI med 122 hk koster omtrent det samme som 1,6 TDI. Vi har kjørt begge, og spør du oss, er det ingen tvil om at bensinturboen er best.

Andre merker velger å la bensinturboen bli et sportslig alternativ i enkelte modellserier. Den nye Ford Focus 1,6 turbo med 150 hk koster fra 290 900 kroner. Det er 34 000 kroner mer enn Ford Focus 1,6 TDCI med 115 hk, men så er også ytelsene i en annen klasse.

Bruktverdi kan bli det som avgjør den nye generasjonen bensinturbobilers suksess i Norge. Per i dag er det for tidlig å være skråsikker ettersom de nye bensinturboene er et relativt nytt fenomen, men statistikk fra Leaseplan (med 37 000 leasingbiler som statistisk grunnlag) viser at bensinbiler generelt faller mer i pris enn dieselbiler. For de få eksemplarene vi finner på bruktmarkedet, ser det ut til å stemme.

Markedet bestemmer, men det har ikke alltid rett. Bensinturboene fortjener bedre.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!