KLASSISK ROSE: En typisk steinsprut-rose etter at en liten stein har forlatt dekket på bilen foran. FOTO: Hurtigruta Carglass=

KLASSISK ROSE: En typisk steinsprut-rose etter at en liten stein har forlatt dekket på bilen foran. FOTO: Hurtigruta Carglass

Fakta om steinsprutskader

* I gamle dager var glassene på bilruter tykkere, og som oftest oppsto en type steinsprutskade man kunne leve med i mange år uten å gjøre noe, så lenge skaden ikke var i synsfeltet. I dag får man oftere en type glassrose som kalles "Star", og som en langt verre å hanskes med.

* Forskere hevder at en steinsprutskade på en frontrute før eller siden vil føre til en sprekkdannelse. Så rådet er - reparer den så fort som mulig.

* Skadene blir større på laminerte ruter når det er høye temperaturer. Så samme stein i samme hastighet vil lage en fire ganger større skade på frontruten din om sommeren enn om vinteren.

* Forskning har vist at en rute svekkes med en steinsprutskade. Den kan bli opp til 70 % svakere , og med det langt dårligere til å tåle store temperatursvingninger og stress fra kjøring over fartsdempere, hull og humper. Derfor har mange opplevd at en rose plutselig har blitt en sprekk når de har startet bilen i sterk kulde og blåst varmluft fra klimaanlegget på ruta. Eller motsatt vei - når de har brukt kaldluft på ruta under kjøring i sterk varme.

* Men som regel kjøres biler på vanlig måte, uten spesielt dårlig vei, og med moderate temperatursvingninger. Likevel kan - etter noen måneder - en liten rose fra en steinsprutskade plutselig bli en diger sprekk. Årsaken? Materialtretthet. Faktoren som første gang ble oppdaget da et tog mellom Versialles og Paris sporet av i 1842, og man fant at årsaken var at en aksel knakk på grunn av stress i metallet.

Dette skjer hele tiden, hver dag: En liten stein fanges opp av dekket til en bil, spyttes ut og suser inn i frontruta til bilen bak. Eller rettere sagt - som regel kastes steinen opp i lufta, og så kjører en bil bak inn i den.

Dette har også hendt undertegnede flere ganger, og senest for kort tid siden - to uker etter at en ny bil var kvittert ut og tatt i bruk. På Ring 3 i Oslo satt en stein midt i ruta, med en centimeterlang glassrose som resultat.

Irriterende! Men egentlig ikke overraskende. Det heter seg jo at det ikke er et spørsmål om du får en stein i frontruta, men når du får den.

Ingen egenandel

Som så mange andre, hadde jeg ikke full oversikt over hva min bilforsikring dekket. Men en telefon til mitt forsikringsselskap fastslo at jeg kunne reparere steinsprutskaden uten å betale egenandel. En fordel man vanligvis har med kasko eller delkasko i de fleste forsikringsselskaper, også uten at du taper bonus.

Årsaken er at forsikringsselskapene, av hensyn til egne utgifter, ønsker at slike skader skal tas før de utvikler seg til det verre. For blir skaden værende på frontruta ender det nesten alltid med en sprekk, slik at hele ruta må skiftes. Da er egenandelen ofte rundt 2000 kroner for kunden som har delkasko eller kasko, men utgiften for forsikringsselskapet er uansett betydelig større enn når en liten rose i frontruta repareres.

Har du bare ansvarsforsikring, koster en enkel reparasjon av en steinsprut-rose likevel ikke mer enn rundt 500 kroner pluss moms. Skifte av en rute kan variere sterkt i pris - gjerne mellom 4000 og 10 000 kroner, ruta inkludert.

Så også for deg som betaler selv, lønner det seg å ta en liten skade før den blir stor.

Glem forsikringsselskapet

Uka etter troppet jeg opp hos Hurtigruta Carglass' avdeling på Storo. Her har de avtale med mitt forsikringsselskap, og sikkert også med flere. Alle forsikringsselskap vi har sjekket har nemlig slike avtaler, noe som gjør at du bare kan komme med bilen, uten å kontakte ditt selskaps skadeavdeling i forkant.

Du må bare vite om du har en motorvognforsikring som dekker slike skader, og så har det enkelte forsikringsselskapet en oversikt på nettsidene sine over hvilke samarbeidspartnere de har innen faget glassreparasjon.

Teknisk sjef Åge Tangen møter meg. Med seg har han et bord på hjul, inneholdende diverse verktøy som skal brukes ved reparasjonen.

Han starter med å måle rutetemperaturen. 21,9 grader.

- Det gjør vi fordi ruten lettere vil få en sprekk hvis den er over 29 grader, forklarer Tangen.

Deretter stikker han en syl borti, for å redusere eventuell spenning i glasset. Så bruker han en liten børste for å rengjøre såret, og fester et lite speil på innsiden av ruta, under skaden. Sammenligningen med tannlegen er lett å trekke.

Plast i hullet

Og også her skal hullet fylles.

- Vi bruker en tyntflytende plast som kalles resin, som vi fyller i skaden ved hjelp av vakuum og trykk. Du kan sammenlikne det med en sykkelpumpe - vakuum for å suge ut luft og gasser, trykk for å presse inn plasten, forklarer Tangen.

Plasten har en egenskap som gjør at den presser seg inn i alle sprekker, og mer eller mindre gjør skaden usynlig. Men helt borte blir den aldri.

- Det hender ofte at kunden ikke finner den igjen, men det vil alltid bli en lysbrytning der. Derfor anbefaler vi ikke den typen reparasjon hvis rosen er midt i synsfeltet, sier Tangen.

Etter at resinen er fylt i, og skaden åpenbart er mer eller mindre usynlig, herdes den i 2-3 minutter ved hjelp av UV-stråling. Mens vi venter rengjøres alle ruter, og bilen støvsuges innvendig.

- Dette gjør vi med alle biler. Vi vil at kundene på alle måter skal ha en positiv opplevelse hos oss, forklarer Åge Tangen - og vi tenker at dette sikkert også skyldes den harde konkurransen som åpenbart finnes, med flere store kjeder som slåss om å reparere en stadig økende andel skadede bilruter.

Så er jobben gjort. På cirka 30 minutter.

Kjapt ruteskift

Litt lenger tid tar det hvis skaden er såpass omfattende at hele frontruten må skiftes. Det kan være at rosa i glasset er så omfattende at faren for en sprekkdannelse ved reperasjon er særdeles stor, eller at skaden ligger i synsfeltet og er over en centimeter bred. Da sier loven at ruta skal skiftes, uansett.

En reparasjon av en skade i synsfeltet anbefales uansett ikke, siden det vil kunne bli lysbrytninger der, noe som jo forringer den optiske kvaliteten.

Marius Bakkelund og Fred Espeland samarbeider om å skjære ut frontruten på en Mercedes-Benz CLS. Teknikken er like enkel som den er genial.

En vaier legges på utkanten av limet som holder ruta fast til karosseriet, og så spoles den inn slik at den skjærer seg gjennom limet - nærmest som en osteskjærer.

- Dette er en skånsom metode, både for de som utfører arbeidet og for bilens interiør. Her er det ingenting som blir skadet, sier Åge Tangen.

En times tid etter at arbeidet starter, er ruta ute og en ny limt på. Etter en times herding kan eieren hente bilen. Sjelden trenger ruteverkstedet å ha den lenger enn i tre timer.

HERDES: Reparasjonen avsluttes med at plasten herdes i ett minutts tid. FOTO: Geir Svardal=

HERDES: Åge Tangen avslutter reparasjonen med å herde plasten med UV-stråler i noen minutter. FOTO: Geir Svardal

Økende antall skader

Antallet glasskader for motorvogn har vært sterkt økende de senere år, viser statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon. I 2006, for eksempel, utbetalte forsikringsselskapene 626 millioner kroner i forbindelse med slike skader. I 2010 var tallet 1,2 milliarder kroner. Det er nesten en dobling!

Antallet skader som ble rapportert inn i 2010, var 218 247. Det er en økning på 3,4 prosent i forhold til året før, og 8,4 prosent mer enn i 2008.

Det er allment anerkjent i bransjen at den økende bruken av piggfrie vinterdekk har en del av skylden, i tillegg til økt slitasje på veiene.

- Mønstrene i piggfrie vinterdekk er slik at de har lett for å fange inn småstein og grus, og så kaste dem ut igjen, hevder teknisk leder i Hurtigruta Carglass, Åge Tangen.

SKJÆRES AV: Marius Bakkelund i arbeid med å skjære ut frontruten. To mann gjør jobben på under ti minutter. FOTO: Geir Svardal=

SKJÆRES AV: Marius Bakkelund i arbeid med å skjære ut frontruten. To mann gjør jobben på en times tid. FOTO: Geir Svardal

JOBBE GJORT: Ruta er skåret ut - Fred Espeland kan fjerne den og hente en ny, som hurtig limes på. FOTO: Geir Svardal=

JOBBEN GJORT: Ruta er skåret ut - Fred Espeland kan fjerne den og hente en ny, som hurtig limes på. FOTO: Geir Svardal

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!