En perfekt norgesbil

- Nå har bilen endelig fått den kraftpakken den fortjener - og trenger! var vår aller første kommentar da vi kjørte Subarus dieselmotor for første gang. Da vi fikk bilen inn i redaksjonen, så flere kunne kjøre den på varierte veier, ble inntrykket forsterket.

Den ga så god smak i munnen at det føltes helt naturlig at Outback med diesel skulle være motorredaksjonens innleide arbeidshest.

Outback er en velkjent bil for oss. Den har alltid vært en trivelig bil å kjøre, men med 2,5-liters bensinmotor er den både tørst og kostbar, og relativt slapp (Les test av den her). Med treliter begynner ting å gå unna, men det gjør pengene og bensinen også.

Kombinert med et ikke altfor spenstig interiør, har Outback - på tross av bilens mange gode sider - vært en bil for de få.

Les også: Alle våre Subaru-tester

Gammelt, godt patent

Helt til Subaru, etter ørten års utvikling, lovnader og utsettelser, endelig fikk ferdig sin splitter nye dieselmotor - den første diesel-boxeren i personbiler noensinne. En særegen konstruksjon, der de har brukt den samme grunntanken som for sine mangeårige, firesylindrete bensinmotorer: en boxer. Denne motorkonstruksjonen ble for øvrig patentert av Karl Benz allerede i 1896.

En boxermotor har noen store fordeler. Det at sylindrene ligger, gjør at tyngdepunktet holdes lavt. Motoren blir riktignok bred, men så lenge man har plass til den, spiller jo det ingen trille. Og kanskje enda viktigere: Siden sylindrene ligger i samme plan, har en stempelbevegelse på den ene siden hele tiden en tilsvarende, motsatt bevegelse på den andre siden av sentrum.

Med andre ord utlikner en boxermotor sine egne vibrasjoner, og er dermed naturlig balansert og trenger verken balanseaksler eller motvekter på veiva.

Det merkes. For en mer vibrasjonsfri, firesylindret dieselmotor kjenner ikke vi til. Gangen er svært jevn, både på lave, middels og høye turtall. Og det at motoren ligger så lavt i bilen, bidrar til å gi Outback svært hyggelige kjøreegenskaper.

Les også: Våre vinterfavoritter - tester av alle kompakt-SUV-er

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Trygg, velkjørende og leken

For bilen kjører godt. På tross av relativt høy bakkeklaring, holder den godt følge med veien, enten den går rett fram eller svinger på seg. Den nøytrale oppførselen - kombinert med et understellsoppsett som klarer å holde karosseriet i sjakk og hjulene på bakken på en imponerende god måte - gjør bilen både komfortabel på fin og dårlig vei, og samtidig både leken og kjøreglad om det er det du ser etter.

Grei styrefølelse bidrar også til å gjøre den både trygg, forutsigbar - og morsom. Dessuten gir firehjulstrekksystemet fordeler også på våt asfalt, på grusveier; og ikke minst har vi tidligere erfart hvor godt Subarus system fungerer på vinterføre.

Ergonomien og komforten i den forholdsvis enkelt utstyrte bilen får også skryt:

- Sittestillingen er blant de bedre jeg har kjent i noe japansk noen gang, spesielt med tanke på at setene ikke er påkostet eller forseggjorte, sier kollega Andreas. - Ellers er bilen den beste jeg har kjørt på dårlige hytteveier. Forbausende lite humper, dumper og telehiv forplanter seg inn i kupéen. Den flyter rett og slett "over" drittveier som en drøm, fortsetter biltesteren vår.

Dette er det flere som nevner, samtidig som redaktør Bjørnsen kommenterer at den riktignok er en smule mindre presis i oppførselen enn den lavere søsteren Legacy, og at understellet har en litt stump oppførsel over brå ujevnheter. Særlig når bilen kjøres med lite last om bord. Dette kan oppleves som ugreit når man kjører alene, og møter en hump midt i svingen.