I dag synes vi hekkaggregat med drev er den mest naturlige ting i båtverden. Men det har ikke alltid vært slik, og det tok tid før ideen fikk den nødvendige støtte og oppfølging.

En smart amerikaner med navn Jim Wynne, båtentusiast og ingeniør, fikk på slutten av 50-tallet en idé som gjorde det mulig å bruke bilmotorer i båter. Ideen, som gikk ut på å hekte et utenbordslignende drev på en innenbordsmotor, ble ikke tatt godt imot av den amerikanske bransjen, men Wynne nektet å gi slipp på tanken.

Etter et par år med testing hjemme i garasjen dro Wynne i 1958 til Europa for å vise fram sitt produkt. Noe han gjorde med hell. Han møtte nemlig på Harald Wiklund, sjef for Volvo Penta gjennom 28 år, regnet som en legende i miljøet.

Wiklund fikk straks øynene opp for prosjektet og etter to dager var kontrakten signert. Sensommeren og høsten gikk med til et intensivt testarbeid, og rett før jul 1958 ble det første drevet satt sammen og kjørt på i testtank. Prototypen var født.

Les også:

D6-350DPR/vit 004

Stor suksess

Det nye drevet ble pakket og sendt av gårde til den store båtutstillingen i New York, der suksessen ikke lot vente på seg. Aquamaticdrevet ble fort populært og gjorde det godt også i racing, der det viste mange fordeler kontra vanlig akseldrift. At plastbåter økte voldsomt i popularitet på 60-tallet var heller ingen ulempe, for drevet passet godt på hurtiggående sportsbåter med dypt V-skrog.

I 1977 presenterte Volvo Penta sin klassiske MD40 dieselmotor, og for første gang fikk man se en dieselmotor kombinert med drev. En kombinasjon som Volvo Penta har vært en av de ledende aktørene på fram til i dag.

I 1982 introduserte Volvo Penta siste tilskudd på Aquamatic-stammen. Duoprop hadde med sine doble motroterende propeller bedre tak i vannet, noe som igjen ga bedre stabilitet, styring og ikke minst prestasjoner.

Aquamatic finnes den dag i dag, selvfølgelig videreutviklet gjennom årene på markedet. Det kalles DPH og kan kombineres med en rekke av Volvo Pentas bensin- og dieselmotorer.

Les også:

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!